Norge

Fra mandag får kommunene plikt til å sikre et bedre samarbeide rundt barn. Og det innføres noe helt nytt: Barnekoordinator.

To statsråder har tro på at plikt og lovfestede rettigheter skal føre til bedre samarbeid rundt barn ute i kommunene.

– Nå blir det krav til at hver kommune skal kunne tilby en egen barnekoordinator til familier og barn som oppfyller vilkårene for dette, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Samarbeidet mellom barnehager, skoler, barnevern, Nav, helse- og sosialtjenester skal bli bedre. Det lover kunnskapsministeren og barne- og familieministeren. Fra mandag 1. august trer nye lovendringer i kraft.

– I dag er det ikke alltid klart hvem som skal samordne. I praksis ender ofte familien opp med koordineringsjobben. Slik kan vi ikke ha det, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

– Nå gjør vi en rekke lovendringer som samlet kan få stor kraft til å endre praksis. Kommunene har nå fått en tydelig plikt til å avklare hvilken tjeneste som skal samordne tilbudet, sier hun.

Brenna mener dette vil gjøre muligheten til ansvarspulverisering mindre.

– På høy tid

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) påpeker at de nye samarbeidsavtalene mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten også skal gjelde for sårbare barn og unge.

– Dette er på høy tid. Det skal bidra til at barn får et koordinert og helhetlig tjenestetilbud på tvers av nivåer i helsetjenesten, sier hun.

I serien «Barna Norge svikter» har Aftenposten nylig vist at svært mange alvorlig psykisk syke barn havner i barnevernet. Der får de ikke den hjelpen de trenger.

Toppe sier at lovendringene også er et viktig steg for å utvikle barnevernstjenesten.

– Slik kan vi komme tidligere inn for å kunne gi psykisk helsehjelp til barn i barnevernet, for eksempel.

– Det er viktig at kommunene tar ansvar for å skape en kultur for samarbeid, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Statsforvalterne skal kontrollere

– Er de 14 lovendringene nok til at dette faktisk bli fulgt opp i kommunene?

– Til forskjell fra tidligere, er ikke dette bare en oppfordring til samarbeid. Det er en plikt, sier Brenna.

Til høsten kommer en ny felles veileder om samarbeid på tvers av velferdstjenestene.

Toppe påpeker at de samtidig har gitt statsforvalterne nye hjemler for tilsyn og oppfølging på tvers av sektorer.

– Da kan det faktisk bli kontrollert at offentlige instanser jobber sammen for barn og unge i tråd med de nye pliktbestemmelsene.

Mandag trer også en ny forskrift om individuell plan i verk. Det er et verktøy for samarbeid mellom tjenester og med mottager av tjenester. Den nye forskriften er felles for helse- og omsorgstjenestene, arbeids- og velferdstjenestene og barnevernstjenesten.

– Jeg vet at individuell plan ikke har vært fulgt opp godt nok tidligere, sier Toppe.

– Men barn og unge får nå lovfestet rett til individuell plan. Det betyr at de kan klage hvis kommunen ikke tilbyr dem det.

Kartet viser mylderet av personer og funksjoner familier må forholde seg til når man har et barn med funksjonshemning.

KS: – Langt fra alle kommuner vil ha råd

Det innføres en rett til egen barnekoordinator. Det vil gjøre det lettere for familier som venter eller har barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne.

Barnekoordinatoren skal blant annet sørge for å koordinere tjenestetilbudene og passe på at
kommunen tar ansvaret for oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet.

KS, Kommunesektorens organisasjon, var i sitt høringssvar imot å innføre barnekoordinator.

– Blant lovendringene som trer i kraft nå, er det én reell, ny oppgave – og det er retten til barnekoordinator. Det sier områdedirektør Helge Eide i KS.

– Kommer kommunene til å følge opp regjeringens tydeliggjøring av plikten til å samordne tjenestetilbudet rundt barn?

– Kommunene gjør det de kan innenfor rammene sine. Men også på dette feltet er det en viss diskrepans mellom brukernes forventninger og de økonomiske rammebetingelsene hos kommunene, sier han.

– Vi har 356 store og små kommuner i landet. Det sier seg selv at langt fra alle vil ha råd til å opprette en ny stilling som barnekoordinator når de 100 nye millionene skal fordeles på alle kommunene, sier han.

FFO: – Etterlengtet

– Vi er glad for at familier med alvorlig syke eller funksjonshemmede barn nå får en individuell rett til barnekoordinator, sier Berit Therese Larsen. Hun er interessepolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

– Det er i høyeste grad etterlengtet. Mange familier har måttet koordinere mylderet av tjenester fra ulike instanser selv. Dét er ofte en større belastning enn å ha et barn med funksjonshemning, sier hun.

Det er viktig at tjenestene som skal koordineres, må være velfungerende. Ellers er det ikke mye vits i å ha en barnekoordinator, sier Berit Therese Larsen, FFO.

– Det er også vanskelig å ha oversikt over hva man har krav på.

Kommunene har hatt en plikt til å ha en koordinator siden 2000. Men ifølge Larsen har det fungert veldig varierende.

– Vi er veldig spent på hvordan den nye rettigheten blir fulgt opp i kommunene.

Hun har merket seg at større kommune er allerede har utlyst stilling som barnekoordinator. Men at de er på plass fra mandag av, har hun liten tro på, enda kommunene har hatt god tid på seg.

Larsen har også sett at mindre kommuner legger flere andre funksjoner inn i rollen som barnekoordinator i utlysningsteksten.

– Da spørs det hvor mye tid det blir igjen til å koordinere og skaffe hjelp til familiene, sier hun.

  1. Les også

    «De visste ikke hva de skulle gjøre med en som meg»

  2. Les også

    Døden i barnevernet

  3. Les også

    «Alle så barnet vårt gå til grunne»

  4. Les også

    Åtte av ti barnevernsansatte: Møter barn som ikke får den helsehjelpen de trenger

  5. Les også

    Nye barn i barnevernet skal få kartlagt helsen sin. Men det tar flere år før tilbudet er på plass for alle.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    KOMMENTAR
    Publisert:

    En 90 minutters kraftanstrengelse

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5