Norge

17 høyst ulike personer skal sette kurs for fremtidens forsvar og norsk sikkerhet

Hvordan skal Norge ivareta egen sikkerhet? Et nytt utvalg skal gi regjeringen og Forsvaret svar.

Forrige gang Norge opprettet en forsvarskommisjon var i 1990, da Sovjetunionen var i ferd med å bryte sammen. Nå er det igjen økt spenning rundt Norges sikkerhetssituasjon. En ny kommisjon skal stake ut en ny kurs.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Det er ikke småtterier regjeringens nye utvalg skal ta seg av. 17 personer med høyst ulik kompetanse, de fleste til daglig i sivile roller, skal i løpet av ett år gi svar på dette:

  • Hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg kan Norge ta frem mot 2030 og 2040?
  • Hva byr staten og samfunnet sammen på av motstandskraft i 2021?
  • Hvordan bør Forsvaret organiseres?
  • Hvordan kan samspillet mellom sivilsamfunnet og Forsvaret utvikles?

I tillegg skal Forsvarskommisjonen av 2021 bidra til offentlig debatt.

Ved første øyekast gir listen over medlemmene av kommisjonen, med sine nøkterne stikkord, inntrykk av en litt tilfeldig forsamling.

Et nærmere blikk på bakgrunnen deres forteller imidlertid om massiv kompetanse.

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) sier det er helt bevisst at mange med ulike ståsteder har fått plass i den nye forsvarskommisjonen.

Og at arbeid med forsvar kan vekke interesse for denne delen av samfunnet.

Da Jens Stoltenberg var med

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) minner om at Jens Stoltenberg var med i den forrige forsvarskommisjonen, i 1990. Den gang var dagens Nato-sjef absolutt ikke kjent for noen spesiell interesse for forsvar.

– Vi har hentet inn folk med ulikt politisk ståsted, og med ulik kompetanse. Forsvarspolitikk står seg på at det er bredest mulig enighet om den, sier Enoksen.

Hva angår tung sikkerhetspolitisk kompetanse trekker han frem:

  • Kristin Ven Bruusgaard, ekspert på russisk militær doktrine.
  • Øystein Tunsjø, ifølge Enoksen en av verdens ledende på forholdet mellom Kina og USA.
  • Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat med stor ekspertise på trusler som rammer også sivile deler av samfunnet.
  • Silvija Seres, professor i matematikk og medlem av Natos nye «høynivågruppe» for teknologi.

– Tanken bak valget av medlemmer er at de skal bryne seg på hverandre. Men de kan også hente inn annen ekspertise underveis i arbeidet, om de skulle ønske det, sier Enoksen.

Han sier at ett år og tre måneder til arbeidet er kort tid.

– Arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret begynner om halvannet år. Kommisjonens rapport skal legge grunnlag, sier Enoksen.

Forsvarssjef vil ha bred politisk enighet

Også forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener det er en styrke at det er folk med så ulik kompetanse i kommisjonen.

– Vi er det Nato-landet etter USA som bruker mest på forsvar pr. innbygger. Da er det avgjørende at pengene brukes på en måte som gir størst effekt for landets samlede forsvarsevne. Jo større politisk enighet det er bak retningen for Forsvaret, jo bedre er det. Det er også flere her som kjenner Forsvaret godt, sier Kristoffersen.

Gir legitimitet til store endringer

Rolf Tamnes er en nestor i Norge på analyser av forsvar og sikkerhetspolitikk. Han erkjenner at det nok kan diskuteres hva man oppnår med å la et utvalg med så liten forsvarstilknytning legge en ny kurs.

– Men tilsammen gir kompetansen de har en merverdi. Vi blir et alternativ til et utvalg med smalere militær kompetanse, sier Tamnes.

Han ser også en annen effekt.

– Utvalget fra 2000 ga i praksis en legitimitet til endringer av et forsvar som den gang var i krise. Om konklusjonen også denne gang blir at det er behov for betydelige reformer, er det viktig med bred, sivil forankring. Det kan vi bidra til. sier Tamnes.

Tradisjon siden 1891

Norge har en lang tradisjon for forsvarskommisjoner. Her er kan du lese om hva de har drevet med fra 1891 til 1990.

Etter annen verdenskrig, i 1946, 1974 og 1990, har innslaget av sivile blitt stadig større.

Det har også vært flere lignende utvalg i sving, kalt forsvarspolitiske utvalg. Også her har sivile dominert.

I 1990 var bakteppet at Sovjetunionen var i ferd med å bryte sammen.

I 2000, da Rolf Tamnes også var med, handlet det om Forsvarets rolle og oppgaver i den sikkerhetspolitiske utviklingen.

– I dag er sikkerhetssituasjonen en annen med økt spenning og stormaktsrivalisering og et mindre tydelig skille mellom fred, krise og krig, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Det er en oppfatning kommisjonsleder Knut Storberget deler.

Åpne debattmøter og egen podkast

– Vi står overfor et trusselbilde som har realisme i seg, sier Knut Storberget.

I går ble han og kommisjonen briefet om Norges sikkerhetssituasjon.

– Vår statssikkerhet og samfunnssikkerhet er under press. Med situasjonen i Europa, stormaktsrivalisering og ikke minst digitale trusler, sier han.

Storberget er klar på at kommisjonen skal delta i debatter om temaene den ser på underveis i arbeidet. De kommer selv til å arrangere åpne debattmøter, og sannsynligvis starte en egen podkast.

Les mer om

  1. Sikkerhetspolitikk
  2. Forsvaret