Norge

Det Tredje Rikes fall

DE tyske hærstyrker stod ikke rygg mot rygg over Berlins ruiner da Hitler-Tyskland kapitulerte i 1945. Så sent som 7. mars samme år var de allierte bare kommet frem til Rhinen.

  • Beck Peter

Flere steder holdt tyskerne stillingen utenfor grensene til "das Vaterland" , og enkelte steder var store tyske hærstyrker fullstendig intakte på kapitulasjonsdagen, understreker førsteamanuensis Helge Pharo ved Historisk institutt på Blindern.

. På sydfronten, i Italia, fortsatte tyskerne kampene helt frem til den sentrale kapitulasjonen. Tyskerne hadde tatt med seg Mussolini, og trakk seg nordover, hvor de til slutt bet seg fast i Nord-Italia. Der kapitulerte de den 2. mai 1945. Ja, selv korridoren og forbindelseslinjen gjennom Østerrike var stort sett under tysk kontroll til siste slutt. I Østerrike hadde jo Hitler tenkt å trekke seg tilbake til sitt siste gjemmested.

. Første halvår av 1943 var tyskerne allerede jaget ut av Nord-Afrika, men på østfronten prøvde de desperat å snu krigslykken. Sommeren 1943 satte de inn en ny offensiv, men denne ble slått tilbake av en russisk mot offensiv. Tyskerne prøvde ytterligere en offensiv, men heller ikke denne lyktes. Gradvis ble de tyske styrker skjøvet ut av Russland, men stod på russisk jord helt til utgangen av 1943. Først i 1944 var de ute, og sommeren samme år var tyskerne skjøvet inn i det som er dagens Polen. I 1944 trengte russiske styrker inn i Romania, efter et Sovjetvennlig statskupp der, og samtidig gikk russerne inn i Bulgaria, til tross for at Bulgaria ikke hadde ført krig mot russerne, men bare mot Vestmaktene. Samtidig med den russiske offensiven, startet den koordinerte landgangen i Normandie.

I Hellas og Jugoslavia ga tyskerne opp allerede i 1944, efter sterk innsats fra partisanene der, men på vestfronten satte tyskerne inn en motoffensiv som stanset de allierte ved Ardennene til årsskiftet 1944-45. Det var ved samme årsskifte at russerne igjen satte seg i bevegelse, efter lenge å ha stanset opp utenfor Warszawa, og de rullet hurtig inn i Tyskland. Ennå stod tyskerne i Ungarn (til 13. februar) , Tsjekkoslovakia, Østerrike (13. april erobret russerne Wien) , Italia, Danmark og Norge. Da admiral Karl Dönitz kapitulerte sentralt på vegne av samtlige tyske styrker den 6. mai, hadde allerede den lokale kommandant på vestfronten kapitulert dagen før i Reims i Øst-Frankrike. Det var faktisk ikke Dönitz selv som underskrev de sentrale kapitulasjonsdokumentene, han befant seg da i Lübeck.

Praha var f. eks under tysk kontroll på kapitulasjondagen, og russerne kom ikke tsjekkerne til unnsetning før 9. mai, mens Festung Norwegens 350.000 mann var nærmest uberørt av Tysklands øvrige knall og fall. Berlin var forresten allerede erobret da kapitulasjonen omsider kom.

. Tyskerne visste eller ante nok at de var slått allerede sommeren 1943, da de ble slått av russerne ved Kursk og russerne satte inn sitt motangrep. Men lojalitetseden til Hitler opprettholdt disiplinen blant de tyske soldatene forbausende lenge. Selv om enkelte av de siste Führerordrer ble sabotert, som at Paris skulle brennes og at den brente jords taktikk skulle gjennomføres i Tyskland. Forøvrig er det kanskje få som kjenner til at tyskerne satte seg fast i to små lommer i Normandie helt til kapitulasjonsdagen kom. Det var to mindre, godt befestede flåtebaser ved utløpet av elven Loire.

Les også

  1. Festung Norwegen: Kamp eller kapitulasjon?

  2. Siste dag på Grini

  3. Frigjøringssymbol i knickers og selbustrømper

  4. Skjebnedag også for taperne

  5. Hans Majestet har den glede...

  6. Den lille mann og krigsheltene

  7. Hånens skarpe skudd

  8. Førstemann hjem med fly

  9. Spennende fredsdager for Regjeringen

  10. Kongen samlet hele Norge

  11. Malurt i gledens beger

  12. Kan det skje igjen?

  13. Dyp respekt for Sovjets kamp

  14. 47 radioagenter i 45

  15. Livsfarlig hemmelig tjeneste

  16. Gutta fra skauen

  17. Betagende hjemkomst til land i fred