Trusler og trakassering mot politikere øker. Frp-politikere er mest utsatt.

Det er en svært negativ utvikling i alvorlige trusler og trakassering mot politikere, viser en fersk undersøkelse gjort på oppdrag fra PST.

Politihøgskolen har kartlagt rikspolitikeres erfaringer med trusler og trakassering på oppdrag fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Stadig flere opplever alvorlige hendelser, viser undersøkelsen. Dette er som oftest trusler eller skadeverk, men kan også være fysiske angrep.

Andelen politikere som rapporterer om dette, har økt fra 36 prosent i 2013 til 46 prosent i 2021.

Det er spesielt trusler om å skade politikerne selv eller personer nær dem som øker.

Bare rundt halvparten av stortingsrepresentantene og statsrådene har svart på undersøkelsen.

– Likevel er det grunn til å tro at økningen i alvorlige trusler er reell, skriver de.

– Ender med å trekke seg unna

Inkluderer man de litt mindre alvorlige hendelsene, har det store flertallet negative erfaringer. Dette kan være telefonoppringninger eller at noen har sendt plagsomme meldinger i sosiale medier.

87 prosent av politikerne i Stortinget og regjeringen har opplevd uønskede hendelser. De som er mest synlige og profilert, er mest utsatt.

– Dette er et demokratisk problem. Det gjør at en del som kan tenke seg å engasjere seg i politikken, trekker seg, fordi det er for store kostnader med å delta, sa professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen da han presenterte funnene torsdag formiddag.

Han peker på at flere politikere svarer at de styrer unna bestemte temaer. Flere sier de blir engstelige for seg og nærstående. Bjørgo spør seg om dette kan gjøre at politikken blir for de mest tykkhudede.

Bjørgo understreker at politiet alene ikke kan løse problemet. Politiske institusjoner og samfunnet for øvrig må ta utviklingen på alvor.

– Dette gjelder ikke bare politikere, men også andre som ytrer seg i det offentlige ordskiftet. De ender med å trekke seg unna, og det er et problem vi må gjøre noe med.

Frp-politikere mest utsatt

Det er politikere fra Fremskrittspartiet som oppgir flest ubehagelige hendelser. Slik har det vært over tid.

Miljøpartiet De Grønne følger etter, der 92 prosent oppgir det samme.

Frp-politikerne rapporterer også flest alvorlige hendelser. 62 prosent oppgir å ha opplevd hendelser som kommer inn under dette.

Foreldrene fikk stygge brev

Frp-leder Sylvi Listhaug tror hets og trusler skremmer folk bort fra debatten.

Hun har selv opplevd mye hets og sier det meste av grusomme ord er blitt brukt.

– Jeg greier godt å stå i dette. Men jeg synes det er grusomt når familien min angripes. Barna mine er blitt kalt stygge ting, og da jeg skulle ha barn i 2017, kom det svært stygge kommentarer om dette. Foreldrene mine har fått stygge brev, meldinger på natten og telefoner som rett og slett er helt forkastelige, sier Listhaug.

Hun sier dette er det verste med å være politiker.

– Jeg er sikker på hets gjør at mange ikke orker mer, og at norsk politikk og samfunnsdebatt har mistet mange stemmer fordi man ikke orker belastningen med å delta. Jeg er spesielt bekymret for de unge, sier Listhaug.

Dette kan trigge hendelser

– Man kan på mange måter si at ytringsfriheten er blitt ytringsfrihetens største fiende, sier sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, Hans Sverre Sjøvold til Aftenposten.

Han sier PST ønsker kunnskap om fenomenet og vil bidra til debatt. Hendelser og ytringer er imidlertid noe som må løses i andre spor enn hos politiet, mener han.

Den fremste arenaen for flere trusler, er sosiale medier. Facebook og Twitter slår ned på flere løgnaktige innlegg, men klarer ikke dekke over alt, sier professor Tore Bjørgo.

– Trusler i sosiale medier øker kraftig fra 2017 til 2021. Man skulle tro folk hadde blitt bedre oppdratt i løpet av den tiden?

– Det ser ikke sånn ut. Sosiale medier er tatt i bruk av flere mennesker og politikere.

Hva slags saker trigger trusler og uønskede hendelser? Konflikt med myndighetene er ofte et utgangspunkt.

– Dette ser vi bedre i undersøkelser hos lokalpolitikere. Det kan være skolenedleggelser, bompenger, ulv og vindmøller, sier Bjørgo.

Det som virker smått fra utsiden, kan virke stort for den enkelte.

– Vi har eksempler på at en stortingspolitiker fra Høyre og sønnen hans ble alvorlig truet på grunn av en skolenedleggelse.

Kvinner ikke mer utsatt

Forskerne skriver at de i sine data ikke finner støtte for at kvinnelige politikere er spesielt utsatt for netthets.

Kvinner under 30 år topper imidlertid statistikken for dem som er mest utsatt for trusler, hatytringer og plagsomme henvendelser, sammen med menn i 30- og 40-årene.