Forbrukerrådet vant over DNB i tidenes største søksmål
Forbrukerrådet vant frem i gruppesøksmålet mot DNB: – Bankens høye gebyrer har spist opp for mye av kundens sparepenger, sier rådets direktør.
Borgarting lagmannsrett har kommet frem til at DNBs forvaltning av aksjefond var mangelfull i årene 2010–2014.
For et drøyt år siden tapte Forbrukerrådet samme sak i Oslo tingrett.
Må ut med 340–350 millioner kroner
Gruppesøksmålet er det største i norgeshistorien og omfattet 180.000 kunder. Disse krevde tilbake deler av honoraret de hadde betalt til DNB.
Påstanden fra Forbrukerrådet var at kundene ikke hadde fått det de betalte for. De betalte DNB for å drive aktiv og antatt smart forvaltning med sjanse til å gjør det bedre enn børsene.
Budskapet i søksmålet var at DNB heller har drevet passiv forvaltning der avkastningen følger utviklingen på børsen. Kundene hadde betalt for noe de ikke fikk.
- Her kan du lese dommen fra Borgarting lagmannsrett.
Venter bedre disiplin
Ifølge Forbrukerrådet innebærer dommen at DNB må ut med anslagsvis 340–350 millioner kroner til de saksøkende kundene. Dette er kundenes tap gjennom overprisen de har betalt.
Dette er i gjennomnitt rundt 1900 kroner pr. fondskunde.
Regningen for sparerne ble mer enn dobbelt så høy som den burde ha vært, mener Forbrukerrådet.
– Bankens høye gebyrer har spist opp for mye av kundens sparepenger. Vi tar det for gitt at dommen vil disiplinere finansbransjen til i større grad å sette kundenes behov foran egen vinning, sier direktør i Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket i en pressemelding.
Må betale et prisavslag
Borgarting lagmannsrett dømmer banken til å betale hvert gruppemedlem 0,8 prosent av vedkommendes andel fra 2010 til 2014. Dommerne skriver at «den mangelfulle innsatsen» fra DNB gir fondskundene rett til prisavslag på 0,8 prosent.
I tillegg er DNB dømt til å betale et beløp tilsvarende den faktiske avkastningen dette prisavslaget ville ha gitt i denne perioden.
DNB må også betale sakskostnader på omtrent 14,2 millioner kroner. Under saken i lagmannsretten avviste DNB kravet fullstendig
Mer aktivitet kunne gitt tap
DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld skriver i en e-post til Aftenposten at DNB «naturligvis» ikke er enig i dommen.
DNB mener kundene har fått det de ble lovet. Banken mener det kunne vært dårlig for kunden om de hadde tatt mer risiko ved å drive mer aktiv forvaltning av i de aktuelle fondene.
«Høyere risiko ville ikke nødvendigvis gitt kundene bedre avkastning, tvert i mot kunne det redusert avkastningen», skriver han.
DNB «synes aldri det er ålreit å møte kunder i retten», men ville likevel ha en rettslig avklaring av saken.
DNB har satt ned prisene etterpå
Blyverket poengterer i pressemeldingen at Forbrukerrådet allerede har sett «positive endringer i fondsbransjen», siden saken første ble satt i gang.
– DNB har allerede satt ned prisene på sine fond, og resten av bransjen må følge etter for å holde seg relevant for kundene. Vi tror søksmålet har hatt en oppdragende effekt, og er veldig glad for å se at fondsbransjen beveger seg i en mer forbrukervennlig retning, sier hun.
Gode børser 2010–2014
Westerveld peker på at fondskundene har tjent godt på gode børser i de aktuelle årene. Mange har i tillegg fått ekstra avkastning fra DNBs forvaltere, slik de har hatt forhåpninger om.
«De aller fleste som har spart i disse fondene har tjent penger, enten de har vært inne i kortere eller lengre tidsperioder. Mange har også fått en høyere avkastning enn indeksen. For femårsperioden som Forbrukerrådet kritiserer viser fasiten en avkastning på 44 prosent», skriver han i e-posten.
