Norge

En CO₂-avgift på kjøtt vil gjøre biffen 18 kr dyrere per kilo. Men avgiften kan bli betalt tilbake til oss alle.

CO₂-avgiftene må økes kraftig for at de skal ha effekt. Men pengene som kreves inn, skal betales tilbake til deg og meg.

Biff må bli dyrere for at vi skal nå klimamålet, mener Civita-forsker. Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Samfunnsøkonom Haakon Riekeles mener politikerne i Norge snarest bør gjøre det FNs klimapanel har bedt om: Kraftig økning av avgiftene for å presse frem store utslippskutt.

– Dette må til for å oppfylle målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Økt avgifter vil raskt gi resultater og det er et lett tiltak å gjennomføre, sier Riekeles, som arbeider i den liberale tankesmien Civita. Han er også nestleder i Oslo Venstre.

I dag betaler vi omtrent 500 kroner i avgifter for hvert tonn CO₂ vi slipper ut. Riekeles vil øke nivået til 1250 kroner, altså en økning på 150 prosent. Han vil også ha avgift på utslipp som i dag er unntatt. Det betyr CO₂-avgift også på kjøtt, innenlands fly og skip. Kort sagt alt som slipper ut klimagasser.

Haakon Riekeles mener CO₂-avgifter er svært effektivt for å nå klimamålene. Men de må være høye nok. Det er de ikke i dag. Foto: Olav Olsen

CO₂-avgifter i kjøttdisken vil straffe okse- og lammekjøtt mest fordi kveg og sau slipper ut mye av klimagassen metan. Kyllinger og gris slipper ut mye mindre.

Hvis Stortinget følger hans råd, vil det betyr 18 kroner i klimaavgift for hver kilo biff, 17 kroner for lammekjøtt, 4 kroner for svinekjøtt og bare 2,50 kroner for hver kilo kyllingkjøtt.

Kjøtt fra okse og lam vil få de høyeste avgiftene dersom kjøttspisere skal begynne å betale for de utslippene matproduksjonen gir. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

30 år med avgifter – liten effekt

Det er 30 år siden de første miljøavgiftene dukket opp i Norge. De ble kalt økonomiske virkemidler, og skulle få folk til å velge miljøvennlig og forurense mindre. Frivillig.

Nesten alle politikere var enige. Gulrot er bedre enn pisk! CO₂-avgift for oljeutvinning har hatt stor effekt. Norsk oljeutvinning har verdens laveste utslipp. Men for privat forbruk har avgiften hatt begrenset betydning. Med en bensinpris på 15–16 kroner literen er det ikke mange som lar bilen stå på grunn av en CO₂-avgift på under en krone per liter.

– Har avgiftene til nå vært for lave til at de har hatt god nok effekt?

– Ja. De har vært så lave at de har spilt liten rolle for folks forbruk. Det må smerte litt for å ha effekt. Dessuten må alle utslipp avgiftsbelegges. Unntak gjør at effekten avtar, sier han.

Les også

En tredjedel av utslippene kommer fra matproduksjon. Etterpå kaster vi 25–30 prosent av maten.

Vil gi store CO₂-kutt raskt

Haakon Riekeles har regnet ut at avgiften meget raskt vil føre til at norske utslipp faller med minst 700.000 tonn i året – hovedsakelig fra vei- og anleggsarbeid.

Utslippene vil falle mer over tid. Det finnes for eksempel elektriske gravemaskiner. Med høy avgift på utslipp vil entreprenøren velge utslippsfrie alternativer neste gang en ny gravemaskin skal kjøpes inn. Men det skjer ikke hvert år.

Foto: Fredrik Olastuen / NTB scanpix

Det nye i samfunnsøkonomens forslag er at han mener staten må betale tilbake nesten alle avgiftene til befolkningen direkte.

– Hvorfor?

– CO₂-avgiften skal ikke bli en inntektskilde for staten. Den skal endre adferd. Mitt forslag er at alle skattebetalere i Norge får tilbake det samme beløpet – uavhengig av hvor mye de har betalt i avgift. De fleste vil få tilbake mye mer enn de har betalt, mens noen vil betale mye mer enn de får. Gjennomsnittsborgeren vil komme bedre ut, og spesielt de med lavt forbruk rett og slett fordi de har lavest utslipp, sier han.

Han tror motstanden mot økt avgift dermed vil forsvinne. Jo indre du slipper ut, jo mindre betaler du i avgift og jo mer sitter du igjen med når staten utbetaler årets CO₂-sum til hver enkelt.

– Vil utslippskutt fra en dobling av avgiftene komme på toppen av alle andre klimatiltak?

– Hovedsakelig vil det komme på toppen, altså være en ekstragevinst. Klimavennlig teknologi er ikke nok for å nå klimamålene. Vi må også raskest mulig erstatte den gamle teknologien, og legge om forbruksvanene, sier han.

Han mener Storbritannia er et godt eksempel, mens Tyskland ikke har lykkes like godt. Tyskernes har investert massivt i solenergi i sin «energirevolusjon», men likevel beholdt kullkraftverkene fordi de heller ikke vil ha atomkraft. Britene har gjort CO₂-utslipp svært kostbart og dermed fjernet kullkraftverkene. Landets utslipp har sunket med 59 prosent siden 1990. Tyskland står på stedet hvil.

Mesteparten av CO₂-avgiften skal betales tilbake. Alle nordmenn bør få tilbake like mye. De fleste vil da få mer enn de har betalt i avgift, mens de verste forurenserne får mindre. Da vil de forsøke å kutte utslippene, mener samfunnsforsker. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

– Er det mulig å klare CO₂-forpliktelsene uten en massiv avgiftsøkning?

– Jeg tror ikke det. Hvis målene skal tas på alvor, må staten direkte og indirekte ta betalt for alle utslipp. Det er langt mer effektivt enn å bare regulere. Hvis staten skulle betale for alle tiltak vil omleggingen gå mye saktere og det blir svært dyrt. Uten et høyt avgiftsnivå vil vi lure oss selv, og aldri klare å kutte utslippene så mye som vi har vedtatt, sier han.

– Det er 30 år siden de første CO₂-avgiftene kom. De har hatt liten effekt. Har politikerne vært for feige?

– Ja. De har vært fornøyd med at vi har hatt avgifter, men de har knapt sjekket effekten av dem. De har ikke våget å diskutere nivået. Det må de gjør nå. Og det må skje raskt, sier samfunnsøkonom Riekeles.

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Klimautslipp
  3. Civita
  4. FNs klimapanel
  5. Fornybar energi
  6. Kjøtt