Norge

Lastebilsjåføren meldte om akutt stans på motorveien. Innen nødetatene kom frem, var to personer døde.

Vogntoget ble stående midt på E18 etter at det oppsto brudd i en bremseslange, som viste seg ikke å være godkjent. Nå skal samtlige aktører i veitrafikken se på rutinene sine.

Slik så det ut 250 meter fra ulykkesstedet to dager etter ulykken fant sted. Feil ved en bremseslange gjorde at vogntoget ble stående fast midt på E18 i Asker. Statens havarikommisjon

  • Gina Grieg Riisnæs

13.mai i fjor stoppet et vogntog i midtre kjørefelt på motorveien ved Asker. Kort tid etterpå omkom to mennesker da en personbil kom kjørende i 80 kilometer i timen og kræsjet i tilhengeren.

Vogntogets driftsstans oppsto på grunn av et brudd i bremseslangene mellom bil og tilhenger, ifølge en fersk rapport fra Statens havarikommisjonen (SHT).

– Undersøkelsen viste at slangen var en oljeslange som hadde flere skjøter, og at den ikke var godkjent for trykkluftsystemet, skiver kommisjonen.

Rapporten peker på at både verkstedbransjen og lastebileiere burde ha økt oppmerksomhet på regelmessig kontroll og vedlikehold.

Men lang utrykningstid, mangelfull skilting og utilgjengelige bergingsbiler er også blant faktorene som spilte inn i tragedien.

To personer døde etter å ha kjørt inn i et vogntog som hadde fått stans på E18. Politiet / Statens havarikommisjon

– Uakseptabelt

Geir Mo, administerende direktør i Norsk Lastebileier-Forbund, sier de vil gjøre sin del for å følge opp ved å gi mer informasjon til sine medlemmer.

– Men denne tragiske ulykken må ikke gjøres til et spørsmål om slangeforbindelser eller ikke. Driftsstans på en motorvei kan skje av en rekke grunner og vi vil aldri kunne garantere oss mot at et kjøretøy stopper og ikke lar seg flytte, skriver han i en e-post til Aftenposten.

I rapporten kommer det frem at i tidsperioden mellom driftsstansen og ulykken fant sted kjørte det en bil forbi i sekundet på motorveien, som har fartssone på 90 kilometer i timen. Da vogntoget stanset valgte sjåføren å aktivere nødblink og varsellys på taket av lastebilen og varslet politiets operasjonssentral om behov for bistand.

Deretter ringte han politiet. 20 minutter etterpå var brannvesenet de første med veimyndighet på stedet, sekunder etter at personbilen kræsjet inn vogntoget. I stedet for å bistå med berging, måtte de iverksette umiddelbar livreddende førstehjelp.

– Det er etter min vurdering helt uakseptabelt at et kjøretøy kan bli stående så lenge i midt-feltet på en av våre meste trafikkerte motorveier uten det kommer politi eller veimyndigheter til stedet og kan dirigere trafikken, sier Mo.

Aftenposten har vært i kontakt med Asker og Bærum brann og redning, som ikke ønsker å kommentere rapporten fra Havarikommisjonen eller uttalelsen fra Norsk Lastebileier-Forbund. Politiet ønsker heller ikke å kommentere, og henviser til svar fra Statens vegvesen.

Forbedringspotensiale

Kjøretøyet fikk grønt lys hos EU-kontrollen to uker i forveien uten at feilen i bremseslangene ble avdekket. Rapporten konkluderer med at kontrollen har et «forbedringspotensiale».

– EU-kontrollen er forholdsvis rask og enkel, og omfatter ikke demontering av deler da det ikke er krav pr. nå om å gjøre det. Slangene det er snakk om her blir kontrollert, men det kan være vanskelig å se feilaktige reparasjoner, forklarer seksjonssjef Sigve Olav Austenå i trafikant og kjøretøy-avdelingen til Statens vegvesen.

– Hvorfor blir ikke disse delene demontert og sett grundigere på i kontrollen?

– Kontrollen følger et EU-direktiv, og skal ikke være en komplett tilstandsundersøkelse. Balansen går på hvor nøye man skal gjøre det med henhold til tid og kostnad. Vi kommer til å se på konklusjonene til Havarikommisjonen og se hva vi kan lære og om det er behov for å vurdere retningslinjene, sier han.

Varslet ikke på skilt

Ifølge vitner kjørte bilen inn i vogntoget i rundt 80 kilometer i timen.

Rapporten foreslår at Statens vegvesen bør vurdere å øke bruken av overvåkingskamera og trafikkinformasjon, for å redusere ulykkesrisiko ved driftsstans og andre uforutsette hendelser på høytrafikkerte veier. Avdelingsdirektør i Vegvesenets transport og samfunn-avdeling, Nils Karbø, opplyser at det ikke er kameraovervåkning der ulykken fant sted.

– Vurderte dere å sette opp flere kameraer som følge av Havarikomiteens rapport?

– Det er en fortløpende vurdering vi gjør i samråd med veieier om hvor det er nødvendig å ha den typen overvåkning, så det er naturlig for oss å se på det etter en slik ulykke, svarer han.

Avdelingen styrer også tavler langs veien som informerer trafikanter om eventuelle ulykker. Den nærmeste tavlen fra der ulykken fant sted er i Sandvika - 11 kilometer unna. Personbilen kjørte forbi skiltet før ulykken. Der ble det ikke informert om at et vogntog sto fast lengre frem.

– Hvorfor ble det ikke informert om at et vogntog sto fast midt på motorveien ved det nærmeste skiltet? Var var begrunnelsen for å ikke informere om dette?

– Vurderingen var at det er for langt unna med mye trafikk på og av E18, slik at det ikke ville bli oppfattet som relevant for trafikantene, svarer Karbø.

Etter at ulykken hadde funnet sted kom det varsel på skiltet.

– Burde det ha blitt sendt ut beskjed på dette skiltet tidligere?

– Det er vanskelig å vurdere om det ville hatt påvirkning, så det vil jeg ikke spekulere i.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politiet
  2. Statens vegvesen
  3. E18

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Mange norske tunneler er potensielle brannfeller. Slik kan virtual reality gjøre dem tryggere.

  2. NORGE

    To pågrepet etter knivstikking i Oslo

  3. NORGE

    Politiet etterforsker geitetyveri i Oslo

  4. NORGE

    Ingen pågrepet etter knivstikking i Oslo

  5. NORGE

    Ingen pågrepet etter at apotek ble forsøkt ranet i Asker

  6. NORGE

    Politiet vil gjøre nye vurderinger av om Sian skal få lov til å markere i boligområder