Norge

Kommunene vil ha minstebemanning i barnehager

Aftenposten hadde i november en reportasje fra Kongeskogen barnehage på Bygdøy i Oslo. Da fortalte pedagogisk leder Anna-Lena Gulbrandsen at de ansatte sliter med å rekke alle oppgave sine.

Over 80 prosent av kommunene som har uttalt seg, ønsker å lovfeste hvor mange voksne barnehagene skal ha per barn. - Kravet er unisont, sier Utdanningsforbundet.

  • Jørgen Svarstad

Saken har blitt heftig debattert den siste tiden.

I dag er det ikke tallfestet i barnehageloven hvor mange voksne det skal være i barnehagene. Men januar 2012 foreslo det regjeringsoppnevnte Øie-utvalget å lovfeste at det skal være én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år. I tillegg ville de ha e flere førskolelærere enn dagens lov krever (se faktaboks).

Kunnskapsdepartementet har fått over 250 innlegg fra barnehageansatte på sin blogg om temaet. Kunnskapsdepartementet har fått over 250 innlegg fra barnehageansatte på sin blogg om temaet.

Utdanningsforbundet, som også støtter Øie-utvalgets anbefalinger, har gått gjennom alle høringssvarene som norske kommuner har sendt inn. 93 av 117 kommunestyrer, eller over 80 prosent, støtter Øie-utvalgets anbefaling.

Totalt er det 428 kommuner i Norge. Flertallet av kommunene har altså ikke svart.

KS sier nei

— Jeg synes det er flott at så mange kommuner ønsker at dette sikres gjennom en minstenorm. Det er helt nødvendig for at alle barn og forelde skal få det tilbudet de forventer, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied.

Men samtidig er Kommunenes Fellesforbund (KS), som er kommunens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, mot å lovfeste bemanningskravene.

Les også

«Hverdagen er fylt av skuffelser over hva vi ikke rekker»

— Det er interessant at de ikke er på linje med medlemmene sine, sier Lied.Den beskrivelsen er KS uenig i.

— Det blir litt som å rope i skogen på svar. Alle sier selvsagt ja til flere ansatte i barnehagene hvis de kan få det. Men et viktig premiss er at det må være fullfinansiert fra staten. Det kommunene egentlig sier er at dette ikke må gå utvover andre oppgaver. Statlige satsinger kommer gjerne i konkurranse med kommunenes frie inntekter. Spør du kommunene om de vil ha økte frie inntekter eller om de vil ha direkte øremerkede satsinger, vil de svare unisont at de vil ha de frie inntektene, sier KS-direktør for interessepolitikk Helge Eide.

Må følge med penger

Av de 93 kommunene, stilte 91 seg helt og holdent bak Øie-utvalgets forslag om krav til bemanning, mens to kommuner syntes det var greit med noe færre pedagoger. Flere påpekte at de må følge penger med de nye reglene.

Kommunene som ønsker minstenormer har ordførere fra både Høyre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Les også

SV vil ha statlige krav til bemanning i barnehagene

LO og Fagforbundet og barneombudet er også for, og nylig skrev 17.200 førskolelærere, pedagogikkstudenter og foreldre under på et opprop for å få flere voksne i barnehagene.— Jeg opplever kravet som nokså unisont. Foreldre, fagmiljøet, barneombudet er for, og etter hvert har flere politiske partier fulgt etter. Denne loven må komme nå. Regjeringen kan ikke la være å lytte til så mange kraftige stemmer, sier Lied i Utdanningsforbundet.

Regjeringspartiene må bli enige

Regjeringen skal om kort tid legge frem stortingsmeldingen «Fremtidens barnehage». Det er knyttet spenning til hvorvidt Ap, SV og Sp vil kunne samle seg om et voksenkrav for barnehagene.

SV har allerede flagget at de støtter Øie-utvalgets forslag om minstenormer. I Aps forslag til partiprogram foreslås det en bemanningsnorm innen 2020. Senterpartiet har vært skeptisk, men partiets medlem i familiekomiteen på Stortinget sier nå at hun støtter forslaget.

— Vi er skeptiske til detaljstyring, men jeg har ikke funnet noen annen måte å sikre kvaliteten i barnehagene på. Jeg er også for den bemanningsnormen, sier Olov Grøtting, som understreker at hun ikke kan snakke for hele partiet.

Les også

Protestaksjon mot barnehagekutt i Oslo