Norge

Krigsinnsats gir dårligere beredskap

Tre av Forsvarets helikoptre er fast stasjonert i Afghanistan. Det har konsekvenser for beredskapen her hjemme.

Tre av Forsvarets 18 Bell-helikoptre er stasjonert i Afghanistan. ¿Det er en belastning på systemet, på antallet helikoptre og antall folk, sier Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Bildet er tatt under Jonas Gahr Støres besøk til Afghanistan i 2008. FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Foto: Junge, Heiko

  • Ola Mjaaland Per Anders Johansen

Les også :

Klokken 18.55 – tre og en halv time etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet 22. juli – tok det første av tre klargjorte Bell 412-helikoptre fra Forsvaret av fra Rygge flybase. To timer tidligere hadde politiets første uformelle forespørsel gått til Forsvaret om helikopterstøtte. Mulighetene for slik støtte er trolig mindre nå enn om Norge ikke hadde bidratt i Afghanistan. Tre av våre 18 Bell-helikoptre og personell til disse er stasjonert der. Forsvaret innrømmer at det går på bekostning av beredskapen her hjemme.

– Det er klart det har en konsekvens. Før Afghanistan har Forsvarets helikoptre kunnet gi støtte til ting som nå er blitt nedprioritert, sier major Eystein Kvarving, talsmann for forsvarssjefen. Han nevner støtte til grensevakten og ambulanseberedskap i Indre Troms som eksempler.

– Kan det også ha hatt konsekvenser for beredskapen på Rygge 22. juli?

– Generelt har Afghanistan-oppdraget hatt konsekvenser for helikopteroperasjoner i Norge. Informasjon knyttet til en eventuell beredskap på Bell 412 22. juli er av en slik art at det må vurderes nærmere hva som kan gis av opplysninger, sier Kvarving.

Ståle Ulriksen, avdelingsleder ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt mener ressursene man bruker i Afghanistan har en innvirkning på mulighetene hjemme.

– Så lenge man har helikopter i Afghanistan, er det en belastning på systemet, på antallet helikoptre og antall folk. Helikoptermiljøet i Forsvaret er relativt lite. Det blir vanskeligere å holde en relativt høy beredskap jo færre folk man er. Det gjelder mekanikere, flyvere og andre, sier Ulriksen.

Tidsbegrenset.

Politiets eneste helikopter er ment for overvåking, ikke transport. Dersom politiet trenger transporthelikopter eller helikopter for bruk i skarpe oppdrag må de be Forsvaret om bistand.

Kvarving forklarer at de 18 Bell-helikoptrene har vært fordelt mellom Bardufoss og Rygge, og at både helikopter og mannskap er blitt avgitt til Afghanistan-oppdrag fra begge disse stedene. På grunn av vedlikehold vil man sjelden eller aldri ha alle tilgjengelig samtidig. Hvert helikopter opereres av en flyver og en systemoperatør.

– Da Forsvaret fikk oppdrag med helikopter i Afghanistan, var det et tidsbegrenset oppdrag. Dermed ble det ikke gjort langsiktige grep for å kunne forbedre ressurssituasjonen med tanke på mannskaper. Det er klart at å ha tre helikoptre stående på 15 minutters beredskap i Afghanistan over en periode på flere år, er ressurskrevende, sier Kvarving.

Forsvarets helikoptre i Norge har ingen tilsvarende reaksjonstid, og disse er ikke på stående beredskap.

Det har i dagene etter terrorangrepene vært stilt spørsmål ved hvorfor det tok så lang tid før helikoptrene var i luften.

Kritikken har også dreid seg om to andre helikoptre, politihelikopteret som sto på bakken og et Sea King-helikopter som sto på Voldsløkka. Dagsavisen siterte onsdag kilder i politiet på at politihelikopteret kunne plukket opp en skarpskytter i Oslo og skutt gjerningspersonen fra luften over Utøya. Flytiden fra Oslo til Utøya er åtte minutter.

Politiet avviser at påstandene om at de kunne vært på Utøya raskere om de hadde benyttet et politihelikopter med skarpskytter.

– Politihelikopteret er ikke en beskikket plattform for skarpe oppdrag, sier stabssjef i Oslo-politiet Johan Fredriksen.

Visste ikke om helikopter.

Sea King-helikopteret, som var rekvirert av helsevesenet og landet i Oslo klokken 17.09, kunne vært brukt til å frakte Delta-mannskaper til Utøya. Politiet kjente imidlertid ikke til helikopteret da de besluttet at Delta-troppen skulle kjøre bil til Utøya. Fredriksen mener imidlertid at kunnskap om helikopteret uansett ikke ville hatt betydning. Helikopteret måtte i tilfellet blitt omdisponert fra helsevesenet til bruk som bistand fra Forsvaret.

– Den maskinen kunne heller ikke landet på Utøya, sier Fredriksen.

Justisminister Knut Storberget (Ap) mener disse spørsmålene blir sentrale for 22. juli-kommisjonen, som blir oppnevnt på i morgen.

– Beredskapstroppen har et veldig tett samarbeid med Forsvaret også opp imot transport, det vil også være en problemstilling fremover. Forsvarets bistand når det gjelder beredskapstroppen er langt mer relevant enn politihelikopteret. Politihelikopteret kan ikke frakte beredskapstroppen, har jeg forstått på de operative, sier han.

  1. Les også

    «Det gikk uendelig lang tid før noen kom»

  2. Les også

    Spør om politiet kunne vært fremme klokken 18

  3. Les også

    Antiterrorpoliti må ta rutefly

Relevante artikler

  1. NORGE

    Fem år etter 22.juli får politiets skarpskyttere lov å skyte fra politiets egne helikopter

  2. NORGE

    Det første av de nye politihelikoptrene er på plass

  3. NORGE

    Politiet vil ha helikopter i nord – lyser ut konkurranse til 250 millioner

  4. DEBATT

    Er det norske demokratiet truet av Forsvaret?

  5. A-MAGASINET

    Han drepte i tjeneste for politiets beredskapstropp. Ingen får vite hvem han er.

  6. NORGE

    Helikoptermangel svekker Kystvakten: Dårligere kontroll av fartøyer, begrenset aksjonsradius og nedsatt redningsberedskap