Norge

Ulykkespåsken 1967: 16 omkom

Det sies at det er den verste ulykkespåsken som er registrert. 16 mennesker omkom i høyfjellet i 1967.

Jotunheimen mars 1967. Påsken 1967 ble den verste ulykkespåsken til da. 16 mennesker omkom i snøvær på påskefjellet. Her fra redningsaksjonen ved Skjurtingstind, der fire omkom og tre ble reddet etter "en redselsnatt i uvær". Her redningsmannskaper, Lom og Bøverdalen Røde Kors hjelpekorps. NTB

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Ski og utstyr tilhørende en som hadde gravd seg ned ved Skjurtingstind i Jotunheimen, påsken 1967. NTB

To døde som følge av skred. De 14 øvrige omkom av utmattelse og kulde i kamp med vinden.

Det var tidlig påske i 1967. Enda noen dager tidligere enn i 2013. Påskeaften var allerede 25. mars.

Sterke lavtrykk med vind og nedbør kom inn over Norge fra Atlanterhavet, der vestlige fjellstrøk i Sør-Norge og fjelltraktene i Nordland ble mest utsatt.

Underveis i denne ulykkesdominerte påsken, tirsdag 28 mars, uttalte daværende hjelpekorpssjef Leif Hanoa til Aftenposten:

— Dette har vært den vanskeligste og slitsomme for våre mannskaper på de 17 år vi har ledet rednings- og hjelpearbeidet fra sambandssentralen på Gol.

Aftenpostens førsteside tirsdag 28. mars. "Påsken viste: Fjellreglene ikke fulgt. Frykt for at 16 omkom i fjelllet", heter det i tittelfeltet. Aftenposten AS

— Jeg skulle tro at i alt ca. 2000 mennesker har deltatt i fjellsikring og hjelpetjeneste. For mange av disse har påsken vært et voldstom slit under meget vanskelige værforhold, sa Hanoa.Det var unge mennesker det gikk hardest ut over, og som de fleste leteaksjonene, over 35 i tallet, var knyttet til.

Allerede langfredag 24. mars 1967 var 13 omkommet i fjellet, mens fire var savnet på Hardangervidda.

Ulykker i flere landsdeler

«Det det ene dødsbudskap efter det andre er kommet fra fjellet de siste dagene...Fire var meldt omkommet under Skjurstingstind i Jotunheimen, en på Sognefjellet, tre på Hardangervidda og en i Hemsedal,» skrev Aftenposten på sin førsteside påskeaften 25. mars.

Videre var to svenske turister tatt av et snøskred på Rundhøgdafjellet i Engerdal, mens to unge gutter mistet livet på Saltfjellet.

Fem av de omkomne var mellom 17 og 20 år.

Aftenpostens senere så kjente reiselivsjournalist, Terje Gustavsen, var utsendt medarbeider til Bjoreiddalen. Han kunne fortelle om en rekke leteaksjoner som var i gang.

Den gang som i dag var redningstjenesten og erfarne fjellfolk opptatt av folks mangel på respekt for fjell.

«Dette med fjellreglene — å vise respekt for fjellet - har vært innprentet så ofte. Men folk glemmer, det tas ikke nødvendig hensyn til værmeldingene, og folk kler seg ikke slik fjellet krever. Det å gå i fjellet er ikke som å gå i Nordmarka,» sa verten på Leirvassbu i Jotunheimen, Amund Elvesæter, til Aftenposten.

Letemannskaper med en person som ble funnet omkommet i fjellet påsken 1967. Den gang som i dag fortvilte erfarne fjellfolk over turgåernes mangel på respekt for fjellet. NTB

Veteran reagerte på «moteklær»

Han var ikke minst opptatt av siste mote, korte bukser:

«Her har vi sett at skiløperne følger moten istedenfor å være skikkelig fjellutstyrt. Det er særlig dette med de korte buksene jeg vil sette fingeren på, bukser som går bare så vidt nedunder kneet. Det nytter ikke gå i fjellet med slike bukser,»

Han anbefalte sterkt strekkbukser, som ga luftlag mot sokkene.

«Også vindbukser er selvfølgelig utmerket, men det skal visst ingen ha på seg nu!» konkluderte Elvesæter.

Sambandet sviktet

Avisens reportasjer fra fjellet i 1967 forteller også om helt andre, og svakere, kommunikasjonsmuligheter enn i dag.

Det var riktignok opprettet et samband, med hjelp fra Norsk Radio Relæ Liga og Telegrafverkets stasjonære samband. Det var også satt opp ekstra vakter ved en rekke telegrafstasjoner, og 13 radiostasjoner.

Men i fjellet kunne sambandet svikte.

Letemannskaper i sving i Jotunheimen i 1967. NTB

Turistforeningens hytter hadde hverken kontakt over radio eller telefon. Her førte påsken 1967 til at «et eget sambandsutvalg nu skulle utrede disse spesielle spørsmål nærmere».

Siste ord i Aftenpostens dekning tirsdag 28. mars fikk Fjellsikringstjenestens sambandssjef, major Ahlert Horn:

— Jeg har vært sambandssjef på Gol i 12 år, men jeg har aldri opplevet tilnærmelsesvis en så hektisk påske!

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Knallstart på påsken – men det er fortsatt god plass på fjellet

  2. A-MAGASINET

    Tre kamerater dro på påsketur. Bare Egil overlevde.

  3. SPREK

    Her blir Tord tatt av snøskredet

  4. SPREK

    Oddvar (67) vil helst glemme marerittpåsken for 50 år siden

  5. A-MAGASINET

    For ti år siden visste knapt noen hva randonee var. Nå er toppturer blitt folkesport.

  6. SPREK

    Familien brøt en fjellvettregel. Det gjør de aldri igjen.