Stor spenning til strømmøte i Stortinget

Mandag legger regjeringen frem sin plan for å motvirke energikrisen. Tidlig i formiddag var flere demonstranter allerede på plass.

F

Rettelse: Denne saken ble først publisert med et navn som ikke var mulig å verifisere. Vedkommende er derfor blitt fjernet fra saken.


– Ta kontroll over vannkraften, var deres klare beskjed.

Industriaksjonen.no var arrangør, og markeringen inneholdt blant annet en overrekkelse av krav til partiledere og energi- og miljøkomiteen fra Alternativ Energikommisjon, som ledes av tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla.

De inneholdt følgende krav:

  • Fyll opp vannmagasinene og stans strømeksporten når fyllingsgraden faller under det normale for årstiden.
  • To-prissystem på strøm: Makspris for husstander, industri og landbruk, og høy kostnad for unødig overforbruk og støtte til tiltak som sparer strøm.
  • Nye forhandlinger om kablene til Tyskland og Storbritannia.
  • Ja til egen politisk styring og nei til tvang fra EU og Acer.

– Over tid har ulike regjeringer overlatt styring av kraften til det frie markedet. Strøm har blitt til en vare. Taperne er husholdningene, næringsliv og grunnlaget for ny industriutvikling i Norge, sto det i oppropet for markeringen.

Hete diskusjoner

Møtet startet 12.00 mandag. Da olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) presenterte sin redegjørelse, advarte han mot makspris på strøm.

– Når problemet er mangel på energi, så nytter det ikke å vedta at vi har nok. Vi løser ingen problemer med å vedta en lav pris på strøm, når problemet er at vi ikke har nok strøm, da forsterkes problemene, sa han.

Vil koste 44 milliarder

– I 2022 vil vi bruke om lag 44 milliarder kroner på målrettede tiltak for å bidra til å dekke de høye strømkostnadene, sa statsråden i sin redegjørelse mandag.

Av dette går om lag 41 milliarder kroner til husholdningene, mens det er avsatt 3 milliarder kroner til strømstøtte til bedrifter.

På kort sikt vil regjeringen prioritere å fortsette arbeidet med å skjerme og avlaste folk, organisasjoner og næringsliv for galopperende strømpriser.

– Vi må erkjenne at denne høsten blir tøff. Men folk skal være helt trygge på at vi vil stille opp så lenge denne krisen varer, og tar grep for en sikrere strømforsyning her og nå, sa Aasland da han redegjorde for Stortinget om strømbudsjettet mandag.

Terje Aasland (Ap) lover en helhetlig gjennomgang av strømsituasjonen i Norge.

Nærmere 100 forslag

Partiene på Stortinget har lagt frem til sammen 94 forslag som de mener vil bidra til å løse strømkrisen.

SV, som er regjeringens foretrukne budsjettpartner, har lagt frem tre forslag, blant annet vil de endre støtten til husholdningene for å dekke mer av basisforbruket.

Forbruk over 3.000 kilowattimer pr. måned vil ikke få støtte, ifølge forslaget. De vil også satse mer på enøktiltak, og foreslår tiltak som skal gi myndighetene mer kontroll over kraftmarkedet.

Vil satse på solenergi og småkraftverk

Høyre har lagt frem 21 forslag, inkludert satsing på solenergi og småkraftverk, mens Frp som kjent krever en makspris på strøm på 50 øre pr. kilowattime. Blant Frps til sammen åtte forslag er også å fjerne elavgiften og reforhandle avtalene om utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia.

Også Rødt vil ha en makspris på strøm – på 35 øre pr. kilowattime, og de krever blant annet en stans i kraftproduksjon til eksport fra magasiner. Partiet har kommet med i alt fem forslag.

MDGs 22 forslag handler i stor grad om energisparing, men også satsing på solenergi. Også Venstre, som har hele 25 forslag, vil satse på solenergi, og samtidig øke støtteordninger til blant annet lavinntektsfamilier, studenter og frivillige organisasjoner.

Erna Solberg (H) på talerstolen under det ekstraordinære møtet i Stortinget om kraftsituasjonen.

Vil fjerne taket på strømstøtte til bønder

KrF foreslår økt strømstøtte til både husholdninger og frivilligheten og vil også fjerne taket på strømstøtte til bønder, som regjeringen har hevet fra 20.000 kilowattimer til 60.000 kilowattimer. Partiet har fremmet i alt ti forslag.

I tillegg kommer regjeringens forslag, som ikke er lagt frem ennå. Regjeringen varsler at den 30. september vil legge frem forslag om strømstøtte til bedrifter og økt støtte til husholdningene for Stortinget.

Hjertesukk fra Aasland

I redegjørelsen til Aasland kommer dette også frem: I statsbudsjettet for neste år vil regjeringen legge frem en konkret plan for å redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030.

– Dette vil være et taktskifte i arbeidet med mer energieffektive bygg, som vil gi folk lavere strømregning og Norge et mer konkurransekraftig næringsliv, sa Aasland i redegjørelsen.

Statsråden avsluttet sin redegjørelse med følgende hjertesukk:

– Den politiske debatten hadde blitt bedre om flere var villige til å ta inn over seg de vanskelige avveiningene vi står overfor. Energiens dilemma er, satt på spissen, at ingen vil ha vindkraft på land, ingen vil ha kraftmaster, ingen vil ha ny vannkraft og det er også skepsis til vindkraft til havs. Men alle vil ha nok og billig strøm, sier Aasland.

Ut mot Listhaug

Etter å ha takket for en «grundig debatt» om «et særdeles viktig tema», gikk statsråden til angrep på Sylvi Listhaugs uttalelse om at regjeringen møter desperate bedrifter med «lommerusk».

Aasland sa at enkelte uttalelser i debatten gjorde ham bekymret og ba om at representantene etter hvert kunne enes om løsninger.

– Det er ganske store summer det er snakk om. Og dette må ses i sammenheng med den økonomiske situasjonen vi er inne i, sa han.

Les også

Frp krever makspris på strøm til hytteeierne. – Hytteeiere er vanlige folk.