Norge

Imamen har ordet, styret har makten

Imamen er moskéens ansikt utad. Innad har han begrenset makt. Den er det mennene i styret som har.

  • Forf>

Er imamen en gammeldags mann med langt skjegg? En muslimsk svovelpredikant som opererer i skyggene av det moderne vestlige samfunn? Hvor mye makt har han egentlig?Valg av ny biskop i Oslo har engasjert langt utover Kirkens nærmeste miljø. Biskop Gunnar Stålsett appellerte til gamle og unge, i og utenfor Kirken, og var opptatt av menneskerettigheter og brobygging mellom ulike etniske grupper. Muslimene i Norge har ingen samlende storimam. Hver etnisk gruppe har minst én, to eller tre menigheter — alle med sin imam, sin religiøse leder. For imamer i et ikke-muslimsk samfunn er det ekstra krevende å veilede muslimer.

Maktkamp.

I moskéen utkjemper menn en kamp om ståsted og status. Og de kjemper om valg av imam. Kvinner er ikke lett å få øye på. Moskéen administreres av et styre og en forstander. Forstanderen pleier kontakt med Fylkesmannen og norske myndigheter og tar seg av vigsler og økonomi. Styret leder den daglige driften og ansetter imam. For fem år siden utga Kari Vogt, en av Norges fremste islam-kjennere, boken "Islam på norsk", som blant annet gir et innblikk i muslimske menigheter i Norge. Forholdene har ikke endret seg vesentlig, selv om Vogt ser at det er blitt større bevissthet om at det trengs gode imamer med solide kunnskaper, folk som behersker språket og kodene i det norske samfunnet.

Komplisert spill.

— Kampen om imamen kan være komplisert. Det er ikke alltid at menighetenes interesser blir ivaretatt. Ansettelse av imamer kan noen ganger handle om å tilfredsstille nære eller fjerne slektninger i hjemlandet, sier Vogt.Noen moskéer velger en konservativ imam fra hjemlandet fordi styret står for en tradisjonell form for islam, blant annet når det gjelder kvinnespørsmål og familieforhold. - De vil gjerne ha status quo som en god motvekt mot uheldig innflytelse fra det norske samfunnet, sier Vogt.Til Norge kommer de fleste imamer i voksen alder. Ikke alle behersker norsk. Ikke alle har høy religiøs utdannelse eller gode kunnskaper om det norske samfunnet. Allikevel er det gjerne imamen, som regel i en pakistansk moské, som uttaler seg offentlig når muslimer kommer i sentrum av begivenhetene, enten det gjelder tvangsekteskap, omskjæring, 11. september, æresdrap eller terrorisme. Likegyldig er det om imamen er muslimenes svar på Børre Knutsen eller Gunnar Stålsett. En kvinnelig og liberal variant som Rosemarie Köhn finnes ikke. Styret i moskéen består ofte av første generasjon innvandrere. De startet med et bønneteppe på en hybel en gang for 20 - 30 år siden. De føler eierskap til moskéen og er ikke villige til å gi fra seg makten. Selv om de har bodd her lenge, frykter noen av dem sider ved det norske samfunnet. Sjelden blir moskestyret innsatt etter demokratiske valg, snarere etter prinsippet "jeg velger deg, så velger du meg". På innsiden står velstående og innflytelsesrike familieklaner mot hverandre i kampen om prestisje, status og forvaltning av store pengebeløp (offentlige tilskudd og innsamlede penger). Det skaper frustrasjoner.

Stanger hodet i veggen.

For på utsiden står en ny generasjon muslimer som er født og oppvokst i Norge. De opplever en stivbent organisasjonskultur som er mer opptatt av å ivareta egne interesser enn hva som best gagner de unge. Imran Mushtaq er nestleder i Islamsk Råd Norge, paraplyorganisasjonen for mange muslimske menigheter. - Mange unge norske muslimer er opptatt av islam i relasjon til norsk kultur og norske normer. Vi vet hvor skoen trykker. Generelt sett makter ikke de som styrer moskéene, å være brobyggere til den unge generasjonen. Men det finnes unntak. Noen moskéer har unge styremedlemmer, men det er få av dem, og de kommer til kort mot den rigide organisasjonskulturen hvor stammelederne bestemmer, sier Mushtaq.Senaid Kobilica er 31 år, men har i fem år vært imam i den nest største moskéen, Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina. - Alle imamer er ikke up to date. Imamer som ikke kan språket, som ikke forstår det norske samfunnet, som ikke aksepterer at det er her de bor, og ikke i en annen tid i Afrika eller Asia, bør ikke være imam. Da bør de heller finne seg en annen jobb - på Rimi eller Kiwi. Vi må bort fra imam-import fra utlandet og heller opprette et masterprogram i islamske studier ved Universitetet i Oslo, sier Kobilica.

Sønn av Jamaat.

Stolt styreleder i Norges største moské, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, er Mohammed Tanver Hussain, 27 år, født og oppvokst i Norge. Han mener at han er et eksempel på at unge mennesker når frem i moskéen.- Jeg er en sønn av Jamaat, sier han. Hussain har tråkket sine barnesko i moskéen. Han regnes ikke som noen ung rebell. Styrelederen sier alt er en prosess, ungdommen vil overta etterhvert. Han var selv en del av en maktkamp i moskéen som den innflytelsesrike Malik-familiens (ikke kebab-Malik, men ansatt i Oslo Sporveier) foretrukne i striden rundt imam Nehmet Ali Shah. Shah har vært en omstridt imam som er blitt støttet av den velstående Sheik-familien som driver Oslo Bilforretning. Hussain, som til daglig har lederjobb i det offentlige, trekker på skuldrene. - Motstand tar jeg med et smil. I forhold til det jeg selv har opplevd i arbeidslivet, er det lite maktkamp i moskéen. Dette er ikke noe problem.

Les også

  1. På koranskole

  2. - Kvinner er Satans redskap

  3. Mange selvmordsbomber rammet sjiamuslimsk høytid

  4. Imamer støtter muslim-marsjen

  5. Moské vil ikke ha Rehman i debatt

  6. Ber til Allah for Kongen

  7. Ber moské overta Attac-banneret

Nemhet Ali Shah er tilbake som imam i Central Jamat-e Ahl-e Sunnat.