Norge

Norsk politi driver mobilovervåking i strid med loven

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet har bevisst unnlatt å varsle tilsynsmyndighetene når de har brukt falske basestasjoner.

PST-sjef Benedicte Bjørnland har til nå droppet å varsle tilsynsmyndighetene PSTs bruk av falske basestasjoner i Norge, slik loven krever at de skal. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) bekrefter dette til Stortinget. Foto: Christensen, Marte

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Dermed har de også ignorert lovverket Stortinget satte som en forutsetning for å tillate mer bruk av mobilovervåkingsutstyr.

Sommeren 2013 vedtok Stortinget at politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk utvidede fullmakter til å bruke falske basestasjoner til å overvåke eller stoppe mobiltrafikk i Norge.

Fra de folkevalgte var det en forutsetning at politiet og PST skulle varsle tilsynsmyndighetene hver gang de setter opp basestasjonene, såkalte imsi-catchere.

Varslingsplikten skulle forhindre at mobilovervåkingen fikk uheldige konsekvenser i mobilnettet, satt liv og helse i fare eller førte til unødige reparasjoner.

Les også:

Les også

Spionjegere avfeier Anders Anundsens nye forklaring

PST: Strider med taushetsreglene

Aftenposten kartla bruk av mobilovervåkingsutstyr i Oslo før jul. Norsk politi har brukt slikt utstyr uten å følge varslingsplikten Stortinget vedtok i 2013. Foto: Skjeggestad, Helene

Frem til Aftenpostens kartlegging av mobilovervåkingsutstyr i Oslo før jul, hadde hverken politiet og PST fulgt varslingsplikten en eneste gang.I et brev fra 26. november i fjor skriver PST-sjef Benedicte Bjørnland at hun mener varslingsplikten er i strid med taushetspliktbestemmelsene.

Ifølge Bjørnland bruker PST denne typen utstyr slik at det "i all hovedsak skjer på en slik måte at det ikke skal forekomme forstyrrelser i nettet".

"Konkret vil det si at signalenes rekkevidde innstilles på et minimum for å gi mest mulig presise resultater", ifølge Bjørnland.

"Et vesentlig poeng her er nettopp at objektet for tvangsmiddelet – eller for så vidt andre – ikke skal oppleve forstyrrelser i nettet".

Anundsen: — Ikke varslet

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). Foto: Jan T. Espedal

Også justis— og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) bekrefter i et brev til justiskomiteen på Stortinget at politiet og PST ikke har varslet om når de bruker falske basestasjoner."Politiets bruk av mobilregulerte soner er ikke varslet til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)", skriver Anundsen, og henviser også taushetspliktbestemmelsene.

I 2013 vurderte både Stortinget og Justisdepartementet forholdet til taushetsplikten før loven ble vedtatt.

Den gang konkluderte både regjeringen og de folkevalgte at taushetsplikten ikke var i strid med varslingsplikten. Likevel har ikke loven blitt fulgt.

Les også:

Les også

Da: Utenkelig at det er norsk utstyr Nå: Vil ikke svare på om utstyret er norsk

— Vil finne en løsning

— Vi har nå tatt initiativ til en praktisk måte å gjennomføre varslingen til Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet på, sier Martin Bernsen, seniorrådgiver i PST.

— Dette har vi gjort for å finne en løsning som er tilfredsstillende for begge parter. Vi har forståelse for at det i en konkret sak kan være behov for varsling til NKom, med det formål at rettighetshaverne kan unngå unødig feilsøk, sier Bernsen.

- Både Stortinget og Justisdepartementet vurderte forholdet til taushetsplikten før loven ble vedtatt, og kom til at taushetsplikten ved kommunikasjonskontroll ikke var i strid med varslingsplikten. Hvordan kan PST da la være å følge loven?

— Nå har vi sett mer på det i den betydning at vi har prøvd å finne forslag til praktisering av varslingen, sier Bernsen.

Varsler mer bruk av mobilovervåkingsutstyr

Det eneste varselet NKom fikk i 2014 om bruk av falske basestasjoner, kom fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

— For hele 2014 fikk vi ett varsel om innføring av mobilregulerte soner, sier avdelingsdirektør Einar Lunde i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som er tilsynsmyndighet i slike saker.

I de første månedene i år er det derimot en "stigende trend" med varslinger, ifølge justisministeren og tilsynet selv.

— Vi ser at det er blitt en bedring nå etter nyttår. Vi ser nå mer rapportering, og håper vi finner en endelig avklaring slik at regelverket blir fulgt, sier Lunde.

- Hvorfor er det viktig at politiet og PST følger varslingsplikten?

— De siste årene har falske basestasjoner og tilsvarende utstyr i større grad blitt tilgjengelig for folk som ikke har lov til å bruke det, sier Lunde.

— Det gjør det viktig at myndighetene har kontroll med bruken av frekvensene for mobiltrafikk. Da trenger vi innsyn i den lovlige bruken av slik metoder. Hvis ikke kan det komme potensielt meget uheldige situasjoner.

Et eksempel kan være at teleselskapene og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet iverksetter egne tekniske undersøkelser etter å ha fått meldinger fra publikum om feil i mobilnettet. Når for eksempel falske basestasjoner er i bruk, kan mobiltrafikken bli jammet, eller det kan være vanskelig å ringe.

I verste fall kan teknikere fra mobilselskapene bli sendt ut for å reparere basestasjoner og havne midt i en pågående politioperasjon, med de konsekvensene det kan få.

  • Les alle mobilspionasje-sakene til Aftenpostenher.

- Kan ikke bare la være å følge loven

Leder i justiskomiteen Hadia Tajik (Ap). Foto: Larsen, Håkon Mosvold

— Avveiningen mellom taushetsplikt opp mot varslingsplikt er foretatt av departementet og vedtatt av Stortinget, og da må politi og sikkerhetstjeneste følge anvisningen avveiningen den gir, sier Hadia Tajik (Ap), leder i justiskomiteen.- Når det står at hensynet om varsling skal tillegges «betydelig vekt» i forarbeidene, ser det underlig ut hvis praksisen bare har vært å varsle i svært begrenset grad.

— Dette er svært overraskende, svarer SVs Bård Vegard Solhjell.

— Både Stortinget og regjeringen vurderte hensynet til taushetsplikten før loven ble vedtatt. PST kan ikke bare velge å la være å følge en lov, selv om de er uenige.

— Det er uheldig og åpenbart ikke i tråd med Stortingets vilje, sier Iselin Nybø, stortingsrepresentant og justispolitisk talskvinne for Venstre.

— Å ignorere stortinget på denne måten er ingen løsning, og regjeringen bør komme til stortinget og gjør rede for hvordan dette praktiseres i dag og hvordan de ser for seg at regelverket kan endres slik at motstrid ikke oppstår.

Avviste raskt norsk utstyr

Aftenposten avslørte før jul i fjor ved hjelp av avansert kontraetterretningsutstyr at flere falske basestasjoner høyst sannsynlig var i bruk i Oslo-området.

Det store ubesvarte spørsmålet er hvem eventuelt som kan ha stått bak signalene som ble fanget opp.

Justisminister Anders Anundsen var tidlig ute og sa at det ikke kunne være norske myndigheter.

Ibrevet til justiskomiteen har Anundsen imidlertid moderert seg, og vil ikke garantere at noe av dette kan være utstyr som tilhører norske myndigheter.

I stedet viser han bare til at norske myndigheter kan bruke denne type utstyr.

Hverken politiet eller PST ønsker å opplyse hvor ofte de har brukt mobilovervåkingsutstyr de siste årene.

Video: Se Aftenposten avsløre hvordan deler av mobiltrafikken i Oslo høyst sannsynlig ble overvåket:

Les mer om

  1. Mobilspionasje

Mobilspionasje

  1. NORGE

    Kraftig vekst i politiets rapportering om bruk av falske basestasjoner

  2. NORGE

    I flere år holdt politiet det hemmelig. Nå er antall varsler om bruk av falske basestasjoner i kraftig vekst.

  3. VERDEN

    Amerikanske myndigheter innrømmer funn av det de mistenker er falske basestasjoner i Washington

  4. NORGE

    Politiet øvde på overvåking med falske basestasjoner i Oslos gater. Da gjorde de en stor tabbe.