Norge

Lene (35) har brystkreft, men får ikke livsforlengende medisin

TROMSØ (Aftenposten) I snart et år har legemiddelfirmaet Roche og norske myndigheter kranglet om prisen på brystkreftmedisinen Perjeta.

Caroline og Lene Rundhaug er to tette søstre. Sammen med samboer Morten Hansen vurderer de nå en innsamlingsaksjon eller salg av bolig for å kjøpe kreftmedisin til Lene. Ole Magnus Rapp

  • Tine Dommerud
    Journalist

— All tid jeg kan kjøpe for å få mer tid med sønnen min er viktig, sier hjemmesykepleier Lene Rundhaug (35).

I januar fikk hun påvist brystkreft med spredning til lever. Medisinen Perjeta kan forlenge livet med inntil 16 måneder, men norske helsemyndigheter kommer ikke til enighet med legemiddelfirmaet Roche om pris. Derfor får hun ikke medisinen.

Nå undersøker hjemmesykepleier Lene Rundhaug (35) hvor mye det vil koste å kjøpe medisinen Perjeta privat. Prislappen blir for et år er cirka 800.000 kroner.

Hvis Lene Rundhaug hadde bodd i alle andre land i Norden hadde hun vært i gang med den livsforlengende medisinen. Aftenposten skrev i høst om oppsiktsvekkende nyforskning på kreftmedisinen Perjeta.

Lene Rundhaug er mamma til Mikael på 2,5 år. Hun ammet ham helt til hun ble syk: Litt tilfeldig oppdaget hun et søkk i brystet, og at det ene brystet hadde endret fasong.

Fordi moren hennes ble behandlet for brystkreft da hun var i slutten av 40-årene, kontaktet Lene Rundhaug legen ganske raskt. Så gikk alt fort, og allerede dagen etter at det ble påvist kreft i det ene brystet og spredning til en lymfe begynte hun på cellegift.

— Jeg fikk umiddelbart et stort sjokk over at jeg hadde kreft, men samtidig visste jeg at de aller fleste overlever brystkreft. Da det første sjokket var over, hadde jeg forsonet meg med at jeg ville miste håret og ikke kunne jobbe på en stund, og jeg var ganske sikker på at det kom til å gå bra.

  • For meg kan den medisinen bety at jeg kan være med Michael på første skoledag. Kreftpasient Lene Rundhaug

Sykepleieren håper å komme tilbake på jobb i hjemmesykepleien i Tromsø, der hun også jobber med kreftpasienter. Ole Magnus Rapp

Kreften hadde spredd seg til leveren

Men i januar kom beskjeden om at det var spredning også til lever.

— Legen min snakket tidlig om Perjeta. Den har gode resultater. Og kan forlenge livet med 16 måneder, forteller hun.

Men Rundhaug får ikke medisinen. Beslutningsforum for nye metoder, som består av direktørene i de fire regionale helseforetakene, og legemiddelfirmaet Roche kommer ikke til enighet om pris. I nesten et år har de diskutert uten å komme til enighet.

Hjemmesykepleieren synes dette er vondt å akseptere.

— For meg kan den medisinen bety at jeg kan være med Michael på første skoledag, at jeg kan leve lengre, kanskje bli frisk. All tid jeg kan kjøpe meg, bokstavelig talt, er viktig, sier Lene Rundhaug.

Les også:

Les også

Krangler om pris på kreftmedisin

De som har en million kan forlenge livet

Kreftlege og professor Erik Wist har tidligere uttalt at 100 norske kvinner vil forlenge livet årlig ved å bruke Perjeta.

Han håper fremdeles at det kan være mulig å få medisinen så fort som mulig betalt av det offentlige.

— Det er uforståelig at man ikke er komme lenger i denne prosessen i Norge.

Familien til Lene Rundhaug er sammensveiset. Storesøsteren Cathrine Rundhaug har tatt kontakt med Aleris for å finne ut hvor mye det vil koste å kjøpe medisinen gjennom dem. Det er snakk om millionbeløp hvis behandlingen varer mer enn et år. For Lene Rundhaug og samboeren Morten Hansen er det vanskelig å skaffe disse pengene uten videre. En mulighet er å ta opp et lån.

- Det er forferdelig at vi må tenke penger i den situasjonen vi er i. Med den økonomien Norge har burde man komme til enighet om dette.

-Vi får klassedelt helsevesen

Storesøsteren har lagt ut melding på Facebook, de vurderer innsamlingsaksjon.

— Slik situasjonen er i Norge nå får vi et klassedelt helsevesen. De som har en million kan kjøpe medisinen og forlenge livet, de som ikke har kan kanskje ikke få denne ekstra tiden.

Lene Rundhaug ønsker å komme tilbake på jobb. Før hun ble syk var hun med i et arbeidsutvalg som skulle utrede kreftomsorgen i Tromsø kommune.

— Jeg stortrives i jobben og håper å komme tilbake når jeg har hentet meg inn.

Kreftforeningen: Hjerteskjærende eksempel

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne-Lise Ryel mener historien til småbarnsmoren Lene Rundhaug er et hjerteskjærende eksempel på hvordan enkeltmennesker rammes hardt og brutalt når systemet stopper opp.

- Det er uverdig at en familie i en allerede sårbar situasjon må selge huset eller ta opp stor gjeld for å få råd til en offentlig godkjent medisin som er anbefalt av et samlet fagmiljø. Dette skaper en sosial ulikhet i helse som vi ikke hilser velkommen. Man skal ha den beste behandlingen uansett hvor man bor eller økonomisk situasjon. Det er selve grunnplanken i vårt helsevesen.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne-Lise Ryel.

Ryel karakteriserer det som uholdbart at det har tatt snart et år å behandle denne saken i beslutningsforum.

— Det har disse kvinnene slett ikke tid til. I det minste burde man gitt Perjeta til de som har dokumentert nytte av behandlingen mens saken utredes.

Hun forstår at man må foreta prioriteringer i helsevesenet, og at man må forhandle priser på medisiner, men presiserer at pasientenes beste må alltid ligge som en premiss.

- For denne kvinnen, og ikke minst sønnen hennes, betyr hver eneste ekstra måned, uke og hver dag alt.

Flere blir kjøper medisinen privat

Hver dag ringer kreftpasienter eller pårørende til Aleris og spør etter kreftmedisiner. Flere kvinner får behandling med den dyre kreftmedisinen og de fleste finansierer det med egen helseforsikring.

— For et års behandling hos oss vil det si 795.000 kroner årlig. Det inkluderer både medikamentkostnader og oppfølging av onkolog, sier administrerende direktør i Aleris, Grethe Aasved.

Administrerende direktør i Aleris, Grethe Aasved. Paal Rodahl tel +47 90521566

Hun forteller at pasientene behandles så lenge de har effekt av behandlingen, og at levetiden øker.

— Internasjonale studier viser en gjennomsnittlig behandlingstid på 18 måneder, men her er det selvsagt variasjoner fra pasient til pasient. Vurdering av om behandling skal fortsettes foretas etter hver 9-ukers-kur.

Kreftpasienter blir behandlet også med andre medisiner som ikke foreløpig benyttes ved offentlige sykehus.

- Vi har tilgang til de medisinene Beslutningsforumet ikke har sagt ja til, men som har markedsføringstillatelse i Norge og brukes i de fleste andre europeiske land.

Grethe Aasved presiserer at Aleris har et svært godt samarbeid med legene i det offentlige helsevesenet om disse pasientene.

— Leger i det offentlige er fortvilet over at de ikke kan hjelpe, og forteller pasientene at det finnes et tilbud i det private.

Bent Høie: - Legemiddelindustrien kan ikke diktere priser og vilkår

— At pasienter betaler selv er ikke noe vi ønsker, sier helseminister Bent Høie (H).

Høie presiserer at det er helseregionene som har ansvar for å godkjenne nye behandlingsmetoder og forhandle om pris.

— Målet er at vi skal ta i bruk nye behandlingsmetoder raskere, men legemiddelindustrien kan ikke få diktere hvilke medisiner og til hvilken pris og vilkår. Vi kan ikke akseptere at industrien dikterer prisene og vilkårene på en slik måte at vi betaler mer enn nødvendig for disse legemidlene, og dermed reduserer vår mulighet til å hjelpe andre pasienter, sier Høie, og legger til:

— Jeg ser at begge parter i dag sier at de ønsker en løsning og at de nå jobber intenst med det. Jeg håper dette skjer raskest mulig.

- Uthalingstaktikk

Kari Kjønaas Kjos (FrP), leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, synes også det er håpløst at forhandlingene mellom Roche og norske helsemyndigheter trekker ut i tid.

— Men legemiddelindustrien kan ikke få lov til å bruke uthaling som taktikk for å få mer betalt enn de faktisk skal ha.

Kjønaas Kjos forstår forhandlingene som at det dreier om kompliserte avtaler, hvor alt som forhandles frem skal godkjennes av moderselskapet som er i et annet land.

— Vurderinger og forhandlinger rundt nye medisiner ligger per i dag hos de regionale helseforetakene og jeg krysser fingrene for at en avtale snart er på plass. FrP er opptatt av at nye behandlingmetoder og nye medisiner skal tas i bruk raskere enn det som har vært vanlig de siste årene, og metoder for å få til det jobber vi med.

Les mer om helseprioritering: I en kronikk i Aftenposten har Bent Høie tidligere presisert at «Vi har ikke utømmelige ressurser, selv i et av verdens rikeste land».

  1. Les også

    #måvite Hvem skal foran i helsekøen?

  2. Les også

    Forhandlerne skylder på hverandre

  3. Les også

    Får ikke livsforlengende medisin: - Byråkratene fratar meg håpet

  4. Les også

    For mange dør en for tidlig død

  5. Les også

    Norge har satt helsesparing foran helsepleie

  6. Les også

    Prioriteringsutvalget skisserer et primitivt system, uten øye for menneskeverd og moral

  7. Les også

    Kreftlege kritisk til norsk nei til livsforlengende medisin

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norge er sist ute med å tilby effektiv kreftmedisin | Oluf D. Røe

  2. KOMMENTAR

    «Det finnes ingen godkjent medisin mot et todelt helsevesen»

  3. DEBATT

    Behandling av avansert kreftsykdom er bare en liten del av hva et solidarisk helsevesen skal favne om

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Et nei er noen ganger en nødvendig medisin

  5. NORGE

    Kreftpasient Ali får gratis medisin gjennom forskning mens han venter på at helsemyndighetene i Norge skal gi klarsignal

  6. NORGE

    De hadde samme kreftdiagnose. Bare en fikk ny medisin.