Norge

Finsk skole: Vi utdanner ikke våre elever for PISA, men for livet

I Norge snakker vi om fremtidens skole. I Finland innføres den.

– De digitale verktøyene gir oss helt nye muligheter til å arbeide på tvers av fagene sier kunst- og håndverkslærer Auli Saarinen ved Torpparinäen skole utenfor Helsingfors. I håndverk deler fire elever en Ipad og Elsa og Sanni noter ideer i sin portfolio. Men teknologien endrer ikke alt, læreren må fortsatt svare, styre og lede sine elever – her Anti, Vera og Alisa. Foto: Ørn E. Borgen

  • Liv Berit Tessem

Aftenposten i Helsingfors, Finland:

Hvert 10. år justerer Finland skolens læreplan. Nå rigges hele skolesystemet for samarbeid og nyskaping. Arbeidet startet da smarttelefonene avsluttet Nokia-eventyret, cellulose var utdatert og spareknivene skar dypt i finske kommunebudsjetter.

Ipad og symaskin – begge deler er viktig

Det er hektisk, lavmælt aktivitet i tekstilsalen ved Torpparinmäen skole i utkanten av Helsingfors. Fire elever deler en Ipad, i hver sin portfolio noterer de ideer og skisser til høstens store oppgave, å sy en veske, bag eller ransel.

5.-klassingene bruker bare minutter ved Ipaden, for i løpet av disse 90 minuttene i kunst— og håndverk er det viktigste nå å planlegge, trene på sikksakksøm og applikasjon.

Alisa og Anni er dypt konsentrert over planene om å lage noe de kan bære saker og ting i, men de har ikke bestemt seg om det skal bli en sekk, en skulderveske eller en pose. Foto: Ørn E. Borgen

Lærer: Jeg var klar for noe nytt– Jeg skjønte at jeg var klar for noe nytt da jeg fikk en Ipad i hendene i 2010, sier Auli Saarinen, faglærer i kunst— og håndverk.

Hun er nå i gang med en doktorgrad om hvordan tradisjonelt håndarbeid, sløyd og digital teknologi skaper nye tverrfaglige muligheter i skolen.

– I fjor laget 7. klasse en marionette-forestilling hvor vi kombinerte morsmål, matematikk, sløyd og tekstil. Med egenproduserte dukker fremførte elevene et skuespill de hadde skrevet selv. Vi ble alle imponert over forestillingen.

Lurer du på hvordan elevene skal lære mer uten at lærerne drukner i et overlesset pensum og elevene roter seg bort i den digitale informasjonsflommen? Les om fremtidens skole i Norge:

Les også

Har blandet for mye inn i skoledagen

nyAD2Q7621_doc6m8z4pcr4fl1er7e7jth-1L8VBJi2Qa.jpg Foto: Ørn E. Borgen

Alle drar i samme retningSelv om den krever store endringer, ser Auli Saarinen frem til innføringen av den nye læreplanen.

– Alle lærerne på skolen jobber hardt for å tilpasse den lokalt, vi må alle arbeide med kompetansemålene for fagene vi underviser. På skolen har vi hatt flere workshops for å forstå hvordan vi skal endre undervisningen slik at vi får til minst ett tverrfaglig prosjekt i alle klassene, forklarer hun.

– Nå vet vi hva skolemyndighetene forventer av oss, og finske lærere er lojale. Hele skolen er basert på et tillitsforhold mellom lærere, foreldre og myndigheter som jeg tror er nokså unikt for Finland.

Myter om den finske superskolen

I 15 år har Finland vært i toppskiktet i PISA – OECDs internasjonale skoleundersøkelse. Her undersøkes 15-åringers ferdigheter i matematikk, lesing, naturfag og evne til problemløsning.

Det har oppstått flere myter knyttet til de fem finske PISA-suksessene. I Norge er det en utbredt oppfatning at våre nordiske naboer i øst svært sjelden gjør endringer i læreplanen og at det er lite bruk av digitale læremidler.

– Dette er en misforståelse , sier kanslichef Anita Lehikoinen i det finske Undervisnings— og kulturdepartementet.

– Tvert imot har vi en grundig gjennomgang av kjernepensum i skolen hvert tiende år.

Norge: Les hva trenger barna å lære på skolen dersom vi ser 20–30 år frem i tid:

Les også

Hvordan bør fremtidens skole se ut?

Faglige eksperter fra hele landet høres

Når samfunnet forandrer seg, må også skolen endre seg. Forrige store læreplanendring var i 2004. Alle fag og metoder drøftes av faglige eksperter fra hele landet før skolene gjennomfører endringene i læreplanene.

Reform 2016 er mer omfattende fordi elever på alle trinn må utstyres med ferdighetene og kompetansen som det 21. århundre krever. Skolen får syv kompetanseområder, og IKT er svært viktig i tillegg til faglig kunnskap og samarbeid.

Penger skal spares

Den omfattende digitaliseringen av finsk skole er også en plan for en mer kostnadseffektiv skole i fremtiden.

– Vi håper å spare penger på elektroniske læreverk og har et godt samarbeid med finske forlag. Disse har et stort tilbud når det gjelder digitale lærebøker, fortsetter Lehikoinen, som er glad for at regjeringen har bevilget 300 millioner euro til digital videreutdanning av lærere for å sikre at alle skoler er i stand til å gjennomføre den nye læreplanen.

Tross topplassering i «den internasjonale skolens elitedivisjon» er hun opptatt av svakhetene som PISA har avdekket i skolesystemet.

– Guttene sakker akterut, det er nødvendig å finne strategier som styrker deres læring. Vi må også bli dyktigere til å integrere innvandrerelever.

Video om Osloskolen: Meningene om måling og testing av elevene er delte — og midt i debatten står barna. I dokumentarfilmen under stilles spørsmålet om hvem som egentlig vinner på dette?

Tilbake til Finland: Elevene blir digitale produsenter

-Det haster med å gjøre våre elever i stand til å møte den teknologiske utviklingen som skjer i samfunnet utenfor skoleporten, sier Pasi Silander. Han er digital leder i Utdanningsstyrelsen i Helsingfors kommune. Foto: Ørn E. Borgen

Pasi Silander er digitalt ansvarlig for Utdanningsverket i Helsingfors kommune.– De videregående skolene fikk digital kompetanse og etiske, sosiale og moralske temaer bakt inn i læreplanen i 2004. Siden da har vi gått vekk fra PC-lab og forventer at elevene har bærbar PC selv.

Han legger vekt på at den digitale omstillingen krever mye av hele skolesystemet med tanke på undervisningsmetoder og eksamen.

Alle eksamener på skjerm

– Fra 2019 vil alle eksamener bli gjennomført digitalt. Det krever en helt annen måte å teste kunnskap og forståelse på. Samarbeid, kreativitet og problemløsning hvor man bruker kompetanse fra flere fag vil bli langt vanligere.

Også synet på de digitale verktøy utfordres.

– Denne høsten lærer førsteklassingene bokstavene ved hjelp av tastaturet til PC-en. I tillegg til bokstavene er det viktig at de forstår hvordan de skal bruke PC og lesebrett som arbeidsredskap for å lære. Vi legger stor vekt på at elevene skal bli digitale produsenter, ikke bare digitale konsumenter.

Master-lærere

Den finske lærerutdanningen er tillagt en viktig rolle for den finske skolesuksessen. Det er en femårig master på universitetene.

Ifølge Silander må også lærerrollen utøves på andre måter for å sikre best mulig digitalt læringsutbytte. Lærerutdanningene ligger tilbake i forhold til det praktiske arbeidet som skjer ute i skolene.

Pasi Silander er bekymret for at utviklingen går for langsomt med tanke på den teknologiske omveltningen som forgår utenfor skoleporten.

– Jeg tror vi har vært litt selvtilfredse, i hvert fall hvis vi sammenligner oss med utviklingen i skolene i Estland. Han ofrer få tanker på Finlands plassering i PISA 2015. Den sjette undersøkelsen skal også undersøke elevenes digitale ferdigheter.

– Vi utdanner ikke våre elever for PISA, men for livet.

«Jeg hadde aldri trodd at Norge var så avansert.»

  • Les Aftenpostens artikkelserie om digitale norske foregangsskoler:
    Barneskolen:
Les også

Derfor lykkes disse skolebarna digitalt

Ungdomsskolen:

Les også

Disse elevene får undervisning hjemme og gjør lekser på skolen

Videregående:

  1. Les også

    Sandvika-skole imponerer lærere over hele verden

Les mer om

  1. Finland
  2. PISA
  3. Undervisning
  4. Skole

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Les om hvem som får skylden for at det går tregt med digitaliseringen i Oslo-skolen

  2. NORGE

    Norske «edtech»-selskaper har over 300 millioner brukere. – Norske lærere er for dårlig til å bruke dem.

  3. OSLOBY

    Programmering blir skolefag

  4. DEBATT

    Nettbrett i skolen: Det handler om å forstå og utnytte mulighetene

  5. A-MAGASINET

    Nettbrettene inntar norske klasserom. Ingen vet om barna lærer mer eller mindre med dem.

  6. KULTUR

    Nesten ingen lærere kan faget de nå må lære bort