Norge

- Spionasje skjer fortsatt i Norge

  • Håkon Letvik
    Håkon Letvik
Her på kafeen i Glasmagasinet i Oslo møtte Knut Ringstad overvåkingspolitiet før han møtte sin KGB-offiser høsten 1972. Foto: Håkon Letvik
  • Spionasje skjer fortsatt i Norge, men på en annen måte enn tidligere, mener professor emeritus Knut Einar Eriksen, som har skrevet boken Den hemmelige krigen om overvåkingspolitiet i Norge.

Gjennom de frigitte lydbåndene fra rettssaken mot Arne Treholt er det nå mulig å få et mer detaljert bilde av hvordan KGB-agentene arbeidet intenst og hektisk for å få tak i norske informanter og spioner.

— Norge var jo med i NATO og et grenseland til Sovjetunionen. Og det ble satset sterkt for å verve nordmenn som agenter under den kalde krigen, sier professor emeritus Knut Einar Eriksen.

Knut Ringstad var en av flere som meldte fra til Politiets overvåkingstjeneste (POT) om at han ble forsøkt vervet som agent. Og han fortsatte møtevirksomheten med sin KGB-agent etter avtale med POT.

Les også:

Les også

Grav i de hemmelige Treholt-opptakene

— Et par titalls dobbeltagenter

— En del av dem som ble kultivert eller forsøkt presset av russerne, meldte fra til POT. Flere av dem ble brukt som dobbeltagenter i en kortere eller noe lengre periode. Det kan ha vært et par titalls mellom 1947 og 1990. Men det var jo ofte en del praktiske ulemper for dem som ble dobbeltagenter. Dette kunne være en psykisk påkjenning, og bruk av dobbeltagenter var også arbeidskrevede for overvåkingspolitiet, sier Eriksen, som sammen med Trond Bergh har gransket overvåkingspolitiets arbeid og utgitt boken Den hemmelige krigen i to bind.

Da sovjetiske soldater hadde inntatt og frigjort den nordligste del av Norge i 1944-1945, var russerne spesielt opptatt av å verve norske agenter i grenseområdet, og da gjerne blant kommunister og andre sympatisører.

Dømt for spionasje

Både på 1950- og 1960-tallet ble en del finnmarkinger dømt for spionasje, med Sverre Selmer-Nilsen som den mest kjente.

Senere var ikke KGB-offiserene så interesserte i å knytte norske kommunister direkte til etterretningsformål.

- Det var fordi de regnet med at kommunistene var overvåket og hvis de ble avslørt ville det kunne skade kommunistpartiet. De regnet også med at kommunistene ikke hadde så gode muligheter til å skaffe viktig og følsom informasjon, sier Eriksen.

-Sjarmoffensiv

Rundt 1960 ble taktikken endret etter at Nikita Krutsjov kom til makten i Sovjetunionen på midten av 50-tallet, og det ble et mer avspent forhold mellom øst og vest.

Eriksen sier at offiserene i etterretningstjenesten KGB og den militære etterretningstjenesten GRU nå var mer opptatt av å få kontakter i «elitemiljøer».

- Det ble innledet en sjarmoffensiv. Etterretningsoffiserene skulle være språkmektige og godt utdannet og oppføre seg mer som vanlige diplomater, sier Eriksen.

Jobben deres var å få mest mulig informasjon og flest mulig kontakter, det kunne gi karrieremuligheter for å komme seg videre til andre vestlige land eller posisjoner i KGB eller GRU. Dette kunne friste også til å skryte på seg resultater.

- Til å begynne med skjedde kontakten på en hyggelig måte, og de utvekslet synspunkter og meninger. Etter lengre tids kultivering kunne de få et fastere grep på noen av sine kontakter. Kontaktene var i partipolitiske miljøer, det var blant pressefolk, det kunne være blant militære eller folk som jobbet sammen med militære og etter hvert ble også oljebransjen interessant. Dette var folk som ble regnet som unge og lovende journalister, byråkrater eller politikere og som senere ville nå toppen av samfunnet, sier Eriksen.

40 etterretningsagenter

I en orientering som justisminister Inger Louise Valle fikk av overvåkingssjef Gunnar Haarstad i 1977 ble omfanget av spionasjevirksomheten presentert.

Det var da rundt 40 etterretningsagenter knyttet til Sovjetunionens ambassade. De fleste, 20-25 var knyttet til KGB, mens 16-17 tilhørte den militære etterretningstjenesten GRU.

Etterretningsoffiserene reiste også mye rundt i Norge, blant annet for å «snuse» rundt viktige militæranlegg og for å knytte nye kontakter.

147 spioner utvist

En rapport fra det amerikanske utenriksdepartementet viste at det i 1983 ble utvist 147 sovjetiske spioner fra en rekke land verden rundt. Ifølge rapporten ble det fra Norge utvist 14 KGB- eller GRU-agenter mellom 1970 og 1982. Vestlige etterretningsmyndigheter gikk ut fra at 60 prosent av «diplomatene» ved Sovjetunionens ambassader eller andre offisielle kontorer var etterretningsoffiserer på denne tiden.

I følge boken Den hemmelige krigen var kontraspionasje POTs viktigste oppgave under den kalde krigen.

Gjennom spaning, telefonkontroll og godt samarbeid med utenlandske hemmelige tjenester, særlig i USA og Storbritannia og Norden hadde norsk overvåkingspoliti god oversikt over etterretningsagentene som befant seg i Oslo.

- En håndfull avhoppere

— Ved siden av dobbeltoperasjonene forsøkte man også å få østlige etterretningsoffiserer til å hoppe av. Det dreide seg om en håndfull. Arbeidet med avhoppere skjedde i nært samarbeid med amerikanske og britiske tjenester. Dette kostet mye penger, avhopperne måtte avhøres etterpå for å få mest mulig informasjon, de måtte skaffes ny identitet og nytt arbeid, sier Knut Einar Eriksen.

Selv om den kalde krig mellom øst og vest for lengst er over, regner Eriksen med at det også i dag foregår etterretningsvirksomhet i Norge.

Spionasje også i dag

Det skjer riktignok i dag på litt andre og ulike måter. I dag er økonomisk og teknisk industriell spionasje klart viktigere enn for eksempel politisk spionasje. Militær spionasje har jo alltid vært viktig, så det er helt klart at slik etterretningsvirksomhet er ganske omfattende også i dag, sier professor emeritus Knut Einar Eriksen.

Han peker likevel på at siden slutten av 80-tallet har forebygging av terrorvirksomhet vært hovedoppgaven for overvåkingstjenesten.

Les også

  1. Klossete KGB-offiserer skydde ingen midler for å verve spioner i Oslo

  2. Slik sikret KGB grepet på norske agenter

  3. Skyhøy sikkerhet og kamuflert KGB-major under Treholtsaken

  4. «Å være dobbeltagent er en risikosport»

  5. - Treholt-lydbånd kan gi svar

  6. 8500 kroner sikret KGB grepet på norsk agent