Norge

Tyskerne raser over overvåking, mens nordmenn tier

Overvåkingsavsløringene til Snowden har blitt en av de heteste valgkampsakene i Tyskland. I Norge er de fleste politikerne tause.

  • Fredrik Hager-thoresen (grafikk)
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

— Merkel gjør Tyskland til en bananrepublikk!

Det utsagnet kommer ikke fra en tysk venstreradikaler, men fra Peer Steinbrück, som er de tyske sosialdemokratenes (SPD) kandidat til å utfordre Angela Merkel som kansler i det tyske valget i høst. Han kritiserer Merkel for hennes håndtering av overvåkingsskandalen som har fulgt Snowden-avsløringene.

Alle de store, seriøse tyske mediene har mer eller mindre daglig i snart to måneder hatt store saker om overvåkingsavsløringene som har kommet fra Snowden.

«Hollywood-mareritt»

Forbundskansler Angela Merkel har også uttalt seg, og de tyske sosialdemokratene SPD har prøvd å gjøre dette til en stor valgkampsak.

Også den tyske presidenten Joachim Gauck har sagt at han er veldig urolig etter avsløringene, og den tyske justisministeren Sabine Leutheusser-Schnarrenberger har kalt britenes avlytting for et «Hollywood-mareritt».

Har du tips til denne saken? Send e-post til Aftenpostens journalister eller send inn tips kryptert via vår varslingstjeneste.

For Erna og Jens, derimot, har dette vært en ikke-sak. Selv om avsløringene har like stor betydning for nordmenn som for tyskere.

- Kan være skandale

Riktignok avslørteSpiegel i forrige uke at tyskerne selv bruker et amerikanskutviklet spionprogram, men også før dette ble kjent har debatten vært mye mer intens enn i Norge.

Varsleren Edward Snowden har med sine avsløringer rystet en hel verden, eller har han virkelig det?

Merkel er i hardt vær etter at hun først sa at hun fikk vite om PRISM (programmet som gjør at NSA har tilgang på serverne til Facebook, Apple, Google osv.) gjennom media. Men etter Spiegels siste avsløring er det stilt spørsmål ved om kansleren snakket sant. — Og om hun ikke visste om det, er jo også det skandale. For da har de hemmelige tjenesten operert uten hennes viten og vilje, sier Jahn Otto Johansen, tidligere Berlin-korrespondent og Tyskland-kjenner.

Les lenger nede om hvorfor norske politikere ikke har engasjert seg.

- Verdens mest demokratiske land

I motsetning til i USA, Storbritannia og Frankrike er det ikke avslørt at den tyske etterretningstjenesten, Bundesnachrichtendienst (BND), selv har drevet med signalspaning eller avlytting av alt som krysser den tyske grensen. Johansen tror heller ikke skjer i så stort omfang i Tyskland som for eksempel i Storbritannia.

— Jeg tror nok at det har skjedd på et visst nivå, men ikke så omfattende. For da måtte det vært sanksjonert på høyeste nivå - av politikere i Bundestag.

Les også

- Skremmende at folk gir blaffen i overvåkingen

Likevel tror Johansen at en forklaring til at denne saken har fått så mye oppmerksomhet i Tyskland sammenlignet med for eksempel Norge, er at tyskerne ifølge ham bor i det som kanskje er verdens «mest demokratiske og anti-militaristiske land». — Personvern er for eksempel et mye mer viktig og hellig prinsipp i Tyskland enn i England, Frankrike, og jeg vil også tro Norge. Da det tyske demokrati ble bygget opp på nytt, ble tyskerne tvunget til å tenke gjennom masse spørsmål de gamle demokratier og andre NATO-medlemmer ikke trengte å tenke over. Tyskland er kanskje verdens mest demokratiske land, og de har en historie med to overvåkingsstater, først under nazi-tiden, og så under Stasi, mener Johansen.

Venstre og SV har reagert

Med to unntak er det ingen av stortingspartiene som har prøvd å gjøre det til en valgkampsak heller.

Venstre sendte 14. juni ut en pressemelding hvor det sto «Stopp den amerikanske overvåkning av norske borgere» og langet ut mot PRISM.

SV har også engasjert seg, men mest for å støtte Snowdens asylsøknader og for å nominere ham til Nobels fredspris.

SU-leder Andreas Halse har derimot langet ut mot USA, i god SV-tradisjon.

Og i tillegg har Miljøpartiet de Grønne, Rødt og særlig Piratpartiet, (ingen av disse partiene sitter på Stortinget) vært kritiske til det som er kommet frem av Snowden-avsløringene.

Men hva med de andre partiene? Vi har ikke fått noen pressemeldinger eller hørt noen veldig engasjerte røster som vil ta opp saken på vegne av dem.

Frp: - Frykter ikke USA

Michael Tetzschner (H) og Per Sandberg (Frp) sto sammen med SV og Venstre i den eneste store personverndebatten her til lands de siste årene, om datalagringsdirektivet.

I denne saken har det vært stille fra begge to, og fra andre i de to store partiene på høyresiden.

Les også

Kan amerikanske etterretnings- agenter lese e-posten min?

Per Sandberg svarer slik på hvorfor han ikke har engasjert seg i saken:— Vi har ikke blitt utfordret på det av mediene, men vi har diskutert saken internt i partiet.

- Er frykten for USA årsaken til at dere ikke har valgt å fronte saken?

- Nei, vi i Frp frykter ingen. Vi er like opptatt av personvern og varslere om de er fra USA eller fra andre land. Og det som er avslørt er overhodet ikke greit.

Han mener at personvern og overvåking må bli debattert mer, enten det er USA eller andre som står bak.

- Er Snowden en varsler eller forræder for deg?

— En varsler, med det forbehold om at det han har kommet med er korrekt.

Høyre vil ikke kritisere USA

Høyres Tetzschner vil derimot hverken kritisere USA eller britene.

— Jeg ønsker å ha et opplyst grunnlag før jeg uttaler meg om dette. Og jeg vil blant annet avvente hva en kommisjon som er satt ned i Tyskland sier om dette.

Han er opptatt av å fremheve at Høyre og han tidligere har vært opptatt av personvern.

- Og det er god grunn til å minne på alle som er på internett at det er betydelige lekkasjemuligheter. Det er naivt å tro at det ikke skjer. Å betro sine hemmeligheter via internett er som å skrive noe fortrolig til noen på et postkort og sende det i posten.

Høyre-politikeren synes slett ikke Snowden er en hvit ridder.

— Han ser ut til å kombinere rollene varsler og forræder. Og han er dessuten en spreder.

- Hva burde han ha gjort?

— USA har sin egen varsler-lovgivning, og USA er en rettsstat. Da virker det uforståelig for meg at han samarbeider med stater som ikke er rettsstater, som Kina/Hongkong og Russland.

- Er Høyre redde for å yppe med USA i denne saken?

— Spørsmålet bygger på feil premiss. Vi ønsker ikke å være naive og personvernet er truet på mange kanter. Men vi bekjenner oss også til at vi skal ha et atlantisk samarbeid i forsvarspolitikken, også mot terrorisme.

Varsler eller forræder?

Kjell Ingolf Ropstad fra KrF var en annen som engasjerte seg i debatten mot datalagringsdirektivet i Norge. Men han har ikke engasjert seg i denne overvåkingssaken.

— Det er et godt spørsmål hvorfor vi ikke har det, ettersom mulig overvåking av norske borgere gir grunn til bekymring. Det er en alvorlig sak som reiser viktige og prinsipielle spørsmål. Jeg har ikke satt meg veldig inn i saken, men heller ikke fått spørsmål om den.

Les også

Salget av Orwells «1984» tar av etter PRISM-avsløringene

— Mener du Snowden er en varsler eller forræder? - Jeg er ikke sikker. Han har varslet om ulovlig overvåking, samtidig er det utfordrende når man ikke helt hva som har skjedd, og en nasjon som driver etterretning må være sikker på at ingen lekker.

Jenny Klinge er personvernpolitisk talskvinne i Senterpartiet. Også fra henne har det vær tyst.

- Jeg synes det ikke er klart nok hva som har skjedd i denne saken til at vi skal gjøre billige politiske poeng ut av det. Men massiv overvåking av uskyldige folk er problematisk.

Om hun mener Snowden er en varsler eller forræder vil hun ikke svare på, men presiserer at hun synes det er bra at informasjonen er kommet ut.

- Øredøvende stillhet

SVs Snorre Valen er ikke enig i at partiet bare har konsentrert seg om Snowden.

- Jeg var tidlig ute og sa jeg ville ha en gjennomgang av lovverket slik at vi kan regulere data for norske borgere.

Han mener at årsaken til at det har vært det han kaller en «øredøvende stillhet» er følgende:

— Når det er snakk om USA er det helt spesielle sikkerhetspolitiske mekanismer som slår inn. Dessuten er det ikke så mange partier som synes personvern er særlig viktig, og det har vært et fravær av en reell sikkerhetspolitisk debatt lenge, mener Valen, som ikke er i tvil om at Snowden er en varsler.

Trine Skei Grande i Venstre leder det eneste andre partiet som har vært på banen i denne saken.

- Regjeringen prøver å gjøre dette så lite som mulig for å være snille med amerikanerne, hevder Skei Grande, og legger til:

— Det er ganske underlig, for det er en regjerings oppgave er å ta vare på borgernes rettssikkerhet. Her er det land som griper inn i folks privatliv, og det møtes med en skuldertrekning.

Ap vil se på saken

Jan Bøhler (Ap) er justispolitisk talsmann for regjeringens største parti. Han vil som Tetzschner ikke kritisere briter eller amerikanere ennå.

- Vi trenger mer kunnskap, men jeg har det på listen av hva vi skal ta opp etter ferien. Da vil jeg se hvilke svar amerikanerne har gitt oss, og hva slags sperrer og regler som ligger for å hente inn opplysninger. Men om vi finner ut at rettsreglene ikke er sterke nok, må vi gå videre med saken.

Les også

- Vi er ikke lenger i den kalde krigen

Dermed frikjenner altså ikke Bøhler USA helt, slik statssekretær Pål Lønseth gjorde for noen uker siden.— Men det skal være dialog på ekspertnivå over sommeren mellom Norge og USA, hvor vi skal få vite mer om hvordan dette gjennomføres og hvordan vi kan sikre norske borgere de personvernreglene som skal gjelde.

På spørsmålet om Snowden er en varsler eller forræder, svarer Bøhler:

— Jeg vil ikke bruke noen av de ordene, og det kommer også litt an på de svarene vi får fra USA.

Les også

  1. - Slik samarbeidet Microsoft med NSA

  2. Kongressen avviser å begrense NSAs virksomhet

  3. Også Frankrike overvåker elektronisk kommunikasjon

  4. Rapport: Vestlig spionteknologi utbredt hos autoritære regimer

  5. PST vet ikke om de har brukt omstridt informasjon

Peer Steinbrück (til venstre) og Jens Stoltenberg er begge kandidater til å bli regjeringssjefer når valgene i Tyskland og Norge skjer i september i år. Men de har reagert på svært ulikt vis etter at Snowden-avsløringene ble kjent i juni og juli.