Norge

Ett av tre kirkemedlemmer vil ikke betale for medlemskap

Jazz, salmer og soul er lyden av Majorstua+. Helene Liepelt sang, Magnus Køhn på piano og trommeslager Kjetil Rones skaper en intim stemning i kirkens kapell. Foto: Fartein Rudjord

Kirken ber om 1,9 milliarder til egenkapital og omstilling når stat og kirke skiller lag neste år, og finansieringen trolig legges om.

  • Liv Berit Tessem

— Kirkeskatt? Det har jeg ikke tenkt så mye på. Jeg er usikker på om jeg synes det er riktig, sier Brynjar Nystedt.

Den 25 år gamle bassisten spiller gjerne til messe når Majorstua+ inviterer unge voksne i Oslo til messe og suppe hver torsdag ettermiddag.

Hans sangerkollega, Helene Liepelt, deler skepsisen, men forstår at Kirken trenger god finansiering når den skal stå på egne ben fra 2017.

— Det er fint at kirken splittes fra staten, men det er viktig at den ikke får en svakere økonomi enn den har i dag, sier Helene.

— Det blir lettere for Kirken å være kirke når den er selvstendig.

— Kirken er så mye mer enn penger, sier Ingrid Elise Sigmundstad. 26-åringen fra Jæren møter gjerne opp på Majorstuen når suppe serveres i våpenhuset og Guds ord forkynnes i kapellet akkompagnert av dyktige, unge musikere.

— Det må ikke bli slik at penger kan hindre folk å leve ut sin tro og oppleve kirken. Kirken er både Guds hus og kulturhus, jeg håper at den vil fortsette å være gratis, men jeg forstår at det er nødvendig å lete etter ulike inntekter.

Majorstua+ er Oslokirkens tilbud til unge voksne. Hver torsdag er det suppe og messe i kirkens kapell, hver fjerde søndag kveld er det gudstjeneste i det store kirkerommet. – Jeg er usikker på hva kirkeskatt vil bety, jeg er opptatt av at penger ikke må stenge folk ut fra Kirken, sier Ingrid Elise Sigmundstad, som mottar nattverden av prest Bjørn Erik Bjerkreim-Bentzen. Foto: Fartein Rudjord

«Hvorfor skal skattebetalerne finansiere andres religiøse aktiviteter?» spurte Aftenpostens kommentator Ingunn Økland. Saken skapte stort engasjement i sosiale medier og er delt over åtte tusen ganger:

Les også

Norge gir statsstøtte til 749 trossamfunn. Det er umoderne og unødvendig

Oppslutning blant eldre

Det brygger til strid og debatt om den fremtidige finansieringen av tros – og livssynssamfunn.

En meningsmåling Respons har gjort for Aftenposten viser at 33 prosent av medlemmene i Den norske kirke ikke kan tenke seg å betale noen kirkeskatt, dersom det innføres i Norge.

45 prosent av medlemmene er villige til å betale inntil 1000 kroner pr. år, mens de øvrige kan tenke seg å betale enda mer eller er usikre.

OPT_kirkeskattweb1_doc6oumbmwufydgiui211g-mVLydqkrwl.jpg

I befolkningen generelt er det 37 prosent som kan tenke seg å betale inntil 1000 kroner i året, m

OPT_kirkeskatt2web_doc6oumbjqlnp218b2hr11g-vrtCUZsOCc.jpg

ens 41 prosent ikke vil betale noe i det hele tatt.

Svensk kirke får full pott.

Les også

Den svenske kirken i Oslo får nærmere 20 mill. i offentlig støtte. Den norske kirken i Stockholm må klare seg med en brøkdel.

Få det formelle skillet på plass

Tro – og livssynsminister Linda Hofstad Helleland (H) synes funnene i meningsmålingen er interessante.

— Det vil alltid være mer krevende å innføre en medlemsavgift enn å videreføre en ordning man har hatt gjennom mange år, som i de andre nordiske landene. Følgene for folkekirken av å innføre elementer av medlemsbetaling vil derfor måtte utredes før vi kan vurdere om det er aktuelt, sier hun.

Helleland ønsker å få på plass det formelle skillet mellom stat og kirke i løpet av våren før hun inviterer til debatten om hvordan den staten Norge skal finansiere landets 749 tros— og livssynssamfunn.

I de fleste andre land er det de troende selv som finansierer sin religionsutøvelse i kirke, moské, synagoge og tempel gjennom gaver, avgift eller tiende.

I tillegg skal hele tros- og livssynsfeltet på dagsorden.

Tro- og livsynsminsiter Linda Hofstad Helleand. Foto: Pedersen, Terje

— Jeg ønsker innspill fra mennesker som ellers ikke deltar i de store debattene. Dette er ikke diskusjon som bare skal foregå på Stortinget, men blant folk som er engasjert i slike spørsmål. Dette er et felt hvor folk har sterke meninger.

Frykter ikke kirkeskatt

Direktør Jens Petter Johnsen i Kirkerådet, som er sekretariat for Kirkemøtet, lar seg ikke skremme av lav betalingsvilje for kirkeskatt, slik Aftenpostens undersøkelse viser.

— Dette er penger som går over skatteseddelen til våre 3,8 millioner medlemmer i dag. De vil være snakk om en omdisponering av pengene, sier han.

Han frykter ikke et ras av utmeldelser dersom tro- og livssynssamfunn blir en egen post på selvangivelsen.

— Vi har hatt stabilt medlemstall gjennom flere år, den største utfordringen er å få flere av medlemmene til å døpe barna sine.

Kirken ber om 1,9 milliarder

I Kirkerådet har økonomer og revisorer på nytt regnet på kostnadene ved omstillingen av Den norske kirke. I forrige uke møtte kirkens toppbyråkrater Stortingets kirke-, undervisnings- og forskningskomité og la frem nye regnestykker. Til nå har den statlige finansieringen av Den norske kirke beløpt seg til ca. to milliarder kroner, mens kommunene har bidrar med det dobbelte. Statsråd Hofstad Helleland har bedt Kirken om å være realistiske i sine krav.

— Vi ber om en milliard kroner som en gangs bevilgning til egenkapital for Den norske kirke, pluss 500 millioner til omstillingsformål og 400 millioner til sikring av lønn og pensjoner, sier Johnsen, direktør i Kirkerådet.

— Dette er ikke unormale store beløp for Kirken når vi blir et selvstendig rettssubjekt med de forpliktelser og ansvar det fører med seg.

Helene Liepelt (t.v) og Brynjar Nystedt synger og spiller gjerne på messe etter suppe hos Majorstua+.- Det har vi ikke tenkt så mye på, men det er bra at det blir lettere å være kirke når den blir selvstendig. Foto: Fartein Rudjord

Kirkeskatt er det vanlige i Norden

Svenskene betaler en prosent av inntekten for sitt kirkelige medlemskap, mens den danske Folkekirken tar 0,88 prosent. I Sverige kan kommunene også kreve inn lokal kirkeskatt når det er nødvendig.

Hverken i Danmark, Finland eller Sverige har skatt og avgifter til de store majoritetskirkene ført til opphetet debatt og utmeldelsesaksjoner slik som i Norge. Våre naboland har heller ikke samme sjenerøse støtten til andre tros— og livssynssamfunn slik den norske staten gir.

— Det er en annen situasjon, danskene har betalt kirkeskatt siden 1920 og den betraktes som en teknikalitet, sier Sidsel Kjems ved Universitetet i København. Her arbeider en gruppe forskere med prosjektet « What Money Can't Buy» og hennes forskningsprosjekt er finansiering av majoritetskirker i Nord-Europa.

Ellers i Norden, hvor kirkene hovedsakelig finansieres via kirkeskatt, vet man ikke hvor stor betalingsvilligheten egentlig er.

— En tilsvarende undersøkelse i Sverige eller Danmark ville kanskje ikke gitt et resultat så veldig ulikt fra Aftenpostens undersøkelse. I realiteten betaler medlemmene nærmere 3000–4000 kroner i året uten at det fører til noen debatt. Forklaringen er nok at betalingen nettopp oppkreves som en skatt sammen med andre skatter og at medlemmene derfor ikke må ta et aktivt valg om hvor mye de ønsker betale, sier Kjems.

Hun er sikker på at resultatet hadde vært annerledes dersom spørsmålene i undersøkelsen også hadde knyttet sammen kirke og kulturarv.

— Selv for de 41 prosentene som svarer at deres betalingsvillighet er null, ville jeg forventet at de ville bidra til å støtte opp om f.eks. gamle stavkirker og Nidarosdomen. Kanskje ikke som kirkeskatt, men gjennom selvangivelsen slik de gjør i dag.

Les også

  1. Trossamfunn bør finansiere seg selv | Ingunn Økland

  2. Disse moskeene vil Hege Storhaug stenge