Arvid Hallén

I dag legger Forskningsrådet frem sitt nye veikart for forskningsinfrastruktur. Det dreier seg om alt det som er avgjørende for at forskerne får gjort jobben sin best mulig.Veikartet er en oversikt over prosjekter som enten allerede har fått forskningsmidler og som er under oppbygging, og prosjekter som er vurdert så gode at de er investeringsverdige.

— Alle prosjektene holder svært høy faglig kvalitet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén til Aftenposten.

I juni vil Forskningsrådet utlyse opptil 800 millioner kroner til nye investeringer i nasjonal forskningsinfrastruktur.

— Mange av prosjektene som omtales i veikartet vil bli finansiert, men det er ingen garanti. Dynamikken i utviklingen av utstyr er så rask at det stadig kommer noe nytt og bedre, sier Hallén.

Infrastruktur avgjør

Strategien og veikartet er et tydelig forskningspolitisk råd fra Forskningsrådet til bevilgende myndigheter om å fortsatt prioritere infrastruktur i form av anlegg, utstyr og databaser. Moderne, oppdatert utstyr er helt nødvendig for å få frem forskning av høy kvalitet og sikre rekruttering til forskning. Veikartet er et viktig verktøy for å gjøre de rette investeringene.

— Det er viktig å gjøre norsk forskning attraktiv også for internasjonale forskere. Infrastrukturen er avgjørende for kvaliteten på forskningen, og det er en forutsetning for stabilitet, sier Hallén.

Prosjektene:

Her er, kort fortalt, prosjektene som omfattes av veikartet. Gå inn på Forskningsrådets nettsider for å lese mer om hvert enkelt prosjekt, hvem som koordinerer prosjektet og prosjektets status.

1. Nasjonal videodatabase

Videoopptak blir viktigere i forskning. En nasjonal database som lagrer videodata slik at personvernet ivaretas og dataene kan deles og gjenbrukes av andre forskere, er på overtid.

2. Satellittdatabase for nordområdene

Data fra et titall satellitter som gjør jordobservasjoner over nordiske og arktiske områder skal tilrettelegges i en tverrfaglig database. Databasen NORMAP vil få stor betydning for klimaforskning og ulike næringer knyttet til havet.

Picasa 2.7/pmac - Fotolia
  1. Overvåker atmosfæren over Nord-Skandinavia.Siden oppstarten i 1975 har EISCAT tilbudt state-of-the-art teknologi for vitenskapelige studier av den øvre atmosfæren, ionosfæren og nordlyset, og for varsling av «romvær» og partikkelutbrudd fra solen. Deler av denne infrastrukturen er nå moden for utskifting.

4. Verdens kraftigste nøytronmikroskop.

ESS blir et gigantisk forskningsanlegg med verdens sterkeste «nøytronkanon» plassert i Lund i Sverige. Investeringen innebærer et stort løft for materialforskningen i Europa.

5. Detaljkunnskap med nanofokuserte stråler.

Den mest kraftfulle synkrotronkilden i Europa oppgraderes. Dette vil gi forskere fra mange fagområder et enda bedre verktøy til å studere molekyl— og atomstrukturen i faste stoffer. Verktøyet er spesielt viktig i materialstudier og molekylærbiologi.

6. Fjernstyrt farkost for havbunnsforskning.

En fjernstyrt dypvanns-farkost skal styrke Norges internasjonale posisjon innenfor marin forskning. Når farkosten tas i bruk, vil den samle informasjon om en rekke forhold på havbunnen, til nytte for forvaltning og industri.

7. Flere og bedre kliniske studier.

Nasjonal samordning er nødvendig for å øke antall store kliniske studier av høy kvalitet i Norge. Infrastrukturen NorCRIN tilbyr forskningsstøtte innenfor et bredt spekter av kliniske studier, fra biomedisin til utprøving av nye legemidler.

Junge, Heiko/NTB scanpix
  1. Behandler dagens pasienter med morgendagens teknologi,Investeringer i det aller siste innenfor billeddannende teknologier, navigasjonsteknologi og robotteknologi skal gi pasientene bedre og tryggere behandling. Kortere sykehus— opphold og redusert rehabiliteringstid vil spare samfunnet for store beløp.

9 . Følger nordmenn gjennom livet.

Databasen ACCESS Life Course kombinerer og tilrettelegger data fra store livsløpstudier. Basen gir spesielle muligheter for å analysere konsekvenser av politiske vedtak og demografiske og økonomiske endringer i Norge.

10. Sammenlignbare samfunnsdata fra tilsammen 36 land i Europa.

European Social Survey gir sammenlignbare forskningsdata om den europeiske befolkningens holdninger, verdier og vurderinger av sentrale samfunnsspørsmål. Norsk medlemskap i ESS ERIC vil sikre langsiktig videreføring av den europeiske samfunnsundersøkelsen.

11. Enklere og bedre tilgang til registerdata.

Flere tusen norske og utenlandske forskere innenfor samfunnsvitenskap, medisin og helse, miljø- og kulturforskning får nå bedre tilgang til norske registerdata. De norske dataene står i særklasse internasjonalt.

STRINGER/Reuters

12 . Økt kunnskap om væpnede konflikter i verden. De internasjonalt anerkjente konfliktdataene fra Institutt for fredsforskning (PRIO), videreutvikles. PRIOs Senter for borgerkrigsstudier, som er et senter for fremragende forskning (SFF), bygger mye av forskningen sin på disse dataene.

13. Etablering av historisk befolkningsregister.

Med HISTREG etableres det et felles, historisk befolkningsregister i Norge. Forskere innenfor historie, samfunnsvitenskap, medisin og helse vil få tilgang til data helt tilbake til 1800-tallet.

14. Samler europeiske forskningsdata i en database.

Norge er vertsnasjon for et integrert dataarkivsystem for samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, som omfatter dataarkiver i 13 europeiske land.

15. Oppgraderer utstyr for gensekvensering.

Norsk sekvenseringssenter avkoder gener og genomer i alt fra virus, torsk, kreftpasienter og biologiske prøver fra oljebrønner. Infrastrukturen vil tilby flere tjenester innen sekvensering og bioinformatikk.

16. Ser inn i nye celleuniverser.

Fem nye mikroskoper med ekstremt god billedoppløsning vil gjøre det mulig for forskerne fra alle grener av livsvitenskapen å studere molekyler bedre enn noensinne.

17. Infrastruktur for bioinformatikk.

I biovitenskap produseres det i dag mer data enn man har kapasitet til å lagre og analysere. Norske forskere trenger IT-utstyr og personale for å holde tritt med den internasjonale utviklingen.

18. Bedre utstyr for hjerneforskning.

En nasjonal utstyrspark med høyteknologisk utstyr for hjerneforskning skal gjøre Norge til et tyngdepunkt for europeisk hjerneforskning. Tilsvarende utstyr finnes i dag bare ved noen få eliteuniversitet i utlandet.

19. Svalbard som forskningsplattform.

På og rundt Svalbard finnes en rekke forsknings— og overvåkingssystemer. Nå skal denne infrastrukturen oppgraderes og samordnes i et felles observasjonssystem. Et felles kunnskapssenter i Longyearbyen vil være navet i samarbeidet.

20. Etablerer én nasjonal biobank.

Norge har biobanker uten sidestykke i verden. Nå samles de i en nasjonal infrastruktur, med nye fryseanlegg, automatiserte løsninger for lagring og gjenfinning og enklere kobling til helsedata. Biobank Norway skal harmoniseres med ESFRI-prosjektet BBMRI-ERIC.

Rørledninger fra norske olje- og gassfelt kan utnyttes bedre. Forskere vil utvikle rør som kan frakte gass, vann og olje samtidig.
Thor Nielsen, SINTEF
  1. Rørene som gjør oljeeventyret mulig.Verdens største industrielle flerfaselaboratorium skal oppgraderes til å forske på transport av olje, gass og vann i samme rør. Samtidig må det utvikles gode simuleringsmodeller.

22. Kablede sensorer for mange formål.

Et nettverk av undervannssensorer skal samle informasjon om fysiske betingelser og biologiske følger for hele økosystemet, fra plankton til hval, i havområdet utenfor Vesterålen og Lofoten.

23. Nettverk for nanoteknologi.

Renromslaboratoriene i Oslo, Trondheim og Horten er nå etablert som én nasjonal infrastruktur for mikro— og nanoteknologisk forskning. Alle relevante forskningsmiljøer kan benytte seg av fasilitetene.

24. Nytt pilotanlegg for matforskning.

Et nytt forskningsanlegg rettet mot hele produksjonskjeden – fra råvarer til ferdig matprodukt i emballasje – skal sørge for trygg og effektiv matproduksjon.

25. Fra laboratoriet til sykesengen.

Moderne utstyr og god organisering må til for å bygge bro mellom grunnforskning og klinisk forskning.

26. Nasjonal plattform av screeningutstyr.

Å teste molekyler for ulike egenskaper krever mange forskjellige testsystemer og utstyr. Nå samles norsk screeningutstyr til en nasjonal plattform innenfor kjemisk biologi. Infrastrukturen skal rette seg spesielt mot marin bioprospektering.

Tomasz Wyszo√Ö‚Äömirski www.daba/3dmentat - Fotolia
  1. Utvikling av offshore vindmøller.Med en testturbin og et spesielt vindmåleutstyr er forskningen på fornybar energi styrket på to måter. Et viktig grunnlag er lagt for forskning og teknologiutvikling. Med vindmåle— utstyret skaffes nødvendig kunnskap for utbygging av offshore vindmøller i Norge.

28. Investerer i bore- og brønnteknologi.

Testriggen Ullrigg i Stavanger skal investere i nytt utstyr for bore- og brønnteknologi. Prosjektet vil få stor betydning for en rekke næringer knyttet til olje- og gassutvinning på norsk sokkel.

29. Europeiske laboratorier for karbonhåndtering.

En felles, europeisk forskningsinfrastruktur skal styrke Europas forskning på karbonfangst, transport og karbonlagring. Målet for ECCSEL er å utvikle teknologi som kan redusere utslippene av drivhusgassen CO2.

30.Utstyr for å observere opptak av karbon.

Målestasjoner og havgående fartøy må oppgraderes for å observere hvordan hav og land tar opp karbon og hvordan drivhusgasser omsettes.

31. Sømløs tilgang til klima- og miljødata.

klima- og miljødata skal dokumenteres med gode metadata og gjøres tilgjengelig gjennom én felles portal.

32. Nasjonal tungregning for alle fag.

De fire store regneanleggene Abel, Stallo, Vilje og Hexagon utfører krevende og komplekse regneoperasjoner for forskere fra mange sentrale fag og forskningsområder.

afp000707445-C0ixVcpdgZ.jpg
carloscastilla - Fotolia
  1. Tilgang til Europas kraftigste regneanlegg.Norge deltar i det europeiske samarbeidet om en felles, europeisk infrastruktur for tungregning. Til gjengjeld får norske forskere tilgang til Europas kraftigste regneanlegg.

34. Fra latin til strekkode.

Alle organismer kan klassifiseres ved hjelp av en biologisk strekkode. Den nye metoden supplerer Carl von Linnés 250 år gamle fremgangsmåte. Nå skal et nytt verdensbibliotek over alle arter bygges opp. Målet er å få med 30 000 arter fra Norge.

Les: Samler livet i en strekkode

35. Forskningsdata krever stor lagringskapasitet.

Moderne forskning genererer store mengder data. Disse dataene må lagres på en slik måte at de er lette å finne igjen, lette å dele og ivaretar alle hensyn til datasikkerhet og personvern. NorStore er Norges nasjonale lager for forskningsdata.

36. Global havovervåking.

Havbøyer i de nordiske havområdene samler inn data om alt fra temperatur til saltinnhold, oksygennivå og spor av klorofyll. Bøyene kan bli en del av det europeiske observasjonssystemet for langsiktig overvåking av havklimaet.

37. System for å utveksle forskningsdata om havet.

Etablering av et system for å lagre forskningsdata om havet på et felles format skal sørge for at dataserier lettere kan utveksles mellom forskningsinstitusjoner. Høyere kvalitet på den marine forskningen er målet.

Norsk biomasse må utnyttes bedre. Et nytt laboratorium for bioraffinering har fått forskningsmidler.
Shutterstock

3 8. Raffinering for fremtidens bionæringer. Å skape en bærekraftig bioøkonomi er et sentralt politisk mål i Norge. Et nytt laboratorium for bioraffinering vil gi viktige bidrag til dette.

39. Støtter norske næringer knyttet til hav.

Med oppgradering av marintekniske laboratorier kan man bedre teste modeller av skip, oppdrettsanlegg, oljeplattformer eller vindmøller til havs. Dette vil være av stor betydning for havnæringene, som står for store deler av Norges eksportinntekter.

40 . Database med norske middelaldertekster.

Norske middelaldertekster blir tilgjengelige i en egen database. Det har stor betydning for norske forskningsmiljøer innenfor språkhistorie, middelalderhistorie, grammatikk, leksikografi og sammenlignende syntaksforskning.

41. Forskningsverktøy for norsk og andre språk.

INESS er en database som vil levere detaljert informasjon om språk, hovedsakelig norsk. Databasen vil få betydning for språkforskning og for utvikling av språkteknologi.

42. Felles infrastruktur for norske og europeiske språkdatabaser.

Med CLARINO realiseres en felles infrastruktur for norske språkdatabaser som kan kobles opp mot europeiske baser i ESFRI-prosjektet CLARIN. Dette åpner for store forskningsmuligheter innenfor språkvitenskap og er nyttig for flere fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

43. Norske dialekter i en felles database.

Norge har en rik flora av dialekter. Nå ønsker man å samle og tilgjengeliggjøre historisk dialektmateriale i en felles database. LIA vil ha stor betydning for språkforskning og for utvikling av teknologi for språk og tale i softwareindustrien.

44. Vil utnytte helseregistrene bedre.

De norske helseregistrene, kombinert med personnummersystemet, biobankdata og helsedata fra store befolkningsundersøkelser, gir Norge enestående muligheter til å levere medisinsk forskning av svært høy kvalitet.

45. Stor nytte av ny NMR-teknologi.

Nytt kjernemagnetisk resonansutstyr vil løfte forskningen og øke lønnsomheten for industrien innenfor blant annet medisin, kjemi og miljø.

46. Smartere strømbruk.

Smarte strømnett gjør strømforsyningen mer stabil, gir lavere strømpriser og reduserer utslipp av klimagasser.

Les: Snart blir strømmåleren smart

47. Null utslipp fra bygninger

Et testbygg og et laboratorium for nullutslippsforskning vil gi verdifull kunnskap om energieffektive bygg i en av landets største næringer.

Hvordan produsere energieffektive bygg? Det er et av områdene Forskningsrådet mener det bør satses på.
Snøhetta

48. Styrker silisiumbasert solcelleteknologi. Ny infrastruktur skal bidra til at silisiumbaserte løsninger kan bli sentrale også i neste generasjon solcelleteknologi. Dette vil ha stor betydning både for norske forskningsmiljøer og den svært konkurranseutsatte næringen.

49. Øye for materialforskning.

Transmisjonselektronmikroskopet (TEM) er materialforskerens fremste verktøy for å studere materialers egenskaper på atomnivå. NORTEM skal bli et senter i verdensklasse med topp moderne utstyr.

50. Fremtidens bærekraftige fiskefôr.

Havbruksnæringen er Norges viktigste vekstnæring. Forskere og produsenter ønsker å utvikle fremtidens fiskefôr basert på ny teknologi og råvarer fra bærekraftige kilder. Til det trenger de bedre laboratorium og utstyr.

Les også: