Norge
Skole og utdanning

Utdanningsforbundet: «At lærerutdanningen nå er på mastergradsnivå, har gjort den mer attraktiv. Det er vi ganske sikre på»

«Alle» jubler over at flere søker seg til og får tilbud om plass på lærerstudiet. Men hva skyldes økningen?

Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet.
  • Hanne Mellingsæter

Torsdag ble det klart at 98.000 søkere har fått tilbud om studieplass i årets hovedopptak til høyere utdanning.

Av disse har 4201 personer fått tilbud om plass på de to grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn. Det er en økning på 14 prosent fra 2017.

– At lærerutdanningen nå er på mastergradsnivå, har gjort den mer attraktiv. Det er vi ganske sikre på, sier Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet.

Må bestå mattekurs for å komme inn

På pressekonferansen på Oslo Met løftet både statsråden og representanter fra flere universiteter nettopp frem økningen i antall søkere, og antallet som har fått tilbud om plass, på lærerstudiene.

Handal er glad for utviklingen og tror den også henger sammen med at «den norske skolen har fått mye positiv omtale i det siste».

– Det gjelder både i forbindelse med fagfornyelsen og lærernormen. Jeg tror faktisk det spiller inn at politikerne snakker varmt om lærerprofesjonen, sier han.

Utdanningsforbundets leder håper nå at de som har fått tilbud om plass, takker ja, men påpeker samtidig at det er studenter som har fått såkalt «betinget tilbud» om opptak.

Dette er søkere som må bestå et forkurs i sommer for å løfte 3-eren i matte (P-matte) til karakteren 4. Det gjelder 392 søkere på grunnskolelærerutdanningen og lektorutdanningen, en nedgang fra 486 i fjor.

– Jeg er overbevist om at vi mister mange flinke folk som kunne blitt gode lærere innenfor språkfagene eller samfunnsfagene.

SV vil ha diskusjon om inntakskrav

SVs stortingsrepresentant Mona Fagerås sier det er «vel og bra» at flere får tilbud om studieplass på lærerutdanningene.

Likevel kritiserer hun Regjeringen for dårlig planlegging. Hun mener de burde økt antall studieplasser, samt senket kravene for å komme inn.

– SV er opptatt av at det skal stilles krav til hvem som kan bli lærere, men da må det være fornuftige krav. Vi har blant annet merket oss at Pedagogstudentene har forslått å høyne snittet til 4,0, mot å fjerne mattekravet, sier stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV).

– Vi har en situasjon med stor lærermangel, mange ufaglærte og en norm som kommunene skal iverksette. Regjeringen er blitt med på lærernormen, men i praktisk politikk har de ikke skjønt at det betyr at de må øke antall lærere. Når man ser hvor mange som har lyst til å bli lærer, men ikke får bli det, vitner det om dårlig politisk håndverk.

I dag må du ha 3,5 i snitt for å komme inn. I tillegg kreves 3 i norsk, samt 4 i P-matte (praktisk matte).

– Jeg er kjempeglad for at det er så mange som har lyst til å bli lærer, men jeg er fortvilt på vegne av dem som er kjempemotivert og til og med tar et forkurs på sommeren, men får nei.

Fagerås er blant dem som vil vrake 4-erkravet i matte. Hun er også åpen for en diskusjon om å senke det generelle snittet, slik at flere av dem som søker, men ikke er kvalifisert, kan få begynne på lærerstudiet.

Tror skjerpede krav gjør utdanningen mer attraktiv

– Jeg hadde forstått kritikken hvis tallene pekte i feil retning, men spådommen har ikke slått til. Tallene viser at vi får flere inn, også med høyere krav, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

– Så det er ikke aktuelt å gjøre noe med 4-erkravet?

– Vårt utgangspunkt er at kravet ligger fast.

Nybø viser til at både antall og andel som har fått såkalt «betinget tilbud» om plass er lavere enn i fjor. Hun mener det vil være feil å senke kravene for å få flere studenter inn.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) smilte bredt da tallene fra hovedopptaket til høyere utdanning ble presentert på Oslo Met torsdag.

Statsråden vil være forsiktig med å peke på én enkelt årsak til at tallene øker, men tror nettopp skjerpede opptakskrav, i tillegg til omleggingen til master, har bidratt til å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv. I tillegg mener hun at skjerpede inntakskrav vil gi bedre gjennomføring.

– Omlegging til master betyr at de som går ut får høyere startlønn. Jeg tror også økningen vi ser henger sammen med at statusen øker når kravene for å komme inn blir høyere. Det gjør studiet mer attraktivt for de beste studentene.

– Hvorfor har dere redusert antall studieplasser på 1–7-utdanningen sammenlignet med i fjor når det er behov for flere lærere?

– Alle som takker ja til studieplassen er sikret plass. Institusjonene har lang og bred erfaring med å planlegge studiekapasitet på grunnlag av tidligere opptak. Det viktigste er hvor mange som får tilbud om plass og her ser vi en økning på 14 prosent fra i fjor.

Tips oss