Regnskogfondet: – Norges bruk av biodrivstoff er en katastrofe for regnskogen

Bruk av biodrivstoff på norske veier øker voldsomt. Bra for klimaet, mener myndighetene. Mange burde heller kjørt på vanlig diesel, sier Regnskogfondet.

Fredag kom tallene som viser at norsk veitrafikk slukte 659 millioner liter med biodrivstoff i 2017. Det er 236 millioner liter mer enn året før.

Det betyr Stortingets mål om at biodrivstoff skal utgjøre 20 prosent av vei-drivstoffet i 2020 ser ut til å bli nådd.

Økningen fra 2016 til 2017 reduserer ifølge Miljødirektoratet klimautslipp med 600.000 tonn CO₂-ekvivalenter. Spesielt trekker direktør Ellen Hambro frem at bruk av det som kalles avansert biodrivstoff, annen generasjons biodrivstoff eller HVO, øker.

• NORSK BIODRØM: Norge vil produsere biodrivstoff fra skogsavfall. Ingen i verden gjør det i dag.

Derfor mener de det er en katastrofe for regnskogen

Utviklingen høster ingen jubel i Regnskogfondet. Hele 317 millioner liter biodrivstoff, langt mer enn økningen fra 2016 til 2017, er nemlig basert på palmeolje, ifølge direktoratet.

Bruk av palmeolje er svært omstridt. Årlig hugges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Palmeoljeproduksjon er ifølge Regnskogfondet hovedårsaken til at regnskogen i Sørøst-Asia ødelegges. Flere partier har forsøkt å stoppe salg av diesel fra palmeolje til Norge.

– Dette er en katastrofe for regnskogen og fører til større klimagassutslipp enn om vi hadde brukt fossil diesel, sier Nils Hermann Ranum, policy- og kampanjeleder i Regnskogfondet.

Palmeolje var det mest brukte råstoffet i 2017 og utgjør nå nesten halvparten av alt biodrivstoff. Ifølge Ranum tilsvarer effekten av økt etterspørsel etter palmeolje i Norge at 220 kvadratkilometer med regnskog ødelegges, noe som tilsvarer halve Oslos areal.

– Ødelegger fullstendig satsingen på biodrivstoff

Stikk i strid med direktoratets påstand om reduksjon i klimautslipp hevder Regnskogfondet at utslippene går i været.

– Sammenligner vi med fossilt drivstoff har utslippene økt med 15 prosent fra norsk veitransport. Det tilsvarer 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, sier Nils Hermann Ranum, som sier at det ville være mer klimavennlig å fylle tanken med drivstoff laget av olje pumpet opp i Nordsjøen.

Kritikken mot utviklingen er like sterk hos miljøstiftelsen Zero, den eneste av de store miljøinstitusjonene i Norge som har støttet vedtaket om biodrivstoff.

– Omfanget av palmeolje ødelegger fullstendig for hele satsingen på biodrivstoff, sier Kari Asheim, fagansvarlig på transport i Zero, i en pressemelding.

Legger ansvar hos disse bensinstasjonskjedene

– Palmeoljediesel er en klimabombe – det gir høyere utslipp fordi vi får regnskogødeleggelser med på kjøpet. Stortinget vedtok for snart et år siden at vi skulle forby det i offentlige anskaffelser, og utrede andre virkemidler for å bli kvitt det, men ingenting har skjedd, sier Asheim i Zero.

Zero og Regnskogfondet hyller kjedene UnoX og Circle K, som sier de ikke selger palmeoljediesel, noe konkurrentene Esso og Shell gjør.

Leverandør avviser at de bidrar til avskoging

Et av de større leverandørene av biodrivstoff er St1, som også leverer drivstoff til Shell-stasjoner. Markeds- og kommunikasjonssjef Sigrid Louise G. Philippart skriver i en e-epost at de har kvalitetssikringsrutiner som gjør at de kan garantere at drivstoffet de selger ikke bidrar til avskoging.

«Våre kunder kan være helt trygge på at det biodrivstoffet de fyller på tanken fra våre stasjoner er sertifisert i henhold til EUs bærekraftkriterier og norske myndigheters krav. Den andelen av biodrivstoffet som kommer fra palmeolje er bærekraftig og sporbar helt tilbake til den enkelte plantasjen, og bidrar ikke til avskoging», skriver Philippart.

SV: - Utrolig at palmeolje ikke er kastet ut

Også Lars Haltbrekken, mangeårig leder av Naturvernforbundet og nå stortingsrepresentant for SV, kliner til mot de nye biodrivstoff-tallene:

– Det er helt utrolig at regjeringen ikke har klart å kaste palmeolje ut av biodrivstoffet i Norge. Tvert imot har det motsatte skjedd, bruken av palmeolje har økt kraftig. Etterspørsel av palmeoljen fra Indonesia er en viktig årsak til ødeleggelsen av regnskogen. Det er på høy tid at vedtakene fra Stortinget gjennomføres og sikrer at klimapolitikk ikke er dynket i palmeolje og regnskogsødeleggelse, sier Haltbrekken.

Slik svarer miljøvernministeren

Kritikken rammer spesielt Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V).

Elvestuen mener det er nødvendig med biodrivstoff på kort og mellomlang sikt, og viser til at all biodrivstoff som omsettes i Norge følger krav til bærekraft.

– Det er helt klart alvorlige dilemmaer ved bruken av biodrivstoff, og vi må forsterke innsatsen for å gjøre det så bærekraftig som mulig. Men å bruke biodrivstoff fremfor vanlig diesel reduserer utslippene i Norge med 1,5 millioner tonn CO2, sier han til Aftenposten.

– Men bidrar ikke norsk etterspørsel etter biodrivstoff indirekte til å øke avskogningen?

– Det er definitivt noe som vi og jeg tar på alvor. Men selv når man regner med de usikre tallene man har å regne med, gir biodrivstoffsatsingen i Norge en positiv global klimaeffekt på 150.000 tonn reduksjon i CO2-utslipp. Det er så godt det lar seg beregne med de tallene som EU bruker, sier han.

• BIOEVENTYRET i: I samarbeid med Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad har Aftenposten gravet i realismen og sett på konsekvensene av norsk satsing på biodrivstoff. Artikkelsamlingen finner du her.

• BIOEVENTYRET II: I en rapport fra april slakter Riksrevisjonen norsk satsing på bioenergi generelt. For ti år siden vedtok Stortinget et mål om nesten å doble bruken av bioenergi. Resultat frem til 2016 var 10 prosent økning.