Norge

Ensomhet på ungdomsskolen gir trøbbel i arbeidslivet

Flere ender som uføretrygdet etter vanskelige år på skolen.

Elever som har slitt psykisk på ungdomsskolen, faller lettere ut av videregående og ender som uføretrygdet. Forskere er overrasket over sammenhengen mellom tidlig ungdomstid og yrkeskarrière senere i livet. Foto: SCANPIX

  • Harald Wisløff

Ensomhet, mobbing, mistrivsel, fravær og psykiske problemer på grunnskolen og videregående kan være svært vanskelig å komme over.

En ny studie fra Nordlandsforskning viser at problemer fra skoletiden påvirker mulighetene i arbeidslivet senere.

Antallet unge med psykiske helseproblemer ser ikke ut til å øke, men stadig flere av dem faller ut av skolen, blir stående utenfor arbeidslivet og blir uføre.

– Resultatene er overraskende. Vi var ikke forberedt på at mange av funnene i undersøkelsen hadde bakgrunn så langt tilbake i tid. Vi fikk høre mange forferdelig sterke historier fra ungdomstiden, sier forskningsleder Cecilie Høj Anvik i gruppen for velferd, arbeid og oppvekst ved Nordlandsforskning. Hun har ført undersøkelsen i pennen sammen med seniorforsker Annelin Gustavsen.

– Vi må endre arbeidsmåtene i ungdomsskolen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Klarer ikke snakke med noen

Studien har fått navnet «Ikke slipp meg», og tittelen er bokstavelig nok. Nesten halvparten av dem som hadde det vanskelig på ungdomsskolen, hadde ingen å snakke med eller klarte ikke snakke med noen. Hver fjerde opplevde det samme på videregående skole.

Manglende støtte og kontakt er spesielt kritisk i ungdomsskolen, og dårlige erfaringer i en sårbar ungdomstid drar man lett med seg videre gjennom videregående skole, i møte arbeidslivet og med NAV, slår undersøkelsen fast.

Les også

Slik håndterer du Facebook i arbeidstiden

– Menneskene vi intervjuet, gikk rett tilbake til tiden på barneskolen og ungdomsskolen. De fortalte om systematisk mobbing, ensomhet, utrygghet og behov for å holde seg under radaren for å unngå problemene. Det gjaldt å ikke komme i utkanten av gruppen med medelever, slik at man unngikk «rovdyrene». En slik hverdag er svært anstrengende og slitsom, forteller Anvik.

Kamp for å overleve

Hverdagen blir en kamp for å overleve for mobbeofrene og dem som faller utenom. Og da baller det på seg med fravær, sykdom og dårlige resultater. Det hele blir en ond sirkel.

– Når dette blir systematisk, setter det seg i kroppen, og man ser på seg selv som udugelig. Tilstanden går over til angst og depresjon, forklarer Cecilie Høj Anvik.

Tilstanden med fravær og sykdom på ungdomsskolen kan føre elevene til helsevesenet, men tilbakeføringen etter mye fravær blir vanskelig.

– Mange mener «verden er et farlig sted» og er livredde for å knytte relasjoner og bånd, sier Anvik.

Forskerne sperret øynene opp

Nordlandsforskning ville i utgangspunktet undersøke overgangen fra videregående skole til arbeidslivet, siden et økende antall unge med psykiske helseproblemer faller ut av videregående og blir uføretrygdet.

– Vi ønsket å finne ut hva utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet må gjøre for å hindre at de unge faller ut, forklarer Cecilie Høj Anvik.

Les også

Her klekkes de beste jobbidéene

Intervjuene med utvalget i undersøkelsen fikk forskerne til å sperre øynene opp.

– Hvordan kan man så systematisk overse slik mobbing og omsorgssvikt? Hvor har læreren, helsesøster og håndballtreneren vært? spør forskningslederen.

Ikke nok med mer matte og norsk

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) varsler at Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2013 vil foreslå å bevilge 1,5 milliarder kroner over en fireårsperiode til 600 nye lærerstillinger i ungdomsskolen.

Spørsmålet er om flere lærere vil hjelpe de svakeste, som sliter på ungdomsskolen og som senere i livet ender som arbeidsufør.

– Bedre opplæring i matte og norsk er vel og bra. Men for mange er ungdomsskolen en kamp for å overleve. I slutten av tiende klasse sitter de andre rundt deg og velger utdanningsprogram og yrkeskarrière, mens du bare ønsker å dø. Slike vonde erfaringer blir sementert inn i deg i ditt videre liv, og fører for noen til at de ender i en fastlåst og isolert tilværelse i egen leilighet i stedet for å jobbe eller utdanne seg videre, sier Cecilie Høj Anvik.

Leter etter elever som sliter

Kunnskapsministeren erkjenner at det å få tak i dem som av forskjellige grunner havner utenfor, er et langt lerret å bleke. Hun har så langt ikke rukket å sette seg inn i undersøkelsen fra Nordlandsforskning.

– Men vi skal endre arbeidsmåter gjennom hele ungdomsskolen og ikke vente til tiende klasse. I tillegg skal vi sørge for at vi ikke slipper elevene i overgangen mellom ungdomsskole og videregående, men følge dem på veien, sier Kristin Halvorsen til Aftenposten.

Hun opplyser at det for to år siden var rundt 10.000 unge mellom 15 og 21 år som verken gikk på skole eller hadde jobb.

– Vi har funnet 7500 av dem gjennom flere prosjekter, men vi skal ikke gi oss før vi har funnet alle, mener Halvorsen.

Blant de mange tusen som faller utenfor, ligger mange triste skjebner. Samfunnet vil også spare store summer på å hjelpe de unge som sliter.

– Om vi får opp andelen som gjennomfører videregående skole fra dagens 70 prosent til 80 prosent, sparer samfunnet mellom fem og ti milliarder kroner årlig, hevder Halvorsen.

Undersøkelsen ingen overraskelse

For Interesseorganisasjonen Mental Helse er ikke funnene i undersøkelsen noen overraskelse.

– Men det er selvsagt svært interessant at de blir dokumentert på denne måten, sier prosjektkoordinator Rune Helland i Mental Helse.

Organisasjonen har allerede gode erfaringer med prosjektet «venn1». Her underviser ungdom andre ungdommer og forteller om egne, vanskelige erfaringer.

Helland mener undersøkelsen bør bli til kunnskap hos både skolen og NAV. Selv har han følgende råd å bidra med på veien:

– Legg opp til et klima med mer vennlighet. Måten vi omgås er svært viktig, både på skolen og hjemme.

Mental Helse omtalte forøvrig undersøkelsen på sine nettsider og har fått enorm respons. Sist gang organisasjonen fikk så mye respons, var rett etter terrorangrepene 22. juli i fjor.