Slik gikk det da Solberg og statsrådene måtte svare i Stortinget
Gjennom hele dagen mandag satt en rekke statsråder fra Høyre-/ Frp-regjeringen skolerette i Stortinget og svarte for terrorsikringen av Norge. Dette er det viktigste som skjedde:
1. Solberg tok selvkritikk
Med en gang Erna Solberg fikk ordet under Stortingets høring om sikkerhet mandag ettermiddag, beklaget hun at Regjeringen hennes ikke har vært klar nok om hvor tidkrevende og dyrt det er å sikre samfunnet mot terror.
– Dette opplyste vi også om i forrige høring. Med den kunnskapen vi nå har, vet vi at det var urealistisk å nå den fastsatte fristen, 1. januar 2015, for alle objekter, åpnet Solberg.
– Jeg ser at jeg har vært upresis i forrige høring om hva som ble feilaktig rapportert og hvordan, sa Solberg i et forsøk på å dempe kritikken av at hun hadde feilinformert Stortinget i forrige høring.
Hun sa at kunnskapen om «hvor komplekst og krevende objektsikringsarbeidet er, har vært en gradvis erkjennelse» og at Regjeringen burde ha «kommunisert dette tidligere og tydeligere og mer samlet til Stortinget».
– Det tar jeg, på vegne av Regjeringen, selvkritikk på, sa Solberg.
2. Solberg innrømmet «feilaktig inntrykk» – ikke «feilinformasjon»
I to omganger har Riksrevisjonen gitt Regjeringen kraftig kritikk for manglende oppfølging av sikkerhetsarbeidet.
Da SVs Torgeir Knag Fylkesnes spurte om statsministeren innrømmet feilinformasjon, svarte hun:
– Det ga et feilaktig inntrykk, svarer Solberg i et langt svar som ikke bekreftet at det var «feilinformasjon».
– Hvorfor sier dere så mye feil til Stortinget, avsluttet Knag Fylkesnes sine spørsmål.
– Jeg mener ikke vi sier mye feil, men det er mangel på presisjon. Det er komplisert materie med forskjellig regelverk, og lett å snakke forbi hverandre, svarte statsministeren.
Regjeringen informerte ikke Stortinget: Politiet har ikke gjennomført terroranalyser av egne bygg og anlegg
3. Politiet erkjenner å ha gitt gale opplysninger
Etter terrorangrepene 22. juli 2011 og den knusende Gjørv-rapporten laget Politidirektoratet en oversikt over nødvendige tiltak.
I sin rapportering til Justis- og beredskapsdepartementet brukte politiet et system med røde og grønne lys. Ett av tiltakene var å lage et planverk for sikringsstyrker ved de prioriterte objektene.
Sikringsstyrker er mannskap som skal ut og sikre de ulike bygningene og installasjonene.
På dette punktet ble det brukt grønn farge, for å signalisere at det er godkjent og ivaretatt, i 2014 og 2015.
– Det var feil. Det er mitt ansvar i år som i fjor. Det er ingen tvil om at vi feilrapporterte, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård.
Politidirektoratet rapporterte imidlertid feilen til departementet allerede høsten 2015.
– Vi hadde kontakt med departementet om dette både muntlig og på e-post, og vi skrev et brev 20. november 2015, sa Humlegård.
Våren 2016 gjentok Justis- og beredskapsdepartementet den feilaktige opplysningen i Stortinget.
SVs Torgeir Knag Fylkesnes likte ikke det han hørte:
– Det er så alvorlig som du får det. Stortinget har levd i en villfarelse om hva feilrapporteringen handler om, sa han.
4. Forsvarssjefen avdramatiserer rapporten fra Riksrevisjonen
Under høringen gikk forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen på en diplomatisk måte ut mot Riksrevisjonens oppfatning.
– Jeg er tilbøyelig til ikke å bruke like sterke ord som Riksrevisjonen når de sier at situasjonen er «svært alvorlig», sa Bruun-Hanssen.
Han konstaterte også at Forsvaret er uenig med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i vurderinger rundt objektsikring av bygninger og installasjoner.
– NSM stiller strengere krav enn oss, sa forsvarssjefen.
Riksrevisor Per-Kristian Foss reagerte sterkt på Bruun-Hanssens protest.
– Forsvarssjefens uttalelser er som en kandidat som etter eksamen sier at han kunne trengt to dager til for å bli ferdig, sier Foss.
5. Søreide innrømmer mangelfull informasjon
Da det var hennes tur erkjente nåværende utenriksminister og tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) at Regjeringen tidligere burde gitt «et tydeligere bilde av statusen» for sikringsarbeidet.
Komitéleder Dag Terje Andersen viste til tidligere HV-sjef Tor Rune Raabyes uttalelser i Aftenposten sist uke om at han ikke så noen vilje til å følge opp prosjektet «Hele landet – sikring av skjermingsverdige objekter», som ble igangsatt i november 2016, og spurte:
– Er du enig i det?
– Nei, jeg er ikke det. Men vi er langt fra i mål med den operative evnen i HV, noe som også er kommet frem i graderte vurderinger, sa Søreide.
På spørsmål fra komitémedlem Hans Fredrik Grøvan (KrF) avviste hun at hun i forrige høringsrunde ga en sminket versjon av situasjonen.
– I både høring og debatt la jeg vekt på at dette var et komplekst arbeid, og at det ville ta tid, sa Søreide.
6. Forsvarsministeren: Kunne vært tydeligere
Nåværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen stilte selv spørsmålet om regjeringen har varslet om forsinkelser.
Svaret hans lød:
– Jeg forstår at vi kunne vært tydeligere. Det kunne vært jobbet hardere med informasjon, sier Bakke-Jensen.
Direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Kjetil Nilsen, fastslo at det i dag fortsatt er mangler selv ved et flertall av de viktigste objektene.
7. Saken er langt fra ferdig
Allerede tirsdag starter komiteen behandlingen av mandagens høring. Men det vil neppe komme noen konklusjon om støtten bak SV og Rødts varslede mistillit før ut i oktober.
SV og Rødt har begge antydet at de kan komme til å stille mistillitsforslag i saken, mens hverken Ap, Sp eller KrF har avvist at de vil støtte et slikt forslag.
Ifølge Dag Terje Andersen (Ap) kan det bli aktuelt både å stille nye skriftlige spørsmål og innkalle til en lukket høring med mulighet til å stille spørsmål om gradert informasjon.
8. KrF utelukker ikke å støtte et mistillitsforslag
Dersom et mistillitsforslag skal kunne få flertall, må også KrF gå mot Regjeringen. De lot seg ikke umiddelbart berolige av statsrådenes svar.
– Alvoret i rapporten er ikke svekket. Det gjør at det fortsatt er en alvorlig sak, sier KrFs Hans Fredrik Grøvan.
Han har tidligere sagt at Regjeringen har gitt en sminket versjon av sikkerheten, og tok statsministerens selvkritikk til inntekt for et slikt syn.
Sp har holdt en litt lav profil i denne saken, men kan potensielt bli tungen på vektskålen dersom flere partier konkluderer med mistillit. Sps mann i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Nils T. Bjørke, stiller seg foreløpig avventende.
9. Trine Eilertsen: Lurt å legge seg flat
Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen oppsummerte høringen slik:
– Erna Solberg erstattet arrogansen med beklagelse, og alle statsrådene hadde fått i oppdrag å legge seg flate. Jeg blir overrasket hvis Regjeringen faller på denne saken.
