Arkeolog Simen Verdegem er med på å grave opp skyttergraver og gjenstander – deriblant bomber – fra første verdenskrig rett under jordoverflaten. Selv på en tørr junidag er det vått nede i leirgrunnen.
INGEBORG MOE

Noen røde valmuer vaier i veikanten på vei til utgravningsstedet. Blomsten, «poppy» på engelsk, er symbolet på Den store krigen, som første verdenskrig kalles på flere språk. Krigen kostet nesten en hel generasjon menn livet. Valmuen skjuler ­grusomhetene rett under overflaten.På en varm og solfylt junidag er det vanskelig å forestille seg at dette var et vått, iskaldt og blodig ingenmannsland for 100 år siden, der en halv million menneskeliv gikk tapt.

200.000 falne er fortsatt savnet rundt Ypres. Hvert år blir levningene av 30 funnet.

Men varmen og freden kan ikke skjule det helt. Arkeolog Simen Verdegem viser vei gjennom de smale rennene der skyttergravene gikk. Dette skal nå utvikles til et industriområde, og det er obligatorisk å hente inn arkeologer for å lete i grunnen. Leirgrunnen kommer til syne, vannet pipler opp gjennom treverket selv i 25 tørre varmegrader. På disse plankene gikk soldater i lærstøvler i søle og vann i fire år, om de ikke ble drept før. Noen druknet i granathullene.

Hittil har han ikke funnet benrester her, selv om det er vanlig. Akkurat til dette stedet nådde sjelden kulene, stedet ble brukt til tilflukt.

WEBYpres.jpg

— Det var 20 slike tilfluktsrom bare her på dette stedet, de ligger rundt én meter under overflaten, sier Verdegem.200.000 falne er fortsatt savnet rundt Ypres (Ieper) nord i Flandern. Hvert år blir levningene av 30 funnet. Verdegem plukker opp en gammel tannbørste og en ødelagt kanne beregnet på rom, som britene hadde med seg i krigen de trodde skulle være over til jul 1914. Noen meter unna ligger tre udetonerte, tyske bomber. Krigen ligger fortsatt rett under jordoverflaten.

Møte ved Menen-porten

I dag møtes lederne for EU-landene i denne byen for å minnes at det er 100 år siden første verdenskrig begynte. De skal stå ved Menen-porten, monumentet britene bygget etter krigen. På veggene i porten står navnene til nesten 55.000 falne fra Samvelde-landene, soldater med ukjent grav. EU-lederne skal sette igjen en rund benk der Fred er skrevet på EUs 24 offisielle språk. De vil få høre trompetfanfaren som de lokale spiller her hver eneste kveld til minne om de falne.— EU ble bygget på asken av to kriger, sier Piet Chielens, koordinator ved museet In Flanders Fields midt i Ypres.

Sånn så det ut i skyttergravene rundt Ypres i 1914, i en stille stund. 500.000 soldater mistet livet i dette området.
AP/NTB SCANPIX

Hele byen lå i ruiner etter krigen, etter å ha blitt beleiret og beskutt fra alle kanter. Britenes statsminister Winston Churchill foreslo å la den forbli slik, til minne om det som hadde skjedd. Men innbyggerne ville det annerledes. Bare den nederste delen av den gamle kleshallen som huser museet er fra middelalderen. Resten er, som de andre husene i byen, bygget opp etter krigen.

— Samarbeid er eneste løsning

Ypres blir likevel husket for den meningsløse krigføringen mellom soldater fra et titall nasjoner både i og utenfor Europa. Tyskland invaderte 4. august 1914, bare en drøy måned etter de fatale skuddene i Sarajevo. Det belgiske forsvaret klarte ikke stå imot alene, og heller ikke da Frankrike og Storbritannia kom dem til unnsetning klarte de å slå den tyske krigsmakten tilbake. Etterhvert utviklet det seg til en skyttergravskrig, med en linje som strakte seg fra Sveits til Nordsjøen. Ypres ble siste skanse mot tyskerne.

Piet Chielens, koordinator ved museet In Flanders Fields, mener det er symbolsk viktig at EUs ledere møtes i Ypres for å minnes første verdenskrig.
INGEBORG MOE

— Lærdommen fra å ha studert krig er at den eneste måten Europa kan overleve på, er ved å samarbeide. Den eneste medisinen er samarbeid og overnasjonalt lederskap. Men det eneste man snakker om nå, er å splitte opp, sier Chielens.Chielens, som selv er fra Ypres og gikk forbi de mange kirkegårdene på vei til skolen hver dag, er derfor svært glad for at stats- og regjeringssjefene fra alle EU-landene kommer hit i samlet flokk, ikke bare én og én. Han var en av dem som jublet da EU fikk Nobels fredspris, og han var skuffet over den lunkne mottagelsen den fikk mange steder.

- Er det noen paralleller mellom 1914 og i dag?

— Ja, den gangen var det en tanke om at nasjonalstaten sto over alt annet. Det var drivstoff for nasjonalisme. I dag ser vi nasjonalisme overalt, i Frankrike, Belgia og Storbritannia. Det er veldig farlig.

Den totale død

Det er kirkegårder overalt i Ypres. På Lijssenthoek militære kirkegård står gravsteinene tett i tett. De fleste soldatene ble ikke mer enn 20-22 år gamle.

Første verdenskrig kalles fortsatt Den store krigen i Belgia, Storbritannia og Frankrike. Det var møtet mellom ny og gammel krigføring, der tanks og gass ble brukt i forsøk på å få overtaket. I museet In Flanders Fields kan vi høre beretningen til den tyske soldaten og farmasøyten Willi Seibert om synet som møtte ham etter at de hadde brukt klorgass mot motstanderne for første gang og krysset linjen etterpå.

— Alt vi så, var død. Ingenting beveget seg og ingenting var levende. Selv skadedyrene var kommet ut av hulene sine for å dø. Overalt var det døde rotter, kaniner og mus. Lukten av gass hang fremdeles i luften.(...) De franske skyttergravene var tomme. Men noen hundre meter lenger unna var likene til franske soldater som var kvalt. Det var forferdelig. Så så vi britiske soldater, som hadde klort opp ansikt og hals for å få luft. Noen hadde skutt seg selv.

Selv insektene var døde. Etter det som ble kalt Europas ur-katastrofe, trodde man kriger var over en gang for alle. Slik ble det ikke.

twitter: @ingmoe

Les også: