Norge

Skal det være en konfekt – en «Kong Haakon» av Polen?

Du møter den nok i løpet av julen, en eske «Kong Haakon». Men hva er sannheten om konfekten som markedsføres som tradisjonsrik?

Hvor mye tradisjon er det igjen i esken som ble lansert i 1905?
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Allerede etter at de første adventslysene er tent, begynner du å støte på den. Og utover i desember tar det helt av. Du ser den på jobben, som bedriftsgave, som «vertinnegave» i førjulsselskap, innpakket under treet eller som tilbehør til kaffen i juleselskap. Og alle har sine favoritter.

Men har du lenge sverget til «Kong Haakon», vil du kanskje savne mandelsplitter og andre godbiter. For i globaliseringens tidsalder skjer det mye.

Vil du briefe med kunnskap om konfekten i romjulsselskapet, gir vi deg 9 fakta om konfekten. Flere av dem er kanskje overraskende om den konfekten som ifølge esken har «vunnet sin plass blant våre kjæreste tradisjoner».

1. Hvor er dagens konfekt produsert?

Alle de tolv ulike bitene er produsert i Polen.

2. Hva med esken?

Også den er laget i Polen.

3. Når sluttet man å produsere innholdet i Norge?

Kong Haakon er ikke blitt produsert i Norge siden 1993. Det året ble Freia solgt til Kraft General Foods, og da ble produksjonen flyttet til Marabou-fabrikken Sverige. Men i 2009 kunne Aftenposten fortelle at konfekten ble produsert i Tyskland.

4. Men nå står det hverken Marabou eller Kraft General Foods på esken?

Nei, Kraft General Foods skiftet navn, først til Kraft Foods. Så ble sjokolade og snacks skilt ut i et eget selskap som heter Mondelez – og det navnet finner du på esken.

5. Når ble konfekten lansert?

«Kong Haakon» ble lansert i 1905 som en hyllest til Norges nye konge etter unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge.

6. Er det noen av bitene i esken som har vært med fra starten?

Ja, to av dem, begge innpakket i gullfolie, har vært med siden 1905: Lucullus (konfekt med kirsebærlikør) og den kremmerhusformede sjokoladen med konjakkmarsipan: Dyten.

Her er de to konfektbitene som har overlevd alle endringer – fra eskens utseende til produksjon i flere land: Dyten (kremmerhus) og Lucullus (rund i gullfolie).

7. Når ble noen av bitene sist byttet ut?

Det skjedde i fjor. I 2017 forsvant fem biter med følgende navn: Mocca, Trøffel, Trofé, Maradou og Mandelsplitter. Inn kom Romtrøffel, Hasselnøtt, Salt karamell, Nougatsjokolade og Crème Brûlée.

Mocca og Trøffel fikk kort levetid i esken. Begge dukket opp i 2009, sammen med Nougat og Appelsin (trøffel).

8. Hvor kommer råvarene fra?

Majoriteten av kakaoen kommer fra Ghana og Elfenbenskysten.

9. Og hvor mye slik konfekt spiser vi i året?

Ifølge Mondelez selges det bortimot 120 tonn, ca. 220.000 esker – og alle selges i forbindelse med julen.

PS. Ellers kan vi opplyse at den egentlige kong Haakon var dansk før han ble konge i Norge i 1905, seksten år etter at Freia ble grunnlagt.

Navnet Freia kommer fra den første eierens kone – og i Freias lokaler på Rodeløkka i Oslo produserer man i dag heller ikke Twist, men Kvikk Lunsj, Freia Melkesjokolade og alle smaksvarianter av den, samt Freia M, Toffin, Non Stop og alle ruller.

  • Risgryn. Kanel. Ingefær. Nellik. Dadler. Fiken. Hvorfor ble dette «festmat» i den norske julefeiringen?

Les mer om

  1. Freia
  2. Marabou
  3. Sjokolade
  4. Polen