Norge

Da alle plutselig snakket om Nordre Puttjern

Den 1. mai er det 15 år siden redningsaksjonen for det ubetydelige Nordre Puttjern ble satt i gang. Vannet som symboliserte en av norgeshistoriens største byggeskandaler.

Hydrolog Steinar Myrabø i Jernbaneverket har hatt et hovedansvar for Nordre Puttjern og vannstanden i området rundt. Nå får han andre oppgaver, og hydrolog Elisabeth Moss-Iversen tar over. Foto: Ingar Storfjell

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Tett i tett står gran og furu vakt rundt det trolske lille vannet inne i Oslomarka. Det som i akkurat 15 år har ligget i statlig respirator. Og som skal gjøre det til evig tid.

I Søndre Puttjern, bare noen minutters gange unna slipper lyset til. Fisk vaker.

Nordre Puttjern ligger der mørkt og stille. Aller minst høres flytogene, som dundrer frem bare noen titalls meter nord for tjernet. De som går 180 meter under bakken, nede i Romeriksporten.

Da det eksploderte

Så uforstyrrelig er det her at kontrasten føles uvirkelig til de dramatiske månedene i 2007, da alle plutselig snakket om et lite tjern ingen hadde hørt om.

Da Nordre Puttjern symboliserte en av de støre byggeskandalene i norsk historie. Da garvede norske tunnelbyggere glemte den gylne regel om tette underveis, før man sprengte seg videre.

Steinar Saghaug var en av de to som reagerte på lav vannstand i Nordre Puttjern i 1997. Han var leder for Østmarkas venner. Foto: Storfjell, Ingar

Det het seg at man hadde punktert selve fjellmassene opp til Lutvann og andre vann i Østmarka. Kimen til skandalen var et faktum tidlig på året, det hele takket være to sjeldne turgåere. Uavhengig av hverandre oppdaget RV-politiker Ben Borgen og Steinar Saghaug i Østmarkas Venner at isen lå merkelig lavt, over Nordre Puttjern.Da våren og hetesommeren kom var skandalen et faktum. Vannet fosset ned i Romeriksporten, der hardt pressede arbeidere sto og dyttet det omstridte tetningsstoffet Rhoca Gil opp i sprekkene, alt de orket.

Styret i Gardermobanen med administrerende direktør Ottar Remman i spissen ropte først opp om hysteri. Så snudde de fullstendig. I oktober 1997 rant 6.220.800 liter vann fra Østmarka ned i Romeriksporten. Hvert døgn. 4320 liter i minuttet. Statens lommebok ble åpnet på vidt gap.

I Nordre Puttjern var det bare en pytt igjen. Frykten var reell for at vann ville forsvinne, at mange, mange boliger på Hellerud, Godlia, Ellingsrud og Strømmen ville revne og stå på skakke.

Hele det offentlige Norge ble mobilisert, med regjeringen, SINTEF, fylkesmann Kåre Willoch, Zoologisk museum, Gardermobanen, NIVA. Østmarkas venner, Jordforsk og universitetet på Ås i spissen.

Lav respiratordag

Plask. Plask. Plask. Berømmelsen til tross, det finnes fortsatt ingen enkel skogssti inn til Nordre Puttjern. Vi som skal opp til vannet denne våredagen i 2014 og sjekke diverse statlige målestasjoner, må følge et bekkefar som byr på tallrike dammer, surklende myr og felter med tinende snø.

— I dag settes ikke systemet i aktivitet, det er sikkert, smiler Steinar Myrabø, travel hydrolog i Jernbaneverket.

Den 1. mai er det 15 år siden et sinnrikt system for å holde liv i Nordre Puttjern og balansen i vannstanden for hele området rundt ble satt i drift. Kall det gjerne en statlig respirator, der et tresifret antall målestasjoner registrerer vannstand og gjennomstrømming, hver time, hele året.

— I dag er vi sikre på at anlegget kommer til å gå til evig tid, sier Myrabø. Han konstaterer at man ganske raskt fikk kontroll på vannstanden i marka, etter de dramatiske månedene. Og etter at store nedbørsmengder i november 2008 sørget for at Nordre Puttjern gikk over sine bredder.

Med årene er kontrollen av vannbalansen snarere styrket enn svekket, sier Myrabø.

Han peker ut brønner som stikker opp av myren rundt puttjernet for nyansatt geolog Elisabeth Moss-Iversen, som nå skal ta over ansvaret for Puttjernet og alt det andre, og den engasjerte markavennen og ferske banesjefen i Jernbaneverket for dette området, Lars Frøystein.

Myrabø demonstrerer bokser med måleutstyr, som får strøm fra solcellepaneler og batterier med ekstra lang varighet. Stadig måles vannstanden i ulike dybder, både automatisk og manuelt.

50–60 hus ble innløst

— Vi gjør langt mer enn det som ble regnet som nødvendig. Vi skal ha stålkontroll. Og jeg håper at målingene vi gjør her, timesmålingene, erfaringene vi bygger opp, brukes i andre store prosjekter som inkluderer vann, sier Myrabø.

Det er når det er tørketid at den statlige respirator trer i kraft. Da pumpes lekkasjevann tilbake i fjellet rett over Romeriksporten. Dette skaper en «vanngardin», et mottrykk som gjør at vannstanden i bl.a. Nordre Puttjern slutter å synke.

For mange er historien om Nordre Puttjern ren underholdning. Knapt til å tro. For andre var det ramme alvor. 50–60 hus måtte fraflyttes. Andre huseiere fikk betalt for ødeleggelser, atter andre fikk ikke dekket at gulvflisene i stuen plutselig sto i giv akt.

Hva om man ga blaffen?

Nå synker vannet ifølge Myrabø med maks en centimeter om dagen, ved tørke. Bittesmå partikler i vannet har i årene som er gått sørget for å tette mye av lekkasjen.

Så hva om man bare ga blaffen, 15 år etterpå?

— Jeg tviler jo på at det blir noen krise. «Vanngardinet» betyr ikke så mye i dag. Men det er klin umulig å vite hvor lang tid det vil gå før noe skjer, sier Myrabø.

Også sommeren gjorde sitt

Slik så Nordre Puttjern ut sommeren 1997. Både lekkasjene ned i grunnen under marka og en helt spesiell tørkesommer tømte nesten tjernet for vann. Foto: Fotobestilling AP

Brønnene, som er beskyttet med plastrør, og gamle trestokker som stikker opp og er kuttet med motorsag, minner om dramatikken. Store mengder masse, og trær, seg ut i Nordre Puttjern da festet forsvant. Da vannet kom tilbake, druknet trærne.Ifølge Myrabø var det ikke bare lekkasjene som tømte tjernet i 1997.

— Det skyldtes også en helt spesiell tørkesommer, sier han.

I dag har livet i det trolske lille tjernet vendt tilbake. I 2011 fant tre studenter fra universitetet på Ås ut at insektfaunaen, døgnfluene, buksvømmerne, fåbørstemarkene og øyenstikkerne dokumenterte et vann som var tilbake på normalen.

Trøsten: Det gikk verre i Sverige

I 2014 tenker de fleste på Gardermobanen og Flytoget som eneste stor suksesshistorie. Flere av dem som husker fortvilelsen fra 1997 trøster seg med at det gikk langt verre i Sverige, der det ikke handlet om Nordre Puttjern og Romeriksporten, men om den lenge planlagte Hallandsåsen i Båstad.

Også her førte sprengning til store vannlekkasjer. Det gikk så galt at store mengder Rhoca Gil lekket ut til beitemarker, der kyr mistet livet.

Tunnelen skulle åpnes nettopp i 1997. Ifølge Trafikverket i Stockholm er den fortsatt ikke åpnet. Det vil tidligst skje neste år.

sveinung.bentzrod@aftenposten.no