Ikke tid til å lese denne saken nå? Gjør noe annet samtidig, skru på lyden og lytt her:

Kan kreftpasienter leve lenger, bare ved å faste samtidig som de får cellegift? Forskning på mus viser at faste reduserer kreftcellenes vekst og gir dramatisk positive effekter. Men ernæringsprofessor Rune Blomhoff advarer kreftpasienter mot å prøve selv, før forskerne har funnet ut mer.

Stikk i strid med gjeldende behandling

Faste i 2–4 dager er et tiltak alle pasienter selv kan gjennomføre. Kan det tenkes at dette både reduserer bivirkninger av cellegift og reduserer svulstveksten så kraftig at effekten kan sammenlignes med kostbare cellegiftkurer?

Ny forskning har skapt denne hypotesen, selv om metoden er stikk i strid med rådende behandlingsmetoder. Et gjennomgående problem for kreftpasienter er nemlig å holde vekten oppe, ofte delvis på grunn av kraftige bivirkninger fra cellegift. Rikelig med næring er derfor en viktig del av behandlingen.

Store effekter på mus

Det har vært kjent helt siden 1915 at mus som får en diett med færre kalorier lever lenger enn mus som spiser så mye de vil.

Professor Valter Longo ved University of California undersøker om de gode resultatene faste har for kreftsyke mus lar seg overføre til mennesker.
Dietmar Quistorf

Professor Valter Longo ved University of Southern California ønsket å se om han kunne forlenge livet til mennesker på samme måten som hos mus, og begynte først å forske på gjærceller. Han oppdaget at levetiden også hos dem økte dersom han periodisk fratok dem næring.En rekke forskjellige forskere har de siste årene rapportert om svært positive effekter av å la kreftsyke mus faste før de får cellegift.

I flere tilfeller viste det seg at dette er omtrent like effektivt som cellegift. I tillegg ser det ut til at de to metodene forsterker hverandre, slik at faste sammen med cellegift fører til en dramatisk lavere vekst i svulstene.

Hverken faste eller cellegift var sterke nok til å gi langsiktig overlevelse blant mus som ble påført dødelig kreft. Men når de to fikk virke sammen, overlevde opptil 20–40 prosent av musene. Dette gjaldt en rekke ulike kreftformer.

Men hva med mennesker?

Det store spørsmålet nå, er om det kan ha den samme effekten for mennesker. Det er på ingen måte gitt.

Også i mennesker har effektene av pilotstudier vært positive, men forskningen tar tid og er ikke bekreftet. I første omgang handler det om å finne ut om det er trygt å la så syke mennesker faste, og også se om metoden kan redusere bivirkningene av cellegift.

Anerkjente Mayo Clinic i USA avslutter i disse dager en studie på kreftpasienter gjort gjennom fem år, men resultatene blir ikke kjent før de er analysert og publisert. Det vil ta måneder, kanskje år.

Fem kliniske studier pågår nå, på forskjellige steder i verden. I en liten studie gjort av Valter Longos team, rapporterte ingen av de ti kreftpasientene som deltok om kraftige bivirkninger (som oppkast) etter faste , mens flere av dem som ikke fastet hadde både oppkast, sterkt ubehag og høyere verdier av flere andre bivirkninger.

Ved hjelp av spesielle kosttilskudd skal legene unngå at pasientene går glipp av helt nødvendige næringsstoffer selv om de faster.
Monica Strømdahl

Faste virker revitaliserendeMålingene til Longos team, som til dels også er bekreftet av andre, tyder på at grunnleggende signalveier i flere pattedyr får en slags kickstart av en fasteperiode på 3–5 dager.

Problemet er likevel at også dette er et for hardt tiltak å gjennomføre for de fleste. Selv blant kreftpasienter som fikk beskjed om at faste kunne motvirke sykdommen og cellegiftens tøffe bivirkninger, meldte 72 prosent i et av forsøkene at de ikke ønsket å være med.

Norsk lege: Utenkelig og «suspekt»

Blant kreftleger (onkologer) er det å skulle anbefale pasientene mindre mat i dag ganske utenkelig. Lederen i Norsk onkologisk forening, overlege Stein Harald Sundstrøm , hadde ikke hørt om Valter Longos forskning.

– Mitt første inntrykk er at denne teorien virker suspekt. Jeg har aldri hørt om faste for kreftpasienter. Det er stikk mot alle råd. Man vet at å gi dem næring er svært viktig, sier han. Etter at han får lese gjennom artiklene for å svare grundigere, er svaret litt justert:

Justerer svaret: — For tidlig å konkludere

– Forskningen er interessant, men må oppfattes å være på hypotesestadiet. Prinsippet strider mot det vi ellers vet om kreftbehandling. Det må derfor gjøres flere studier på mennesker før man kan si noe som helst. Men useriøst ser dette ikke ut til å være, påpeker Sundstrøm i en e-post.

Han er bekymret for at kreftpasienter, etter å ha lest om resultatene, nå begynner å faste uten at vi vet om det er trygt for dem.

Det spesielle er nemlig at kreftpasienter i dette tilfellet ikke trenger å vente i årevis på å få tilgang til et nytt medikament. De kan faktisk selv sette i gang med å faste. Men det anbefales ikke.

Kan prøves som en siste mulighet

Valter Longo selv ber pasienter og leger om å utvise stor forsiktighet:

– Det er svært viktig at denne saken går gjennom godkjenningsorganene og blir dokumentert gjennom flere kliniske studier, før dette blir anbefalt behandling. Mer forskning er det eneste som kan gjøre oss sikre på om faste virker mot kreft.

— Imidlertid stiller det seg litt spesielt for den som allerede opplever at ulike cellegifter ikke virker, eller som allerede har fått beskjed om at medisinen som gis bare er livsforlengende. Til dem vil jeg si at vi har testet dette på hundrevis av pasienter uten å finne betydelige, negative effekter. Så jeg sier at hvis du har uhelbredelig kreft og hele teamet av leger mener det er OK, så er det greit å prøve faste, sier Longo.

- Problematisk med entusiastisk forsker

Medisinprofessor Kjetil Retterstøl ved seksjon for klinisk ernæring på UiO påpeker det problematiske i at Valter Longo selv er en så entusiastisk tilhenger av faste, selv om de grunnleggende funnene også er bekreftet av andre.

– Signalveiene som påpekes i denne forskningen er interessante, men de er bare indirekte bevis på at fasting fungerer. Gode studier er vanskelige å gjennomføre. Har du en entusiastisk forsker med stor tro på det som skal undersøkes, smitter det gjerne over på forsøkspersonene. Det i seg selv kan gi en placeboeffekt, og slike studier må derfor tolkes forsiktig. Å sette i gang med faste for kreftpasienter nå ville være helt uforsvarlig, sier Retterstøl.

Norsk professor: Solide funn, men...

Rune Blomhoff er professor i ernæringsvitenskap.
Per Kristian Bjørkeng

Professor i Ernæringsvitenskap, Rune Blomhoff ved UiO, har blant annet skrevet forordet til boken Mat mot Kreft . Han sier at funnene til fasteforskerne er solide, og at effektene de har vist i dyremodeller er frapperende.Så mange forskere jobber nå med feltet at det arrangeres egne konferanser med dette som tema. Flere er også lenger fremme innen grunnforskningen enn Longo, påpeker han. Men, det er et stort men , ifølge Blomhoff.

– Vi VET det virker på mus

– Forskningen på faste og signalveiene som påvirkes er kjempespennende. Funnene i dyreforsøk er bekreftet så mange ganger at vi vet dette virker i mus. Problemet er å overføre funnene på mennesker uten å samtidig gjøre skade.

— Jeg vil på det sterkeste advare kreftpasienter mot å sette i gang med faste, og jeg er bekymret for at kreftpasienter som leser om dette vil sette i gang. Selv om funnene i dyr er solide, er det for tidlig å konkludere med at det virker på mennesker.

Blomhoff påpeker at forskere i ulike sammenhenger mange ganger tidligere har funnet effekter på mus som simpelthen ikke virker på mennesker.

Advarer mot oppmerksomhet

– Hvis det blir stor oppmerksomhet rundt dette, vil mange kunne begynne å faste ukontrollert utenom helsevesenet. Da vil faktisk dødeligheten kunne øke. 20–30 prosent av kreftpasienter dør i dag av underernæring. Samtidig er de rystet og sårbare, og de prøver gjerne alternative metoder.

— Å prøve nye ting er greit, så lenge man er sikker på at det ikke kan skade. Men kan man skade, bør man være veldig, veldig forsiktig med å «hype» nye metoder.

— Med dagens kunnskap ville det være uansvarlig å introdusere faste i behandlingen. Det må gjøres flere kliniske studier på mennesker før man kan konkludere om dette virker eller ikke, sier han.

Blomhoff tror oppdagelsen av de positive signalveiene som aktiveres av faste vil bli brukt i medisinen. Men ikke ved at pasienter faster.

Legemiddelselskapenes hellige gral

– Jeg tror den eneste vedvarende løsningen vil være å utvikle medikamenter som blokkerer de aktuelle signalveiene, slik at du kan spise som normalt og likevel få effekten. Dette er selvfølgelig den hellige gral for ethvert legemiddelselskap. Men du snakker fort 10–15 år før noen har noe slikt klart – i beste fall.

— Ingenting ville glede meg mer enn om jeg ble positivt overrasket og dette gikk fortere. Dette er interessante tider, avslutter Blomhoff.