Norge

Kristin-saken: Derfor kan politiet sikte en frikjent mann på nytt

Jus-professorer sier nye, avgjørende bevis gjør det mulig å sikte mannen som allerede er dømt og frikjent for drapet på Kristin Juel Johannessen på nytt.

Nye analyser av gamle bevis fikk politiet til å pågripe mannen som tidligere er dømt og frikjent for drapet på Kristin Juel Johannessen i 1999 Foto: ARKIVPRIVAT/SCANPIX

  • Ingvild Fjelltveit
    Ingvild Fjelltveit

Mannen som er pågrepet og siktet for drapet på Kristin Juel Johannessen, er tidligere dømt og frifunnet for drapet.

Det betyr at mannen er utsatt for gjentatt straffeforfølging. Jon Petter Rui er jusprofessor ved Universitetet i Bergen og har skrevet bok om temaet.

– Det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at den som har vært utsatt for en straffeforfølgning som har endt med en endelig avgjørelse, ikke kan straffeforfølges på nytt for samme straffbare forhold, sier Rui.

Må foreligge nye bevis

Rui forklarer hvorfor det i Kristin-saken likevel er mulig å sikte mannen som tidligere er dømt og frikjent for drapet.

– I Straffeprosessloven står det at dersom det foreligger nye bevis i saken som gjør at man antar at personen likevel er skyldig, kan man gjenoppta saken, sier Rui.

Det er lovens § 393 som beskriver forhold som gjør at man kan gjenoppta saken (se faktaboks).

– Man kan gjenåpne en sak til gunst eller til skade for den siktede. I denne saken vil det jo da være snakk om gjenopptagelse til skade for den siktede, på bakgrunn av at det foreligger nye bevis av vesentlig betydning, sier Rui.

  • Les også: Mannen følte seg aldri renvasket

– Foreligger trolig sterke bevis

Jusprofessor Alf Petter Høgberg mener også at det ikke er tvil om at saken kan gjenopptas.

– Dette står også i Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen protokoll 7, artikkel 4 nr. 2 som muliggjør straffeforfølging i tilfelle av nye bevis. Man kan gjenoppta straffesaker når det foreligger nye opplysninger eller bevis som sannsynliggjør at den tiltalte er skyldig i den straffbare handlingen, sier Høgberg.

Se hele artikkel 4 i protokoll 7 i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen i faktaboksen.

Politiet sier de har nye, sterke bevis

Politimester i Vestfold politidistrikt, Christine Fossen opplyste på en pressekonferanse i ettermiddag bakgrunnen for at mannen som tidligere er dømt og frikjent, er pågrepet på nytt.

– Vi har tekniske funn som er sterke at vi valgte å pågripe den siktede, sier Fossen.

Nye analyser og gamle DNA-bevis skal være sentralt for pågripelsen.

– For at saken skal kunne gjenopptas må bevisene som foreligger være nye og så sterke at man har grunn til å tro at saken får et annet utfall enn den gjorde ved forrige rettsrunde. Det er de trolig her, sier Rui.

Rui forklarer at nye analyser av gamle DNA-bevis, blir regnet som nye bevis.

– Saken ville sannsynligvis ikke blitt gjenopptatt i USA

– I USA har de mye strengere regler for at en sak skal kunne gjenopptas, sier Rui.

– I grove trekk er det bare i saker der det foreligger bevis for at noen i juryen har hatt bindinger som har påvirket avgjørelsen deres, som gjør at man kan gjenoppta en straffeforfølging som har endt med en endelig avgjørelse, sier Rui.

Dette skjer videre i saken

Politiet vil nå be Riksadvokaten om å sende inn begjæring til Gjenopptakelseskommisjonen for å få saken offisielt gjenopptatt.

– Kravene for å gjenoppta saken er at det er nye opplysninger eller nye bevis som kan føre til domfellelse, sa konstituert visepolitimester Kjell Johan Abrahamsen på pressekonferansen torsdag ettermiddag.

Politiet trenger ikke å vente på at saken blir gjenopptatt før de iverksetter ytterligere etterforskning og opplyser at etterforskningen vil pågå for fullt gjennom hele sommeren.

– Jeg er glad for at politiet satt ned en egen gruppe som skulle se på dette drapet på heltid, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til Dagbladet.

Han ønsker ikke å gå i detaljer om etterforskningen, men sier at DNA-beviset vil være sentralt for vurderingen av gjenopptakelse.

– DNA-beviset har stått sentralt tidligere i denne saken og det står sentralt denne gangen, sier Busch.

Nå venter han på at politiet skal sluttføre etterforskningen.

– Så vil Riksadvokaten vurdere om det er grunnlag for gjenopptakelse. Deretter vil saken eventuelt gå til Gjenopptakelseskommisjonen, sier Busch.

Kommisjonen avgjør

Gjenopptakelseskommisjonen vil deretter foreta en grundig utredning av sakens faktiske og rettslige sider, før kommisjonens medlemmer avgjør om begjæringen skal tas til følge.

Dersom en sak skal gjenåpnes, skal skyldspørsmålet og/eller straffeutmålingen prøves på nytt.

Kommisjonen skal henvise saken til ny behandling ved en annen domstol enn den som avsa gjeldende dom.

  1. Les også

    Søsteren: - Tør ikke rope hurra ennå

  2. Les også

    Kristin-saken: Dette er mannen som nå er pågrepet for drapet

  3. Les også

    Psykologspesialist fikk politiet til å se på Kristin-saken på nytt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Hulback-saken: Jurister reagerer med tvil og overraskelse

  2. NORGE

    Nye tips fører ikke til ny Orderud-etterforskning

  3. NORGE

    Justismordkommisjonen ansetter flere for å håndtere Nav-sakene

  4. NORGE

    Dømt til 13 års fengsel for drapet på Kristin Juel Johannessen

  5. DEBATT

    Er terskelen for gjenopptagelse for høy? | Johan Chr. Grøttum

  6. NORGE

    Klart for ny behandling av Baneheia-saken i Gjenopptagelseskommisjonen