Norge

– Vi kan ikke fengsle alle som utøver vold mot ungene sine

OPT__K5A622xc5a_doc6oqvod7vvyeo5z7yrb-2_doc6oqxj3orlmf1b6qmurb-R3IEmFoDAu.jpg

Drøyt 60 prosent av barna som ble avhørt som fornærmet i voldssaker ved Statens Barnehus i Oslo i fjor hadde en annen landbakgrunn enn norsk.

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Lurer du på hvordan vi definerer «norsk» og «innvandrer»? Se nederst i saken!


En gruppe mennesker sitter rundt et bord med øynene oppmerksomt festet på videoskjermen i enden av rommet. Et av rundt ettusen årlige tilrettelagte avhør av barn er i gang på Statens barnehus, midt i Oslo sentrum.

I 2014 ble 688 barn avhørt med status som fornærmet. 52,5 prosent av disse hadde foreldre med annen landbakgrunn enn Norge. I voldssaker utgjør barn med innvandrerbakgrunn over 60 prosent.

På skjermen ser vi en seksåring sammen med avhører Vivian Haugstøl i et avhørsrom med to stoler og et lite bord. Også denne gutten kommer fra et etnisk minoritetsmiljø.

– Tar det lang tid før jeg får spille dataspill, spør han og vrir seg i stolen. Han har vært her en gang før, og kjenner til rutinen.

Avhørsleder Vivian Haugstøl nærmer seg langsomt detaljene som seksåringen på gulvet ikke har lyst til å snakke om.

— Jeg skal ikke lyve!

— P-o-l-i-t-i sier han og leser på skiltet Haugstøl har rundt halsen.

— Så flink du er til å lese. Vet du hva politiet gjør, da?

- Ja. De kaster folk i fengsel, sier seksåringen.

Haugstøl småprater med ham, og kommer etter hvert inn på en viktig regel. Han svarer fort:

– Ja, jeg vet hva det er, jeg skal ikke lyve!

– Du har snakket med læreren din og barnevernet om det som hendte. Men politiet trenger også å høre hva du har opplevd, sier avhøreren.

Han kryper, turner og står på hodet

Langsomt, langsomt nærmer de seg detaljene. Det er tydelig vanskelig å snakke om.

– De plaget meg, sier seksåringen og turner rundt i rommet, kryper på gulvet og står på hodet langs veggen.

Han blir bedt om å tegne situasjonen, og gjør det på gulvet under bordet. Avhøreren holder tålmodig fokus – og kommer litt i vei.

Avhører Vivian Haugstøl forteller i pausen om sine inntrykk fra avhøret og får innspill far tilhørerne.

I pausen får tilhørerne komme med ønsker, betraktninger og innspill om hva avhøreren skal ta opp med gutten. Og etter pausen løsner det. Da forteller han for alvor detaljer fra hendelsen han helst ikke vil tenke på og snakke om – som skjedde hjemme i stua, der hans nærmeste familie var involvert.

  • De to søstrene og familien levde i et terrorvelde hjemme:
Les også

I 15 år var hverdagen til søstrene preget av vold og trusler. Gjerningsmannen var deres egen far.

— Bekymringsfullt stille

— Helt siden Barnehuset startet sin virksomhet har forekomsten av barn med minoritetsbakgrunn vært høy, sier leder av Statens Barnehus i Oslo, Astrid Johanne Pettersen.

Hun sier det er bekymringsfullt stille i den offentlige diskursen om den høye andelen barn med innvandrerbakgrunn som er utsatt for vold i hjemmet.

Pettersen er opptatt av at det kulturelle perspektivet også er viktig når det gjelder forebygging og oppfølging av barn utsatt for vold.

— Jeg mener at noe av denne volden også er kulturrerlatert. Den kan ikke bare forklares med psykososiale eller økonomiske faktorer, sier hun.

Leder for Statens Barehus i Oslo, Astrid Pettersen.

Vold brukes til å kontrollere barna

— Det som særpreger volden i noen familier med minoritetsbakgrunn, er at den brukes for å kontrollere barna og måten de oppfører seg på. For eksempel at de må følge bestemte klokkeslett, kle seg på en bestemt måte, utføre bestemte oppgaver.

- Er du redd for å bli kalt rasistisk når du kommer med slike synspunkter?

— Det jeg er opptatt av, er barneperspektivet. Vi kan ikke ha det slik at vi unndrar rettssikkerheten for en hel gruppe barn fordi vi ikke tør se å se på realitetene. Det bør tvert imot være i fokus. Alle barn i Norge eier seg selv. De er ikke foreldrenes eiendom, uansett hvilken bakgrunn de har, og det er ikke et privat anliggende hva som foregår bak lukkede dører i hjemmene. Det kan være problematisk å snakke om det fordi det kan vanskeliggjøre dialogen med innvandrermiljøene. Det vil være et tap hvis dialogen ikke opprettholdes. Vi må likevel våge å ta det opp, sier Pettersen.

Her er Aftenpostens funn fra undersøkelsen av familievold-dommer ved Oslo tingrett:

— Særlig politiet i Groruddalen har vært flinke til å bygge opp et nettverk her og få til et konstruktivt samarbeid, Hun legger til at det er stor konflikt mellom barnevernet og enkelte minoritetsmiljøer, noe som gjør samarbeidsklimaet vanskelig.

Pettersen påpeker at det er mye ulikt syn på barns psykiske og fysiske behov i ulike kulturer, og på hva som er skadelig for barn. - I minoritetsfamilier ser vi ofte at antallet barn er flere. Der er det mer vanlig at eldre søsken har i oppdrag å utføre omsorgsoppgaver og oppdra mindre søsken, en oppgave som både kan bli for stressende og for stor for disse barna. Dette kan føre til bruk av vold, søsken imellom.

- Tror du mange foreldre med minoritetsbakgrunn rett og slett ikke vet at de er forbudt og galt å slå sine barn?

— Jeg tror noen av dem som utsetter barna sine for fysisk og psykisk vold tror det er en del av det å være en god forelder, at intensjonen kan være god. De kan bli forskrekket når de oppdager at det ender som en politisak når de oppdrar barn slik de er vant til. Kontakten med det norske samfunnet er avgjørende for å få innsikt og kunnskap om lover, regler, verdier og syn på barneoppdragelse. Vi må sikre og bidra til dialog og tilgang til informasjon. Ikke minst å lære måter å oppdra barn på som er i tråd med norsk lov og som ikke skader barna.

  • Moskeer og andre innvandrerorganisasjoner må sett dette på dagsorden, sier barneminister Solveig Horne:
Les også

Horne og Tajik: Åpner for å kartlegge vold basert på etnisitet

— Vi kan ikke fengsle alle

Pettersen påpeker at alle som arbeider med barn som er utsatt for vold har et dilemma: – Vi kan ikke fengsle alle som utøver vold mot ungene sine. Det er ikke godt for noen, hverken for barna, foreldrene eller samfunnet. En bedre løsning i mange av sakene vil jo være om familien får hjelp til å slutte med skadelig oppdragervold. Vi vet jo ofte ikke hvor omfattende og alvorlig volden er. Derfor er det viktig at politiet etterforsker der man mistenker mulig alvorlig brudd på straffeloven, og at barnevernet vurderer om barnas omsorgssituasjon er god nok. Det gjelder i alle saker uavhengig av familiens bakgrunn. Først og fremst må volden stoppes fordi den er svært skadelig for barns liv, helse og utvikling. Vi vet at det å vokse opp med vold ikke er utviklingsfremmende.

- Trenger vi spesielle tiltak rettet mot minoritetsmiljøene?

— Ja, det gjør vi. For eksempel tilrettelagte foreldreveiledningskurs som man blant annet gir tilbud om i Groruddalen. I tillegg er det svært viktig å satse på universelle tjenester som sped- og svangerskapsomsorgen.

Definisjoner:

Innvandrere: Aftenposten bruker SSBs definisjon. Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Innvandrerbakgrunn: Samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

  • Denne saken er blant temaene i ukens Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:

Les mer om

  1. Vold mot barn