Forsvareren ber om full frifinnelse av Laila Anita Bertheussen

Forsvarer Bernt Heiberg mener at det ikke var Tor Mikkel Wara, men hans samboer Laila Anita Bertheussen flere av truslene i tiltalen var rettet mot.

Torsdag la aktoratet ned påstand om to års fengsel for Laila Anita Bertheussen. Deretter startet forsvarer John Christian Elden på sin del av sluttprosedyren.

Fredag morgen startet Laila Bertheussens andre forsvarer, Bernt Heiberg, på sin del av sluttprosedyren. Heiberg ba om full frifinnelse.

Han hevdet også at straffen bare bør være ni måneder, hvis Bertheussen dømmes etter tiltalen.

– To år er altfor altfor strengt.

Heiberg mener dessuten det må anses som en familietragedie hvis retten konkluderer med at det er Bertheussen som står bak hendelsene.

Spør om det virkelig var trusler

Heiberg startet med å spørre retten om det er riktig å se på enkelthendelser i tiltalen som trusler. Han nevnte i den forbindelse bilbrannen og brannen i en søppeldunk.

– Det er ikke klart at retten kan tolke dette som trusler, mener Heiberg.

Han viste til flere dommer han mener illustrerer at trusler må peke frem mot en handling.

– Faren for at det faktisk skjer et angrep, er sentralt.

Aktoratet har flere ganger i retten spilt og vist til intervjuer av daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). Wara sa da blant annet om hendelsene at det er «en trussel mot demokratiet».

Heiberg mener at Waras utsagn fra den gangen må ses på i hvilken sammenheng de falt i. Det holder ikke å straffe Bertheussen for de uttalelsene som falt i en politisk kontekst vinteren 2018/2019.

– Trusselen var rettet mot Laila, ikke Wara

– Tiltalen legger til grunn at samtlige hendelser er å regne som trusler mot Wara, men jeg mener at minst fire av hendelsene ikke er det, mener Heiberg.

Han gikk gjennom flere av truslene og hendelsene, for å vise at de var rettet mot Laila Anita Bertheussen og ikke den fornærmede samboeren.

Han viser til brevet som kom i januar 2019.

– Wara har i retten sagt at hans oppfattelse var at det var en trussel mot Bertheussen, og ikke mot han. Det samme har Bertheussen sagt, sa Heiberg.

Når det gjelder brannen i søppeldunk, mener han også at det ikke var rettet mot Wara. Heiberg mener det samme om tøyremsene og bensinflaskene bak bilen.

– Det var hun som brukte bilen, ikke Wara.

Heiberg mener også at bilbrannen 10. mars ikke kan se på som trussel mot Wara, som var i England da det skjedde.

– Brevet som ble stoppet kan ikke ses på som trussel

Når det gjelder det andre trusselbrevet mot Wara/Bertheussen, så ble brevet stoppet av postbudet. Postbudet fikk mistanke til brevet fordi det var vedkommende som også hadde levert det første trusselbrevet.

– Dette kan ikke ses på som trussel da brevet ikke kom frem, men muligens forsøk på trussel, sier Heiberg.

Hvorvidt truslene i tiltalen har skapt alvorlig frykt, har vært omtalt flere ganger i retten hittil. Graden av frykt kan nemlig påvirke straffenivået i saken.

– Wara har i politiavhør sagt at han så på det som pøbelstreker, mener Heiberg.

Mener brevet ikke var en trussel?

Når det gjelder brevet som ekteparet Tybring-Gjedde mottok vinteren 2019, har Christian Tybring-Gjedde tidligere sagt at han så på brevet som Donald Duck-aktig. Heiberg viser også til PSTs vurdering av brevet: PST endret ikke trusselvurderingen mot Tybring-Gjedde etter brevet.

– Konklusjonen er at det ikke er å regne som en straffbar trussel. Tiltalte kan derfor ikke dømmes for det, mener Heiberg.

Forsvarer: Paragraf 115 gjelder ikke i privat sammenheng

Det som er spesielt i saken, er at aktoratet har lagt til grunn at Bertheussen må dømmes etter straffelovens paragraf 115.

Paragrafen omfatter angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet og rammer den som ved bruk av «makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare» gjør at disse hindres eller påvirkes i sin virksomhet.

Loven skal blant annet beskytte kongen, regjeringen, Stortinget, Høyesterett eller et medlem av disse institusjonene.

Det er få personer som er dømt etter denne paragrafen tidligere.

Heiberg mener at loven kun skal beskytte statsråder og andre personer i forbindelse med deres offentlige oppdrag, ikke i privat sammenheng. Han viste da til lovens forarbeider.

– Tor Mikkel Wara ble ikke omtalt i Ways of Seeing som statsråd, men som en Frp-politiker, mener Heiberg.

Det at teateret filmet hans private bolig, indikerer også ifølge Heiberg at han ble truet som privatperson. Heiberg mener at Wara i den sammenheng ikke kan ses på som en offentlig person som paragraf 115 skal beskytte.

Heiberg mener også at Wara ikke ble forhindret i sin jobb som statsråd på grunn av hendelsene. Det samme mener han om Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Familietragedie

Heiberg avsluttet prosedyren med å si at det må anses som en familietragedie hvis retten konkluderer med at det er Bertheussen som står bak hendelsene.

Han ba deretter retten om å legge dette i grunn ved utmåling av straffenivået.

Heiberg mener videre at denne saken er usedvanlig lite egnet for at retten skal gi en høyere straff enn det som er vanlig for paragraf 115. Aktor ba nemlig torsdag at straffen bør være skjerpet i denne saken.

Heiberg mener også at det var feil av aktor å sammenligne med saken der en islamist truet Abid Raja (V). Høyesterett skjerpet straffen for islamisten, og dømte ham til to og et halvt års fengsel.

Heiberg mener at straffen for tiltalen mot Bertheussen bør være ni måneder hvis hun dømmes etter tiltalen.

– To år er altfor altfor strengt, sa Heiberg.

Deretter la han påstand om at Bertheussen må frifinnes.