Norge

Vi spiser 2000 små plastbiter hver uke. Millioner av fugler og hvaler dør fordi de spiser plast.

Hvert år havner omtrent en halv kilo plast i magen din. Vi drikker og spiser mikroskopiske plastbiter hver eneste dag. Det er uklart hvor farlig det er. Men det er ikke sunt.

Foto: Terje Tønnessen

  • Ole Mathismoen

Kort forklart

Plast er et fantastisk materiale. Leger redder hundretusener av liv med utstyr som er laget av plast. Plast har gjort kloakksystemene og husene våre tette.

Mye plast havner på avveie: Bare 9 prosent av all plast som er produsert gjennom tidene, er resirkulert, og 12 prosent er brent. Resten har havnet på fyllinger og i naturen.

Plast i havet er nå regnet som et av verdens største miljøproblemer. Millioner av fugler, fisk, hvaler og havskilpadder dør fordi de får i seg plast.

En død sjøfugl på Midway-atollen i Stillehavet er full av små plastbiter. Plasten både kveler og gir fuglene en falsk metthetsfølelse. Foto: Caleb Jones / AP / NTB

– Hvorfor havner mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet hvert år – tilsvarende vekten av 100 store passasjerfly?

Forbruket og produksjonen av plast har eksplodert. Verden bruker nå mer enn 350 millioner tonn plast i året. Det er 250 ganger så mye som i 1950, og forbruket øker kraftig hvert eneste år. Stort forbruk betyr mye søppel.

36 prosent av plastemballasjen som samles inn i Norge blir gjenvunnet til nye plastprodukter. I mange land er det dårlige systemer for avfallshåndtering, og folk kaster plasten i naturen. Svært mye av plastsøppelet havner i bekker og elver og fraktes til havet. Mye av plastsøppelet i Europa og USA selges til land i Asia. Mye av dette havner i havet under transporten.

En havsule kvalt i tauverk av plast som den har bygget rede i fuglefjellet med. Plastsøppel langs kysten er en stor trussel mot dyrelivet også i Norge. Foto: Heiko Junge / NTB

– Hvorfor er det så dramatisk at stadig mer plast havner i havet?

Plast er laget for å være solid og vare lenge. Det kan ta hundrevis av år før naturen bryter ned plast. Det er regnet ut at i 2050, altså om bare 30 år, vil vekten av all plast i havet være høyere enn alle havets fisker. En plastflaske i havet vil gradvis brytes ned av solens UV-stråler og mekanisk slitasje. Når bitene er blitt små nok, vil havets mikroorganismer bryte plasten ned til karbon og vann. Men denne prosessen kan ta 450 år.

Plastsøppel i havet er blitt en ny stor trussel for mange dyrearter. Dyrene sliter allerede med miljøgifter, at mennesker ødelegger leveområdene deres, overfiske og klimaendringer. Plast er nå en av de største truslene for både sjøpattedyr, sjøfugler og fisk. Forskere hevder at ni av ti sjøfugler har plastbiter i magen. Plast gir dyrene forstoppelse, falsk metthetsfølelse og mikroplast havner i dyr og menneskers blod og kroppsvev.

En ung gutt leter etter plast han kan selge i elven ved Mandaluyong på Filippinene. Resten blir liggende og flyter ut i havet. Foto: Cheryl Ravelo / Reuters / NTB

– Hvor mye plast er det i havet nå?

Eksakte tall finnes selvsagt ikke, men det antas at nærmere 300 millioner tonn flyter rundt i havet. 15 prosent av plasten flyter rundt i havet. Flere steder samler havstrømmene plasten i enorme sørpe-øyer.

Omtrent 15 prosent av plasten skylles på land og blir liggende på strender, mens hele 70 prosent av plasten synker til havs eller driver rundt i verdenshavene med strømmene. På de store havdypene er det intet sollys og lite oksygen og nedbrytingen skjer svært sakte.

– Hvorfor er plast et økende klimaproblem?

Nesten all plast lages av olje. Bare litt lages av cellulose fra trær. Både produksjon og forbrenning av plast fører derfor til store CO2-utslipp – akkurat som når olje forbrennes som bensin. I 2014 kom omtrent én prosent av verdens klimagassutslipp fra plast. Men fordi bruken og produksjonen av plast øker kraftig, er det anslått at plast vil stå for 20 prosent av verdens CO2-utslipp om 30 år.

Organisasjoner og oppfinnere over hele verden jobber med teknikk for å samle opp plasten som flyter rundt i havet. Foto: The Ocean Cleanup / AP / NTB

– Hva gjøres for å redusere plastforsøplingen?

Flere store prosjekter er i gang for å samle opp plasten som flyter rundt i havet. Det gjennomføres strandryddinger i mange land. I fjor ble det, til tross fra motstand fra Trump-administrasjonen, enighet om en global avtale for å regulere handelen med plastavfall. Denne næringen er kjempestor, med en omsetning på fem milliarder dollar i året. Mye av handelen er illegal, men fra desember i år er det forbudt å eksportere og importere plastavfall uten lisens.

Kildesortering innføres i stadig flere land, for mer plast kan brukes på nytt. I årets TV-aksjon samarbeider WWF og NRK for å samle inn penger som skal brukes til å redusere plastforsøplingen.

– Hvorfor boikotter 32 kommuner årets TV-aksjon?

Flere av kommunene begrunner boikotten med at de er uenige i WWFs rovdyrpolitikk. WWF ønsker at bestandene av ulv, bjørn, jerv og gaupe må økes i Norge. Kommunene er sterkt uenige i dette, og vil derfor ikke støtte WWFs arbeid mot plastforsøpling i havet.

En jente går på en forsøplet strand i havnebyen Tema utenfor Accra i Ghana. Dårlig fiskeforvaltning og enorm forsøpling i havet og på land, hovedsakelig av plast, gjør at fiskerne tvinges til å ta lengre pauser fra fiskingen. Foto: Heiko Junge / NTB

Les også

En plastflaske bruker 450 år på å råtne

– Skal penger fra årets TV-aksjon brukes på rovdyr-tiltak i Norge eller andre land?

Nei. Alt som samles inn i NRK og WWFs TV-aksjon skal brukes til å redusere plastforurensning i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand. En fjerdedel av all plast som havner i verdens hav kommer fra disse landene fordi avfallsinnsamlingen fungerer svært dårlig.

– Pengene skal forbedre avfallssystemet for 900 000 mennesker, og målet er at plast-utslippet deres til elver og hav skal reduseres med 7000 tonn i året. 80 prosent av all plast som havner i havet kommer fra land. Derfor er god avfallshåndtering en nøkkel for å løse problemet. 15 tonn plast havner nå i havet hvert minutt.

  1. Les også

    80 prosent av alt plastavfall havner på fyllinger og i naturen. Nå har Norge fått gjennom en ny global plastavtale på rekordtid.

  2. Les også

    Fant søppel på havets bunn: – Dramatisk, sier ekspert

Les mer om

  1. Forklart
  2. Plastavfall
  3. Natur
  4. Klima og miljø
  5. CO2
  6. WWF
  7. Aftenposten Lørdag

Forklart

  1. VERDEN

    Taj (33) har mistet tre ektemenn, alle brødre, i krigen. Hun håper fredsforhandlinger kan redde den fjerde.

  2. NORGE

    Kan barn bli alvorlig syke av Covid-19? Her er det vi vet.

  3. A-MAGASINET

    Kort forklart: Da Norge jublet for freden, var det noen som holdt pusten

  4. SPORT

    Publikum er borte. Pengene renner ut. Dette står på spill for fotballen

  5. VERDEN

    Derfor tjener kvinner mindre