Kunne vært i jobb om sykdommen var blitt oppdaget tidligere

Denise Samson levde med leddsmerter og utslett i over 20 år før hun fikk stilt en diagnose som gav henne riktig behandling og medisiner. –Jeg har måttet jobbe hardt for å bli tatt seriøst, sier hun.

- Jeg har merket stor forskjell etter at jeg begynte å få riktig behandling i fjor høst, sier Denise Samson - som sier hun har måttet jobbe ekstra hardt for å bli tatt seriøst av helsevesenet. FOTO: CARL MARTIN NORDBY

– Jeg føler at jeg har måttet jobbe ekstra hardt for å bli tatt seriøst av helsevesenet. Det har ikke virket som interessen for mine problemer har vært stor.

Dét forteller Denise Samson (53). I fjor høst fikk hun diagnosen Psoriasisartritt, en sykdom som gjør at hun både har leddplager og psoriasisutslett samtidig. Plagene har hun imidlertid hatt i over 20 år. Det begynte snikende med smerter i leddene og utslett og kløe på huden.

Vi føler oss allerede nedprioritert, og frykter at dette vil fortsette dersom debatten ikke tas.
— Leder i Revmatikerforbundet, Svein Dåvøy

Ble dårligere

Blodprøver og legekontroller ga ikke klarhet i hva som feilte henne. Samtidig ble hun dårligere, slet med å sove om natten og orket ikke jobbe full tid.

I 2001 fikk hun så store problemer med å gå at hun opererte den ene hoften. Deretter har operasjonene fulgt hakk i hæl. Enda en hofte, begge skuldrene, og til slutt også håndleddet.

Samson mener hun kunne unngått mange av operasjonene dersom hun hadde fått riktig behandling og medisiner på et tidligere tidspunkt.

– Jeg har merket stor forskjell etter at jeg begynte å få riktig behandling i fjor høst. Medisinene jeg går på nå er helt riktig tilpasset min sykdom, og de hindrer utvikling av plagene i leddene. Slik har det ikke vært før, og derfor har det ene leddet etter det andre måttet skiftes ut.

Samson er nå 100 prosent sykmeldt og går på arbeidsavklaringspenger. Hun håper hun vil klare å komme tilbake i jobb igjen, men slitasjene er så store at hun er usikker.

Gjelder mange

Leder i Revmatikerforbundet, Svein Dåvøy, forteller at svært mange med revmatiske sykdommer har opplevd det samme som Samson.

– De må vente så lenge på behandling at de får varige skader i muskel- og skjelettsystemet for resten av livet. Dette fører dessverre til at mange som kunne vært i fullt arbeid er sykmeldte og uføre på livstid. Det er en enorm sløsing på vegne av samfunnet. Likevel gjøres det lite for denne gruppen.

Nedprioritert

Dåvøy mener revmatikere og andre kronisk syke er en pasientgruppe som er blitt systematisk nedprioritert over mange år.

– Dette vises blant annet i den lange ventetiden for å få hjelp hos revmatolog. Man må vente minst ett år. For kronikerne står det ikke om akutt liv eller død. Lidelsene er gjerne svært diffuse, samtidig som det er vanskelig å se hva som feiler dem med det blotte øyet, sier Dåvøy som synes det er kortsiktig og lettvint at denne gruppen nedprioriteres.

– Selv om det ikke handler om akutt liv og død, så handler det om en svært stor gruppe mennesker som får nedsatt livskvalitet for resten av livet. Mange klarer ikke å jobbe, og blir dermed en kostnad i stedet for at de får være med å produsere og jobbe.

Han mener utspillet fra helsedirektøren kan være positivt for kronikerne.

– Vi føler oss allerede nedprioritert, og frykter at dette vil fortsette dersom debatten ikke tas.