«The missing link» eller en pengemaskin?

Forskere mener fossilet «Ida» har fått høyere status enn fortjent, og skylder på kommersielle krefter. Men paleontolog Jørn Hurum angrer ikke.

Store deler av verdenspressen rettet oppmerksomheten mot presentasjonen av det 47 millioner år gamle fossilet «Ida» denne uken. Paleontolog Jørn Hurum taltei store ord under pressekonferansen i New York.
  • Hedda Sødalsigne Dons (foto)

Les også Mads Dahl Gjefsens kronikk: Sist tirsdag fanget det 47 millioner år gamle fossilet «Ida» oppmerksomheten til en hel verden. Sjeldent har et forskningsmateriale blitt presentert med så mye brask og bram, som da den norske paleontologen Jørn Hurum fortalte om funnet av det som skal være apenes forgjenger, og dermed en av menneskenes forgjengere.

Allerede før «Ida» ble gjort kjent for allmennheten, var det laget en TV-dokumentar, en bok og en nettside om fossilet. Et enormt internasjonalt pressekorps hadde møtt opp da fossilet ble presentert på en pressekonferanse i New York, ledet av byens borgermester. Og lovordene om den vesle skapningen satt løst. «Ida» ble kalt både «the missing link», «verdens 8. under» og «den største vitenskapelige sensasjonen noensinne».

Populistisk presentasjon.

Lars Werdelin, paleontolog ved Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm, mener «Ida» har blitt presentert på en for populistisk måte.

–Jeg tror mediepresentasjonen av «Ida», kan slå negativt ut for både paleontologien generelt og for dette fossilet spesielt. Betydningen av fossilet er sterkt overdrevet. Det er åpenbart at dette ikke er fossilet som bekrefter evolusjonsteorien. Det vil folk etterhvert skjønne, og da vil det komme en motreaksjon, mener den svenske paleontologen.

Sjalusi.

Jørn Hurum, mannen bak forskningen på «Ida», tar seg ikke nær av kritikken fra sin svenske kollega og andre internasjonale forskere.

–Her er det mye sjalusi ute og går. Og det hadde vi regnet med. Når alle andre forskere på det samme feltet bare har enkeltemner og knuste knokler å arbeide ut fra, er det klart det blir en del surmagede professorer, humrer Hurum på telefon fra New York.

Paleontologen, som er forsker ved Naturhistorisk Museum i Oslo, er heller ikke i tvil om at funnet av «Ida» er sensasjonelt. Ifølge ham er fossilet den eldste forgjengeren til aper og mennesker som er funnet i god behold. Derfor var han ikke redd for å omtale funnet i store ordelag.

–Skal man fange oppmerksomheten i et hav av realityserier, fotballkamper og popstjerner, må man bruke andre ord enn dem som brukes i vitenskapelige artikler. Jeg synes det burde være en regel som sier at ingen forskning er publisert før den også er popularisert. Vanligvis blir forskningsmateriale bare publisert i et eller annet smalt tidsskrift, og lest av noen få andre forskere. Men hva er vitsen med å drive med forskning da? sier Hurum.

Kommersielle krefter.

Den svenske paleontologen Werdelin frykter at det voldsomme mediesirkuset rundt «Ida» skyldes de kommersielle aktørene som har vært inne i bildet lenge før forskningen ble publisert vitenskapelig.

–History Channel vil naturligvis selge sin dokumentar. Og forfatteren av boken The Link vil selvfølgelig selge flest mulig eksemplarer. Derfor har de interesse av å dramatisere funnet. Da er det de innblandede paleontologenes jobb å tone det hele ned, mener Werdelin.

Hurum hevder til sitt forsvar at alle uttalelser om funnet har vært godkjent av ham. Han forteller også at forskerne ikke får noe av inntektene fra dokumentaren eller websiden, men at Naturhistorisk Museum får en liten del av inntektene fra boken.

–Hvorfor valgte dere da å samarbeide med så sterke kommersielle aktører?

–Fordi vi så at «Ida» var et så fantastisk funn at vi måtte få det ut på flere plattformer samtidig. Dokumentaren, boken og nettsiden gjør tilsammen at vi nå er det best formidlede forskningsprosjektet noensinne. Og hva er galt med det? sier Hurum.

Evolusjonsbiolog Nils Christian Stenseth ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis ved UiO, er glad for at Hurum klarer å vekke allmennhetens interesse rundt forskningsresultater. Han mener imidlertid funnet av «Ida» delvis er tatt ut av dimensjoner.

–Funnet er ikke revolusjonerende i den forstand at vi må skrive om stamtreet for mennesket. En brikke i puslespillet er falt på plass, men det vil alltid være slike manglende brikker. For hvert hull som blir tettet, dukker det opp to nye hull, ett på hver side. Derfor er det misvisende å kalle fossilet «the missing link», mener Stenseth.

-En av våre tidligste forfedre

Ifølge forskerne er «Ida» bindeleddet mellom halvaper og aper, og dermed en av våre første forgjengere.

Det finnes flere teorier om hvordan menneskenes artsgruppe, apene, oppsto. En teori, som oppsto på 70-tallet, går på at apene skilte seg fra halvapene gjennom de såkalte adapidene, som skal ha levd i epoken Eocene. Det er den teorien Jørn Hurum og hans forskerteam nå hevder å ha bevist ved funnet av «Ida», som er plassert i gruppen adapidene.

–«Ida» befinner seg helt i grunnstammen for apene, og dermed for menneskene. Tidligere har vi bare hatt knokler og tenner fra denne arten, men nå har vi funnet et fossil som er 95 prosent fullstendig. «Ida» er det eneste fossilet som er så godt at det kan vise våre tidligste forfedre, mener Hurum.

Han begrunner teorien først og fremst med «Idas» knokler:

–Først trodde vi fossilet var en lemur, men etterhvert så vi at knoklene i føttene har en form som ikke ligner på lemurers. Derimot har knoklene i fossilets føtter en form som ligner på apenes, sier Hurum.

Flytter til Tøyen

Etter sin verdensturné skal «Ida» stå utstilt på Tøyen i Oslo. Naturhistorisk Museum jubler over å få huse det berømte fossilet.

I 2007 tok Naturhistorisk Museum seg råd til å kjøpe «Ida» for 4,5 millioner kroner, i håp om at fossilet skulle bli noe stort. Det kjøpet har ikke museet angret på.

–«Ida» plasserer oss på verdenskartet og vil tiltrekke seg forskere fra hele verden. Vi regner også med stor interesse fra allmennheten, både nasjonalt og internasjonalt, sier Hans Arne Nekrem, paleontolog ved Naturhistorisk Museum.

Fra 5. juni skal «Ida» stå utstilt på museet på Tøyen, som en del av utstillingen «Kan vi tilgi Darwin?». I over et år vil publikum kunne betrakte fossilet, som vil være godt beskyttet. Staten har allerede satt av 2,2 millioner kroner for å sørge for at «Ida» står trygt.

Naturhistorisk Museum har til nå ikke hatt noen fossiler som kan måle seg med «Ida», ifølge Nekrem. I tillegg til anerkjennelse, tror han funnet kan gi betydelige økonomiske gevinster.

–Antagelig vil vi få økt besøk, og dermed økte billettinntekter og økt salg i museumsbutikken. Dessuten kan oppmerksomheten føre til økte forskningsmidler, sier en tydelig fornøyd Nekrem.

Les også

Merkevaren Ida

«Ida» setter Naturhistorisk Museum i Oslo på verdenskartet,mener paleontolog Hans Arne Nekrem.