Norge

Arkitektene skuffet over riving av Y-blokken

Men glad for at Høyblokken bevares.

Y-blokken (nede til høyre i bildet), skal rives. Det skuffer Norske Arkitekters Landsforbund.
  • Bjørn Egil Halvorsen
    Journalist

Kim Skaara, som er president i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), mener at beslutningen om å bevare Høyblokken er en riktig avgjørelse.

— At Høyblokken skal bestå er helt klart den viktigste nyheten fra regjeringen i dag. Så hadde NAL håpet at løsningen ville se Høyblokken og Y-blokken under ett fordi de representerer et arkitektonisk samspill. Nå har regjeringen valgt en mellomløsning som dessverre ikke ivaretar helheten, sier Skaara til Aftenposten.

Han mener at Høyblokken og Y-blokken mange fellestrekk.

— Det gjelder både gjennom sin fasadeutforming, volumbehandling ogintegrerte høyverdige kunst, sier Skaara.

Han mener derfor at også Y-blokken bør bevares. Skaara tar forbehold om at han ikke har fått studert regjeringens forslag veldig nøye, men han sier at det er viktig å bevare både Høyblokken og Y-blokken både av historisk og arkitektonisk hensyn:

Kim Skaara.

Symbolverdi— Høyblokken har en stor symbolverdi, samtidig som den har høy verdi som et av våre beste eksempler på modernismen i Norge, sier Skaara.

Han regner nå at regjeringen lyser ut en arkitektkonkurranse for det nye regjeringskvartalet, og at man følger opp statsminister Erna Solbergs løfte om at det nye regjeringskvartalet skal bygges med utgangspunkt i miljøvennlige bygg og uteområder.

— Her treffer regjeringen godt, og jeg håper dette prosjektet blir et utstillingsvindu for miljøriktige prosjekt for hele verden, sier Skaara.

Støtter NALs skuffelse

Fagsjef i Norsk design- og arkitektursenter, Hege Maria Eriksson, karakteriserer det som «trist» at Y-blokken rives. Hun stiller spørsmål om vedtaket er tilstrekkelig fundert.

- Y-blokken og Høyblokken danner et samspill, og er en del av det samme arkitektoniske og kunstneriske arbeidet. Sammen danner de et fint byrom. Vi mener Y-blokken burde vært med videre i mulighetsstudier. Vedtaket om å rive kommer litt for rask: Man har undersøkt utfordringene ved Y-blokken, ikke mulighetene, mener Eriksson.

Eriksson er imidlertid glad for at Høyblokken bevares, hun mener at dette er grundig behandlet og diskutert.

— Nybygg og tilbygg mot øst blir krevende oppgaver, men kan reparere noen bykvartaler og byrom som nå fungerer dårlig, sier hun

Y-blokken ble oppført i 1969. Innvendig gjenspeiler bygget datidens syn på byråkratiet med lange korridorer og identiske cellekontorer.

Bygget er spesielt kjent for den integrerte kunsten av Carl Nesjar og Pablo Picasso, som er sandblåst direkte på gavlveggen og en av veggene i foajeen.

Erna Solberg: Høyblokken har stor symbolverdi