Norge

Gangfarten avslører eldres helse

Firemeteren kan bli den viktigste konkurransen for godt voksne mennesker. Noen få tiendedeler har betydning for livslengden.

Det er påvist en sammenheng mellom eldres ganghastighet og helsetilstand. Studier har hovedsakelig omfattet personer fra 65 år og oppover, men det har også vært forsket på personer i 50-årene Foto: Andrey Arkusha/NTB Scanpix

  • Arnfinn Mauren

- Det er selvfølgelig mange faktorer som påvirker levealderen, men ganghastighet en svært god indikator, sier Mona Kristin Aaslund, post doktor ved Universitetet i Bergen og spesialist i nevrologisk fysioterapi ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Sammen med forskerkollegaer har hun de siste årene vært opptatt av ganghastighetens betydning for helse og levealder.

«En mektig indikator»

Internasjonalt har det vært stor oppmerksomhet rundt dette temaet, og flere studier har påvist sammenhengen. Professor og forsker Stephanie Studenski konkluderer slik:

— Ganghastigheten er en mektig indikator på en persons vitalitet.

Hun arbeider ved det nasjonale instituttet for aldring i USA og er en av de mest kjente forskerne som har satt søkelyset på ganghastighetens betydning for personer over 65 år. Konklusjonene hennes har gjort at helsepersonell i økende grad har tatt i bruk metoder for å måle eldres ganghastighet – for å vurdere skrøpelighet og avdekke eventuell sykdom.

Enkel metode

Mye av årsaken til metodens økende popularitet ligger nettopp i målemetoden. Den er enkel, og testen blir derfor, ifølge Aaslund, veldig pragmatisk. Det trengs liten plass – rundt fire meter – og det er heller ikke behov for mye utstyr. Et målebånd og en stoppeklokke er tilstrekkelig.

Men det har vært mye diskusjon blant fagfolk om hvilke distanser som gir det beste resultatet.

— Anbefalingene som råder nå, er å bruke fire meter med det vi kaller en statisk start. Det betyr at personen står stille ved oppstart slik at de fire meterne inkluderer oppstartsfasen, forklarer Aaslund.

Ifølge henne er det uansett viktig å bruke samme distanse og samme type start dersom resultater skal sammenlignes. Og personen skal ha vanlig ganghastighet – ikke maksimum hastighet. Etter forskernes mening gir dette det beste sammenligningsgrunnlaget.

— Vi har nemlig en tendens til å gå med en ganske stabil ganghastighet når vi går i vårt vanlige tempo, sier Aaslund.

Bør måles på linje med blodtrykk

De internasjonale studiene har i all hovedsak konsentrert seg om personer fra 65 år og oppover, men det har også vært forsket på personer i 50-årene. I bunnen ligger det naturlig nok at lavere ganghastighet også er en naturlig konsekvens av generell alderdomssvekkelse. Både alder og kjønn påvirker ganghastigheten.

— Derfor er det viktig ikke bare å se på hvor fort en person går, men også hvordan hastigheten endrer seg over tid. Dette er en av grunnene til at forskerne argumenterer for at ganghastighet skal betraktes som et vitalt tegn som måles hos fastlegen – på linje med for eksempel blodtrykk, sier Aaslund.

Lavere ganghastighet kan selvsagt også være et resultat av sykdom eller skade, som for eksempel etter hjerneslag eller hoftebrudd. Men den viktigste grunnen til at målingen etter forskernes mening bør inn i verktøykassen til fastlegene og andre, er at hastigheten også kan være et varsel om hva som kan skje – og hvor fort det kan skje.

afp000870432.jpg

Høyere fart = overlevelseI Norge er det gjort lite direkte forskning på ganghastighets betydning for overlevelse, men det har vært økende interesse for dette temaet de siste årene. En forskergruppe med fagfolk fra flere norske universiteter og høyskoler har i en fagkronikk satt søkelyset på testen som kan fortelle mye om eldre mennesker.

Foreløpig har de måttet støtte seg til utenlandsk forskning, blant annet en stor, internasjonal studie av over 34.000 personer. I denne studien undersøkte forskerne om ganghastigheten kunne avdekke en sammenheng mellom hastighet og overlevelse.

Svaret var et ubetinget ja.

For hver ti-centimeter lenger personene gikk pr. sekund, økte sjansen for overlevelse med over ti prosent.

Fem kriterier er med på å definere skrøpelighet:

  • Utilsiktet vekttap
  • Lav muskelstyrke
  • Følelse av utmattelse
  • Lite fysisk aktivitet
  • Sakte gange
    Det siste kriteriet kan være det viktigste, mener de norske forskerne.

Kritisk: Én meter i sekundet

Ulike skjæringspunkt er benyttet, men det vanligste er å legge listen på én meter i sekundet.

Foretrukket ganghastighet på over én meter i sekundet identifiserer personer som har liten risiko for å havne på sykehus.

De har dessuten god kapasitet til å bevege seg utendørs.

Hastighet under én meter i sekundet kan identifisere personer med fallrisiko.

Hastighet under 0,8 meter kan identifisere personer med problemer med å gå utendørs.

De som har en fart under 0,6 meter i sekundet kan ha behov for assistanse i hverdagslivet, oppsummerer de norske forskerne.

De understreker samtidig at ganghastigheten ikke kan gi noen sykdomsdiagnose.

Ganghastighet bør betraktes som et vitalt tegn som måles hos fastlegen – på linje med for eksempel blodtrykk

To personer med lik hastighet kan ha ulike sykdommer. En frisk person kan også gå saktere enn en syk. I likhet med puls og kroppstemperatur kan altså ikke foretrukket ganghastighet alene gi oss en diagnose. Det er heller ikke sikkert at det er hensiktsmessig å kategorisere personer etter ganghastighet hvis det er åpenbare grunner til at hastigheten er lav, påpeker forskerne.

Mona Kristin Aaslund, spesialist i nevrologisk fysioterapi. Foto: privat

Mulig å trene seg opp?

Når stoppeklokken stanser og tiden står der, kan imidlertid følgende spørsmål melde seg: Er det mulig å reversere trenden hos en person; å trene seg opp til en ganghastighet som kan hindre negativ helseutvikling? Svaret er ikke gitt.

— Det avhenger av flere forhold. Det må vurderes hvorfor en person går sakte og det må legges inn tiltak, behandling og fysisk aktivitet etter det. Gangfunksjon er ekstremt sammensatt og er et resultat av flere prosesser, både fysiske og kognitive. Hvis en person går sakte på grunn av inaktivitet med påfølgende dårlig fysisk form, bør dette kunne påvirkes med fysisk aktivitet.

— Og da kan sjansen for å leve lenger bli større?

— Logisk sett bør vi da kunne tro at risikoen for sykdom reduseres, sier Aaslund.

Les mer om helse:

  1. Les også

    Hudkreft øker i Norge

  2. Les også

    Vil se til Australia for å gi nordmenn bedre solvaner

  3. Les også

    500 småbarn spiste snus i fjor

Les mer om

  1. Eldre
  2. Helse

Relevante artikler

  1. NORGE

    Disse forskerne følger et av våre indre organer tett. Målet er å forsinke aldring.

  2. VITEN

    Hjertelege: Helseeffekten av fysisk aktivitet er svakt dokumentert

  3. VERDEN

    Er du innvandrer eller fattig, har du dobbelt så stor risiko for å dø av korona

  4. SPREK

    Travle arbeidsdager gjorde at Marianne Hole (49) gikk opp i vekt. Det er hun ikke alene om.

  5. VITEN

    Dette er grunnene til at færre dør av hjerteinfarkt

  6. NORGE

    Han ble smittet i Østerrike og måtte på sykehus. Nå skal forskerne finne ut hvorfor akkurat han ble så syk.