Ni spørsmål og svar om den store norske NATO-øvelsen Cold Response

Mengder med amerikansk forsvarsmateriell er hentet ut av fjellanlegg i Trøndelag når 15.000 NATO-soldater skal øve på å krige i Norge. Med russiske offiserer som gjester.

1) Hva er øvelse Cold Resonse?

Annethvert år øver tusenvis av NATO-soldater i Nord-Norge, i mars måned. De trener på å beherske norsk vinter og blir kjent med hverandre. Også i år har amerikanere, briter og flere andre nasjoner kommet i forkant for å forberede soldater og utstyr på å takle iskalde forhold.

• Se video der britiske soldater bader med fullt utstyr:
  Først skar de hull på isen, så måtte soldatene hoppe.

2) Hvorfor fortjener øvelsen mer oppmerksomhet i 2016?

Det har med den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge å gjøre. Med omfattende russisk, militær oppbygging i nord. Med ny russisk evne til å flytte store, tunge avdelinger på oppsiktsvekkende kort tid, som NATO må lære seg å matche.

Øvelsen er dessuten en forberedelse til den enda større NATO-øvelsen Trident Juncture, som skal holdes i Norge i 2018.

Fornyet oppmerksomhet har også med forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens anbefaling til et morgendagens norsk forsvar å gjøre, og Stortingets behandling som i vår skal bli til en ny langtidsplan for Forsvaret. Forsvaret må vise at det duger.

Kanskje viktigst er det at Forsvaret skal vise at det klarer å beskytte allierte styrker som skal komme oss til unnsetning i en ev. konflikt. Klarer man ikke denne helt sentrale oppgaven mister Forsvaret troverdighet, og viljen til å hjelpe oss kan bli svekket.

3) Hvorfor øves det i Trøndelag?

Normalt holdes denne militærøvelsen i Nord-Norge. For mange avdelinger er den blitt en vane, der de gjør de samme tingene. Nå skal Forsvaret demonstrere at det er i stand til å flytte seg, og fungere i nye omgivelser.

Dette har også å gjøre med at USA har lagret store mengder militæret materiell i fjellhaller i Trøndelag, flere tusen kjøretøyer inkludert, som man nå ikke bare får sjekket om virker, men også brukt under øvelsen.

Mesteparten av utstyret som brukes under øvelsen kommer fra lagrene. En del materiell, som 60 tonn tunge Abrams stridsvogner, har de siste dagene vært på Rena i Østerdalen for å drive med testskyting.

4) Hvordan reagerer russerne på øvelsen?

Cold Response har vært en fast øvelse, først hvert år, så annethvert år siden 2006. Den kommer derfor ikke som en overraskelse. Men russerne reagerte umiddelbart da øvelsen Trident Juncture i 2018 ble varslet.

5) Hvorfor er det russere til stede under årets øvelse?

Inntil for et par år siden var russere og nordmenn nokså faste gjeste under hverandres øvelser. Man har uansett plikt til å invitere observatører til øvelser som teller over 13.000 soldater, innenfor luft— og bakkestyrker. Men til tross for at Cold Response kommer under dette tallet har Norge valgt å invitere russerne. Aftenposten får bekreftet at de kommer med fire offiserer.

6) Når blir det mest intenst under øvelsen?

Forberedelsene har pågått siden 19. februar. I dag holdes "show-off" med mange fly, marinefartøyer og ulike avdelinger som skal «demonstrere sine kapasiteter», ved Namsos, blant annet til ære for forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Selve "stridshandlingene" tar til i morgen, og varer til 9. mars. Jobben med å avvikle og pakke ned utstyrt varer helt til 22. mars.

7) Hva er det amerikanerne lagrer i Trøndelag?

Foruten stridsvogner og andre typer kjøretøy er det mye overlevelsesutstyr, også utstyr som kan brukes ved eventuelle naturkatastrofer. Mye av utstyret ble oppgradert i 2014, da også stridsvognene av typen Abrams kom.

Rundt 80 personer jobber ved anleggene til daglig, de fleste nordmenn. I dag deler USA og Norge på kostnadene ved å ha materiellet i Norge.

8) Går øvelsen ut over sivilbefolkning?

Den kommer til å merkes godt. Ikke minst på grunn av stor flyaktivitet. Trønderne får en forsmak på lydbildet når Norge skal ta imot sine første F-35 kampfly neste år.

Følgende varsel er sendt ut: «Har du utegående husdyr som er støysensitive, bør du vurdere å holde dem innendørs. Meld gjerne fra om støysensitive områder. Vannkilder, skiløyper og andre sårbare punkter bør merkes og varsles. Det samme gjelder kultur— og idrettsarrangementer som kan komme i konflikt med øvelsen.»

9) Hvordan dekker Aftenposten øvelsen?

Vår ambisjon er å komme tett på soldatene og offiserene som deltar i øvelsen, når «stridshandlingene» forberedes og kommer i gang.

• I forkant av øvelsen har det vært mye frustrasjon i Hæren og hos Heimevernets beste styrker over at så mange offiserer og soldater har måttet levere fra seg pistolene sine. Dette ifølge hærledelsen for å få råd til å trene og skyte nok med primærvåpenet, for de fleste automatgeværet HK 416.
  Professor Janne Haaland Matlary ved Forsvarets høgskole var en av dem som fyrte løs mot ordren.

• Norsk verneplikt kan komme til å gjennomgå store endringer i årene som kommer. Spesielt hvis et forslag fra et eget vernepliktsutvalg blir tatt til følge: