Norge

Dette må skje for at Oslo og Akershus skal takle befolkningsveksten

Beskjeden til Oslo og Akershus: Dere må legge helt nye planer for boliger og transport.

De ønsker å beholde det landlige, muligheten for å ta på seg skiene og gå direkte ut av Ås sentrum. Samtidig ser de det fornuftige i at det bygges tettere ved togstasjoner og andre knutepunkter, venninnene Kristin Bay, Kari Stensgaard og Marit Michelsen. Jan T. Espedal

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Mange tettsteder i Akershus kan knapt bli til å kjenne igjen, om et ferskt forslag fra toppolitikere i Oslo og Akershus blir tatt til følge. Som lille Ås.

Så godt som all tilflytting og næringsutvikling i Oslo og kommunene rundt skal legges til tettstedene. Små tettsteder skal bli «lokale byer», større steder skal bli regionbyer.

Det handler om Sandvika, Asker, Bjørkelangen, Fjerdingby, Nesoddtangen, Eidsvoll, Sørumsand og mange flere.

Sandvika i dag. Det største tettstedet i Bærum kan bli vesentlig større i årene som kommer. Heidi Anne Johnsen

Alle disse skal ifølge forslaget bli «mer levende byer og tettsteder med bedre handels-, service— og kollektivtilbud, der flere kan gå og sykle i hverdagen».

Forslaget ble formelt godkjent i slutten av september og bærer underskriftene til byrådsmedlemmer, bystyrerepresentanter, fylkesordfører for Akershus og flere ordførere.

I dag ministed - i morgen regionby

Lillestrøm, Sandvika og Ski har allerede et solid bypreg. Blir forslaget tatt til følge blir det langt mer urbant her, og i tillegg til Ås blir Jessheim og Asker regionbyer, som skal håndtere 80-90 prosent av boligveksten i sine respektive kommuner.

En gang var Åsheim selve signalbygget i Ås. Nå er det store sveitserhuset, som var skysstasjon og handelshus, bokstavelig talt skjøvet til siden. Det står og forfaller ved den nye høyhusrekken tvers overfor togstasjonen. Jan T. Espedal

Hadde nesten dovnet helt bort

Vi trasker rundt i Ås sentrum, tre mil syd for Oslo. I kommunen, en av landets raskest voksende, bor det nå 18.500.

Ifølge prognoser vil befolkningen i Ås innen 2030 være doblet. Ikke minst fordi Veterinærhøgskolen flytter ut til universitetet på Ås (NMBU), rundt 2018-2019.

På 1990— og 2000-tallet var Ås sentrum i ferd med å dovne bort. Hotellet ble avviklet, det samme med butikker og serveringssteder. Nå har tettstedet fått nytt liv, med vinmonopol, en liten mathall og et konsentrert handlesenter.

Men over 15.000 nye beboere her..

Ås er forsiktig i gang. I en av hovedgatene, Brekkeveien, er bebyggelsen totalt forandret de siste årene. Tvers overfor togstasjonen fra 1879, der det tidligere lå lave trehus med butikker, en rosa og snodig brannstasjon fra 1950-tallet og et mektig sveitserhus med navnet Åsheim, er det kommet en lang rekke med fem- og seksetasjes hus.

Ikke alt klarer å følge med i Ås. Mange butikklokaler i første etasje på de nye høyhusene mangler eiere eller leietakere, mange måneder etter at de sto ferdig. Jan T. Espedal

Åsheim, den gamle skysstasjonen, er bokstavelig talt skjøvet til side. Den står og forfaller, og er i praksis oppgitt, som noe av det motsatt av en oase midt i tettstedet.

I mange år, noen påstår nærmere hundre, har man snakket om å få sentrum og universitetet til å smelte sammen. Uten å lykkes. Fortsatt er det knapt mulig å få øye på et skilt som viser vei fra stasjonen til kommunens desidert største arbeidsplass, og snart 5000 studenter, 10-15 minutters gange unna.

— Synes det er fint som det er

— Jeg synes det er fint som det er, sier Marit Michelsen (63). Sammen med venninnene Kristin Bay (57) og Kari Stensgaard (57) er hun på vei til kunst- og håndverksmesse på kulturhuset.

Slik kan Ås bli på sikt, som Lillestrøm er i dag. Monica Strømdahl/Aftenposten

Michelsen har bodd i kommunen siden 1965, da det gikk busser to ganger i uken til Nordy nord i Ås, der Tusenfryd og Nordbysenteret ligger i dag.

— Samtidig er det rett og slett fint med de nye byggene, sier hun.

- Ås har tålt utbyggingen til nå. Men hva med fremtiden? Vi liker jo å tenke på at vi kan ta på oss ski i sentrum og gå rett ut i løypene vestover og østover, sier Stensgaard.

— Vi må jo være litt fornuftige. Å fortette der det allerede er stasjoner. Jeg føler at vi må tenke nytt. Men så er det matjorden. Vi vil jo fortsatt være en bondebygd, sier Bay.

Matjord eller nye bydeler?

Det Ås står overfor er typisk for de nye regionbyer og lokale byer. Hvor skal det bygges? Hva skal vernes?

Forslaget fra politikerne, som er utarbeidet av sekretariatet for det som heter Plansamarbeidet for Oslo og Akershus, gir noen klare føringer.

I tettstedene som skal prioriteres bør vekst gå foran vern. Områder som fortsatt skal merkes «grønt» skal til gjengjeld få et sterkere vern enn de har i dag. Her inngår matjord, friluftsarealer og parker.

I Ås står ett av slagene om Søråsjordet, som nettopp ligger mellom sentrum og universitetet.

I Ås Avis og i Østlandets Blad (hovedkontor i Ski), går ikke minst eldre bautaer i lokalmiljøet inn for å verne matjorden. Mens andre sier at det er her utbygging bør skje, med etablering av sosiale bindeledd til universitetet.

Tror ikke det blir mulig

Ordfører Johan Alnes (Ap), som snart har sittet 24 år i strekk, konstaterer at Søråsjordet for lengst har fått en gul «utbyggingsfarve» i kommuneplanene. Det betyr at det kan bygges her.

Men Alnes tror ikke det blir mulig for Ås sentrum å ta 90 prosent av befolkningsveksten. Derfor har kommunen ved to anledninger forsøkt å finne utbyggingsarealer andre steder. Dette har de fått klart nei på, so gar fra Miljøverndepartementet. Dette gjelder et område i Nordby, nord i Ås, der fornøyelsesparken Tusenfryd ligger og Alnes selv bor, og Rustadskogen, 2,5 km fra sentrum mer i retning Ski.

Ski sentrum i dag. Utbygging her og i Ås kan føre til at tettstedene vokser sammen. Olav Olsen

For få dager siden slo kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og Oslo-byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, på stortrommen i Aftenposten.

De snakket om Regjeringens nye planer for byutvikling. Det må bli en sammenhengende tankegang rundt arealplanlegging, boligbygging og infrastruktur, var budskapet.

De nevnte ikke at storprosjektene Plansamarbeidet, og Oslo-Navet, som har holdt det gående i flere år, nettopp med å tenke, vurdere og forsøksvis konkludere om hvordan den voldsomme befolkningsveksten som er varslet skal takles, med transport, boliger og næringsbygging.

Bård Folke Fredriksen selv er en av dem som har undertegnet dokumentet Aftenposten nå omtaler, og rett før sommeren var Plansamarbeidet hos Sanner og ga full orientering.

En lang rekke seminarer og annen møtevirksomhet er avholdt, Plansamarbeidets sekretariat har besøkt samtlige involverte kommuner, og nå står man foran en ny runde, den 22. oktober er de på plass i Ås.

Aftenposten har i flere omganger skrevet om arbeidet, der Lillestrøm kan bli på størrelse med dagens Drammen, og der Folke Fredriksen var med fra starten.

Vi har også fortalt hvordan ungdom i Akershus tenker seg å bo når de måtte få familie.

Forberedt på mange omkamper

Ellen Grepperud leder Plansamarbeidets sekretariat. Hun er forberedt på at forslaget som ligger på bordet kan bli endret flere ganger, før bystyre og fylkesting skal spikre retningslinjene for Oslo og Akershus.

Asker sentrum har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Nå skal tettstedet bli regionby. Trond J. Strøm

Hun minner om at det også skal kunne bygges i det som kalles «bybåndet», som er det sammenhengende byområdet mellom Oslo og Asker, Lillestrøm og Ski. Ikke minst kan det bygges der kollektivtilbudet er bra i dag, eller vil bli det, som med dobbeltsporet Follobane og T-bane tiil A-hus og Fornebubane.

— Men hva om kommunene sier nei?

— Vi sier at vi er åpne for lokale tilpasninger. Dette er veldig forskjellige kommuner. Hvis de har andre planer som også fører frem til samme mål, fortetting med gode kollektivforbindelser, vil nok det bli akseptert.

- Og om planene deres ikke er akseptable?

— Kommunene må dokumentere at de kan nå målene.

- Hvem skal være dommer?

— Det blir i praksis fylkesmannen, fylkeskommunen og veimyndighetene. Men ikke minst må politikerne selv tolke retningslinjene som nå legges.

- Men det er ingen tvil om at Oslo og Akershus-kommunene vil bli holdt i et mye strammere grep?

- Vi sier klart at målene ikke kan nås med dagens planer. Mange kommuner må se på uregulerte utbyggingsarealer, sier Grepperud.

Les om arbeidet for å lage nye transportløsninger for Oslo og Akershus.

  1. Les også

    Er det dette som får orden på Fornebubanen?

  2. Les også

    Fremtidens Oslo

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Samferdsel

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo og Akershus i full krangel om parkering

  2. KULTUR

    Kan man gjøre det motsatte av fortetting? Her vil de bygge ny bydel midt i skogen

  3. NORGE

    Her er grepene Norges største byer må ta for å bekjempe køene. De må være langt mer offensive enn planlagt.

  4. OSLOBY

    Flere boliger skal gjøre Fornebubanen bærekraftig

  5. KRONIKK

    Østlandet trenger et godt togtilbud | Anne Siri Haugen

  6. NORGE

    Vil ha selvkjørende busser som frakter deg fra dør til dør