Norge

5482 stakk av fra norske mottak i 2016. Nå vil Regjeringen sette fotlenker på asylsøkere.

Tusenvis av asylsøkere forsvinner ut av mottakene. Nå vil Regjeringen ha mer kontroll og vurderer bruk av fotlenker og elektronisk overvåking.

En ung afghaner hentes ut av politiet for å sperres inne på Trandum i november i fjor. 73 afghanske asylsøkere med avslag ble pågrepet på asylmottak i flere koordinerte aksjoner i høst. Pågripelsene skjedde umiddelbart etter at asylsøknadene ble endelig avslått. Foto: Politiets utlendingsenhet

  • Thomas Olsen
    Journalist

Flysetet er bestilt, tvangsreturen er forberedt, og politifolkene er på plass.

Men når betjentene banker på døren på asylmottaket, har personen som skal uttransporteres, forduftet.

Opplevelsen er blitt dagligdags for Politiets utlendingsenhet (PU), som i 2016 hadde hele 1864 avbrutte reisebestillinger. I 486 av disse kansellerte reisene hadde personen som skulle uttransporteres forsvunnet.

Asylsøkere har det siste året forduftet i tusentalls. Det har skjedd samtidig som Utlendingsdirektoratet (UDI) har avslått rekordmange asylsøknader.

5445 avslag – 5482 forsvinninger

I hele fjor fikk 5445 søkere negativt vedtak i sine asylsaker.

I samme periode registrerte UDI at totalt 5482 personer forlot sine mottak uten varsel. Omtrent halvparten av disse har senere kommet tilbake eller er blitt gjort rede for, men ved utgangen av november var fortsatt 2743 asylsøkere uten kjent oppholdssted.

Etter at det i 2015 kom over 30.000 asylsøkere til Norge, ble tallet redusert til 3460 i fjor. I 2016 forsvant det altså nesten like mange asylsøkere ut av mottakene som det kom nye til landet.

I november bodde det 14.000 asylsøkere i mottak i Norge.

– Flest forlater mottaket enten like etter ankomst, rundt tiden de får svar/avslag på asylsøknaden, akkurat når de har fått svar på aldersundersøkelsen eller når de skal til aldersundersøkes, opplyser presserådgiver Vibeke Schjem i UDI.

Elektronisk fotlenke brukes i dag som alternativ soning for straffedømte. Nå vil Regjeringen bruke elektronisk kontroll også på utlendinger som de frykter skal rømme. Foto: Per Ydreskog/FLTpica/Scanpix

Stikker når de får avslag

69 prosent av asylsøkerne som har rømt eller forlatt mottaket sitt, har enten utreiseplikt fra Norge eller har sitt asylavslag inne til klagebehandling. 719 asylsøkere forsvant fra mottak mens de fortsatt hadde asylsøknaden inne til behandling.

Nå vil Regjeringen ha mulighet til å begrense rømningsmulighetene til asylsøkere med avslag og utlendinger som skal tvangsutsendes.

Vil ha kontroll

Rett før jul leverte Politidirektoratet en utredning om mulighetene for å bruke elektronisk kontroll på utlendinger eller asylsøkere som man frykter vil unndra seg uttransportering.

– Hvert eneste år får mange endelig avslag på sin asylsøknad. De skal returnere til hjemlandet. Men dessverre prøver mange å unngå å bli sendt ut. Derfor er det så viktig at norske myndigheter har en så god kontroll som mulig på dem som skal ut av Norge, opplyser kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i Justis- og beredskapsdepartementet.

– Departementet ønsker se på om det er mulig å benytte elektronisk kontroll som et alternativ til fengsling. Og i tillegg vil vi sjekke om dette også kan benyttes i saker der man ikke fengsler i dag, skriver Bondevik.

I dag brukes elektronisk kontroll gjennom fotlenke som et soningsalternativ i Kriminalomsorgen.

Politidirektoratet er nå bedt om å vurdere hva slags elektronisk kontroll som kan være aktuelt for utlendinger, om det er alternativer til fotlenker, hva slike kontrollverktøy vil koste og om det er behov for regelendringer for ta dem i bruk.

  • Sprengt kapasitet, kamphandlinger og sivile tap: Slik beskriver norske myndigheter situasjonen i Afghanistan

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) åpner en ny modul på Politiets utlendingsinternat på Trandum i fjor sommer. Nå vil Listhaug har flere tiltak for å kontrollere utlendinger som skal forlate Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen/ NTB scanpix

Vurderer egne «kontrollmottak»

I dag må utlendinger som myndighetene frykter skal rømme før uttransport, fremstilles for retten.

Fengslingen skjer på Trandum utlendingsinternat, der PU har 198 eneceller, familierom og kvinneavdeling med tilsammen 220 sengeplasser.

Etter det Aftenposten erfarer, ønsker justismyndighetene nå å øke antall personer som man har kontroll på, eller som er underlagt bevegelsesrestriksjoner og meldeplikt.

Departementet møter med UDI for å se på hvordan man fysisk kan innrette mottak for elektronisk kontroll og hvilke beboersammensetninger slike «kontrollmottak» bør ha.

Kontrollrommet på politiets utlendingsinternat på Trandum. Nå utreder justismyndighetene flere kontrollverktøy for å hindre at asylsøkere rømmer før de skal uttransporteres. Foto: Politiets utlendingsenhet

http://mm.aftenposten.no/tools/mm-cms/backend/getparsed.php?id=424

Heller lenke – enn å fengsle barn

I år har 145 barn vært fengslet på Trandum sammen med familiene sine, 11 av disse har vært innesperret i mer enn en uke, 6 barn har sittet over tre uker, mens én familie har oppholdt seg over to måneder på internatet.

Denne interneringen av mindreårige, der hovedregelen er maks 24 timer, har møtt hard kritikk.

Derfor har asylminister Sylvi Listhaug og departementet bedt politiet særlig utrede om elektronisk kontroll kan være et alternativ til fengsling i saker som berører barn.

– Justis- og beredskapsdepartementet skal nå gå nøye gjennom politiets utredning for å vurdere eventuelle nye tiltak, varsler Bondevik.

Han opplyser at interesseorganisasjoner som NOAS og Amnesty International har etterlyst denne type utredninger.

I dag soner rundt 350 straffedømte med fotlenke i Norge. Nå vil Regjeringen se på muligheten for å bruke elektroniske verktøy til å begrense bevegelsesfriheten til utlendinger man frykter vil stikke av. Foto: MICHAEL BUHOLZER

– Må være høy terskel for fotlenkebruk

– Vi har aldri anbefalt at elektronisk kontroll og fotlenker skal brukes, men vi vil gjerne at man skal utrede dette som et alternativ for barnefamilier som er frihetsberøvet og internert på Trandum, sier rådgiver i NOAS, Siril Berglund.

Hun frykter at politiet vil forsøke å bruke slike tvangsmidler i flere saker.

– Vi er bekymret for at man vurderer å utvide målgruppene og hvor lenge man benytter slik elektronisk kontroll. Dette er det mest inngripende tvangsmiddelet etter frihetsberøvelse/internering, det er stigmatiserende og juridisk sett så skal det være en høy terskel for å ta det i bruk. EUs menneskerettsorganisasjon FRA anbefaler at man ikke bruker fotlenker i utlendingssaker, sier hun.

– Bør kun vurderes som alternativ til fengsling

Også Amnesty er kritisk til at myndighetene vil se på muligheten til å bruke elektronisk kontroll på flere saker enn der man i dag bruker fengsling.

– Det vil vi være ekstremt kritiske til. Det er viktig å snakke om dette som et alternativ til fengsling, ikke lete etter nye måte å begrense bevegelsesfriheten til mennesker som man for øvrig ikke ville vurdert å fengsle eller internere, sier generalsekretær John Peder Egenæs.

– Men hvordan skal man håndtere at så mange forsvinner fra mottakene og unndrar seg uttransportering eller utreiseplikt?

– Vi ser at dette er en stor utfordring, men mener at man heller må lete etter årsaker og andre måter å begrense slik rømming. Man bør kanskje spørre seg hvorfor Norge har en strengere praksis overfor unge gutter og menn fra Afghanistan, sier Egenæs.

Politiets utlendingsenhet eskorterer en person uten lovlig opphold i Norge fra Trandum til GA-terminalen ved Oslo lufthavn i påvente av en charterflyvning. Bildet fra Gardermoen er fra en uttransport i fjor sommer. Foto: Politiets utlendingsenhet

Klappjakt på rømte afghanere

Afghanske asylsøkere har vært PUs hodepine i 2016. I PUs forsvinningssaker der asylsøkeren har utreisefrist i 2016 eller senere, utgjør afghanske borgere rundt to tredjedeler i asylkategorien.

For å unngå at asylsøkere stikker av, går under jorden eller rømmer utenlands, har PU i høst og vinter gått til massearrestasjoner av afghanere med avslag.

Etter at UDI har gitt langt flere afghanere avslag, har rekordmange forsøkt å forlate Norge.

Bare siden august har politiet pågrepet og fengslet over 30 afghanere på vei ut av landet, viser Aftenpostens gjennomgang av fengslingskjennelser i utlendingssaker.

  • Asylsøkerne er blitt pågrepet etter kontroller på tog og busser på vei til Sverige og Danmark eller de er pågrepet med utreisebilletter på Oslo bussterminal.
  • Flere er også sendt tilbake til Norge de siste månedene etter å ha forsøkt å søke asyl i andre europeiske land.
  • 73 afghanere ble i november pågrepet i en planlagt aksjon ved flere mottak. Alle hadde da akkurat fått endelig avslag på asyl.
  • 62 av disse ble fengslet på Trandum.
  • Opprinnelig hadde politiet 140 navn på blokken, men mange hadde allerede forsvunnet.
  • 126 enslige mindreårige har forlatt mottak uten å oppgi ny adresse innen utgangen av november. Flertallet av disse er afghanere.

Flere tvangsutsendt enn noen gang tidligere

Selv om rekordmange er sendt ut av Norge med tvang i 2016, sier politiet at de neppe når Regjeringens mål om å sende ut 9.000 personer.

Ved utgangen av november hadde politiet sendt ut tilsammen 7.312 personer som oppholdt seg ulovlig i Norge, ifølge tall fra Politiets utlendingsenhet. Det er det høyeste antallet noen gang og fem prosent flere enn til samme tid året før.

Les mer om

  1. Asylsøkere
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Justis- og beredskapsdepartementet
  4. Asylmottak
  5. Utlendingsdirektoratet
  6. Sylvi Listhaug
  7. Politiets utlendingsenhet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Advokatforeningen: - Trandum ikke egnet til langtidsinternering

  2. NORGE

    Politiet med bekymringsmelding: Kan måtte slippe fri utlendinger som utgjør en samfunnsrisiko

  3. NORGE

    Sendt ut selv om retten fastslo at han er et barn: «Vi er utrygge her i Kabul og redde for å gå ut»

  4. NORGE

    62 fengslet etter stor politiaksjon mot afghanske asylsøkere

  5. NORGE

    Tusenvis av utlendinger kommer til Norge uten ID-papirer. 90 politifolk jobber på heltid med å finne ut hvem de er.

  6. NORGE

    Etter seks års ID-krangel – og 50 måneder internert – er George tvangssendt ut av Norge