Norge

Jenter gjør det bedre enn gutter. Men når 16-åringene leser på engelsk, er det nesten ingen forskjell.

Kan dataspilling forklare hvorfor gutter leser engelsk nesten like bra som jenter?

De foretrekker engelsk fremfor norsk, guttene på Strømmen videregående skole. Også i friminuttene bruker de tid på gaming og dataspill. F.v. Vegard Adolfsen (18), Eilert Kvalsnes (17), Harald Arnesen (18) og Nicolai Smerud Graversen (17). Rolf Øhman

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Eilert Kvalsnes (17), Harald Arnesen (18), Vegard Adolfsen (18) og Nicolai Smerud Graversen (17) får med seg mange engelske ord og uttrykk gjennom spilling. Rolf Øhman

Etter å ha studert leseferdighetene til 10.000 elever, konkluderer forskerne med at jentene leser bedre enn guttene når de leser på norsk.

Men når de samme elevene leser på engelsk, er det nesten ingen forskjell.

Norsk- og engelsklærer Marit Dovland Lund på Strømmen videregående skole kjenner seg igjen i funnene. I hennes klasser foretrekker flere av guttene å lese på engelsk.

– Jeg leser fortere på engelsk og synes det er et mye mer interessant språk, forteller Harald Arnesen (18).

Både Eilert Kvalsnes (17) og Harald Arnesen (18) forteller at det er mer naturlig for dem å lese bøker på engelsk. Rolf Øhman

Gode norsklesere leser også godt på engelsk

For første gang har norske elevers leseferdigheter i norsk og engelsk blitt sammenlignet i stor skala.

Som ventet viser resultatene at det er en sterk sammenheng mellom det å lese godt på norsk og det å lese godt på engelsk.

I tillegg er det tydelige forskjeller mellom elevene på yrkesfag og elevene på studiespesialisering. Heller ikke dette er uventet.

Men da forskerne studerte sammenhengen med kjønn, ble de overrasket: For mens jenter ligger flere knepp foran gutter når de leser på norsk, er det knapt nok forskjeller når de samme 16-åringene leser på engelsk.

På forskerspråket sier man at effektstørrelsen på kjønn i norsk lesing er 0,37, mens effektstørrelsen på engelsk lesing er 0,15. Begge forskjellene er signifikante og viser at det er vesentlig mindre forskjell mellom gutter og jenter når de leser på engelsk.

Da resultatene for PISA 2015 nylig ble lagt frem, ble forskjellen i leseferdigheter mellom norske gutter og jenter beregnet å være et helt skoleår. PISA måler ikke ferdigheter i engelsk.

– Vi vet både fra PISA og andre leseprøver at det er stor forskjell mellom gutter og jenter når de leser på norsk, men kjønn forklarte ikke forskjellene når det gjelder lesing på engelsk. Og hvorfor er det annerledes på engelsk?

Førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo ble så pass nysgjerrig på å finne svar at hun har undersøkt en gruppe elever som havnet under kritisk grense i norsk, men får mer enn 60 prosent riktig på engelskprøven.

Førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitet i Oslo. Kyrre Vigestad/UiO

Blant de 10.000 elevene havnet 463 i denne gruppen. To av tre er gutter. Brevik besøkte først én skole og intervjuet fem av elevene i denne gruppen. Senere har hun oppsøkt ytterligere 22 elever.

– Vi har vært ute og stilt spørsmål til gutter som leser betraktelig bedre på engelsk enn på norsk. De forklarer det med at de bruker mye av sin fritid på å bruke engelsk og lese engelsk. De forklarer det med internettbruk og dataspilling.

Til sammenligning er det en klar overvekt av jenter på yrkesfag blant dem som leser bra på norsk, men er under kritisk grense i engelsk.

  • Et nytt utvalg skal se nærmere på hvordan skoleåret kan endres, blant annet med sikte på å flytte eksamen til før russetiden.

Ser helst på film uten tekst

Begeistringen sto ikke i taket da elevene på Strømmen vgs. ble introdusert for et leseprosjekt i fjor. Ifølge lærer Marit Dovland Lund er det ikke så mange som av egen fri vilje tar frem en bok, men hvis det leses, ja, så leses det på engelsk.

Derfor har skolen i år etterkommet et ønske fra elevene om at det også må være engelske bøker i leseprosjektet.

Det er uaktuelt med norsk tekst på engelske filmer, synes Markus Johnsen (16). Rolf Øhman, Aftenposten

– Jeg tror jeg bruker kortere tid når jeg leser på engelsk, sier Markus Johnsen (16).

Og han er enig med sine medelever i at norske undertekster på engelskspråklige filmer er uaktuelt.

– Jeg liker filmer best uten tekst, det er distraherende, men det er bedre med engelsk tekst enn teite oversettelser, sier Vegard Adolfsen (18).

«Gaming» kan ha bidratt med læringseffekt

NOVA-forsker Mira Aaboen Sletten har sammen med kollegene Åse Strandbu og Øystein Gilje, sett på sammenhengen mellom dataspilling, trening i idrettslag og ungdomsskoleelevers karakterer i matematikk, norsk og engelsk.

Ungdom som spiller mye dataspill gjør det dårligere i norsk og matematikk, men NOVA-forsker Mira Aaboen Sletten så ikke samme negative effekt i engelsk. NOVA

I dette materialet var det også større kjønnsforskjeller i jentenes favør i norsk enn i engelsk.

Sletten fant i tillegg at ungdom som spiller mye dataspill, gjør det dårligere i norsk og matematikk, men hun så ikke samme negative effekt i engelsk.

– En av konklusjonene i artikkelen er at det kan se ut som om det å spille dataspill bidrar med en læringseffekt i engelsk, sier Sletten.

– Og det er kanskje ikke så rart at dataspilling, som består av både muntlig og skriftlig kommunikasjon på engelsk, har en positiv læringseffekt.

Positiv sammenheng mellom trening i idrettslag og karakterer

Analysene til Sletten & co viser også at mens det er en positiv sammenheng mellom trening i idrettslag og prestasjoner på skolen, så er det en negativ sammenheng mellom mye dataspilling og gode karakterer.

Men det er nødvendigvis ikke slik at det er dataspillingen som er årsaken, påpeker Sletten. Det kan like så godt være at elevenes svake karakterer skyldes foreldrebakgrunn eller andre forhold.

– Da vi tok hensyn til elevens bakgrunn, som foreldres utdanningsnivå, hvor mye tid de brukte på lekser og det de sa om skulking og skoletilpasning, så fikk de som spilte mye dataspill, faktisk bedre karakterer i engelsk enn de som ikke spilte.

Årets nasjonale prøver viser at jenter gjør det bedre enn gutter i lesing, mens guttene enten er like gode (8. trinn) eller bedre (5. trinn) i engelsk. Hvis man ser på standpunktkarakterene på 10. trinn, kommer jentene best ut i alle fag bortsett fra kroppsøving.


Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Språk
  2. Engelsk
  3. Skole og utdanning
  4. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. NORGE

    Årets Youtuber: «Jeg tror helt garantert det hjelper å spille dataspill. Det ga i hvert fall meg mengdetrening i engelsk»

  2. DEBATT

    Kjønnsforskjeller i skolen: Lærernes vurderingspraksis er verdt å debattere

  3. NORGE

    Allerede i barnehagen har jenter et forsprang på gutter i skoleferdigheter

  4. A-MAGASINET

    Alle trodde Erling var en taper. I dataspill-verdenen er han en superstjerne.

  5. NORGE

    – Du vet ikke hva lykke er før du har brukt dopapir med aloe vera

  6. NORGE

    Hverdagsintegrering er årets nyord 2016