PST: Umulig å garantere at terror ikke skjer i et åpent og fritt samfunn

Så snart gjerningsmennenes identitet ble kjent, viste det seg at en eller fler har vært i fransk etterretnings søkelys. Det betyr ikke nødvendigvis at terroren i Paris kunne vært avverget.

Så snart meldingene fra Paris kom fredag kveld, begynte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å kalle inn ekstra mannskap, forteller fagdirektør Jon Fitje Hoffmann.

Han er ikke forbauset over meldingene fra Paris om at minst en av gjerningsmennene har vært i sikkerhetsmyndighetenes søkelys tidligere. Fagdirektøren er enig i at det ser ut til å være et mønster etter slike aksjoner, at man kan se tilbake og se at man hadde en slags varsler.

— Det ser vi ofte, men hva betyr det å være i søkelyset? Veldig mange kan komme i søkelyset uten at det er grunnlag for det, hverken arrestasjon eller noe annet.

• Franske medier: En av gjerningsmennene var kjent ekstremist
  PST og samarbeidende tjenester får mye informasjon, som må sorteres og vurderes.

— Ofte har vi også sett at det ikke var dem det var knyttet den største bekymringen til, som utfører aksjoner. Men det er alltid et dilemma, at hver gang det skjer en aksjon så spør man hvorfor det ikke ble stoppet, sier Hoffmann.

— Men da har vi en forventning om at terror ikke skal skje. Men det viser seg umulig i et åpent og fritt samfunn å garantere at terror ikke skal skje, samtidig som samfunnet er fritt og demokratisk.

Jobbet hele natten

• Her har vi samlet oversikten over dramaet minutt for minutt
  Allerede mens politiet i Paris stormet konsertlokalet Bataclan og forsøkte å få oversikt, satt PSTs folk og analyserte informasjon.

— Vi jobber langs tre spor. Det første er selvfølgelig å se etter om det er noen link til Norge. Så langt er det ingen ting som tyder på det. Det andre er at vi prøver å fange opp reaksjoner i ulike ekstreme miljøer i Norge. Så langt har det heller ikke vært så mange ytringer å legge merke til.

- Men det har vært noen?

— Ja, men her kan vi regne med at det kommer flere. Og det siste er jo om vi har informasjon eller opplysninger som kan hjelpe franskmennene. Det har vi hatt fokus på, men vi har ikke sett at vi har noe.

• Les om hvordan IS jubler på nett
  - Hva slags informasjon arbeider dere med?

— Vi leter i ulike kanaler. Vi får en del informasjon inn fra utlandet, og fra egne sensorer. Så får vi en del tips og bekymringsmeldinger. Dette er en informasjonsmengde vi må vurdere og analysere. I utgangspunktet er all informasjon uverifisert. Det har ikke vært noen troverdige trusler.

- Kan du bekrefte at det er IS som står bak?

— Vi foretar ingen selvstendig vurdering av om dette er IS eller ikke. Vi har registrert at den franske presidenten sier det, og at IS tar på seg skylden. Vi legger det foreløpig til grunn. Men det har heller ikke kommet ugjendrivelige bevis for det.

Politiets bevæpning

• Fredag sa Politidirektoratet at politiet kan legge igjen våpnene i bilen
  - Noen timer før angrepene fortalte Politidirektoratet at de vil oppheve den midlertidige bevæpningen av politiet, hva tenker dere om det?

— Det er ikke en vurdering vi har noen synspunkt på.

- Men dere kommer vel med innspill?

— Beslutningen bygger vel på mange innspill. Det vi gjør, er at vi kommer med en trusselvurdering. Og den blir selvfølgelig en del av den helhetlige vurderingen.

- Er det noen som helst grunn til at borgere i Norge skal være mer bekymret i dag, enn de var fredag formiddag?

— Ut fra den vurderingen vi gjør, mener vi at dette ikke har noen tilknytning til Norge. Så det er ingen grunn til det. Samtidig har vi i flere år sagt at en terroraksjon kan komme uten forvarsel. De siste årene har trusselbildet utviklet seg i en negativ retning. Men det har ikke noe for seg å gå rundt å være bekymret.