— Yippi, sa jeg da jeg så at Jødisk Museum skulle arrangere kurs i jiddisch i høst, forteller Karin Johansen som sammen med 21 andre rakk å sikre seg plass på kurset før påmeldingslisten ble fylt opp.

Nå samler hun løsark med lister over personlige pronomen, presensbøyninger av verb og gloser som gjør det mulig å formulere enkle spørsmål og svar. For lærebøker i jiddisch, som The Idiot´s complete guide to yiddish , er vanskelige å oppdrive i norske bokhandlere selv om interessen for språket som nesten stilnet etter Holocaust øker over hele Europa.

En «idiotsikker» lærebok kan være god å ha når man skal lære et nytt språk.
Rolf Øhman

Hverdagsspråket

Læreren, Anita Christensen, rådgiver ved Jødisk Museum , lærte språket i England mens hun tok mastergrad i jødiske studier og jobbet et år på et jiddisch kultursenter i USA. Hun snakker standard jiddisch, en normert variant av språket som ble snakket av 11 millioner mennesker i Øst-Europa før andre verdenskrig.

I videoen under kan du høre Eva og Anita snakke jiddisch:

Forstår du jiddisch ? Interessen for jiddisch øker i Europa. Nå arranger Jødisk Museum kurs for første gang. Slik høres språket ut.

Det er et germansk språk som oppsto på 1000-tallet i det området som ble til Tyskland. Det er basert på høytysk, men ble påvirket av språket i landene der jødene slo seg ned og var det dagligdagse, sekulære språket.

I det religiøse liv og i studier var det hebraisk som ble praktisert. Jiddisch knyttet jødene i den askenasiske tradisjonen sammen – fra Tyskland, Polen og Baltikum til Balkan og østover i Russland og Ukraina – gjennom litteratur, drama og musikk.

Allsidig språkklasse

— Språket er en viktig nøkkel for å forstå østeuropeisk kulturliv frem til andre verdenskrig. Jiddisch inneholder elementer fra ulike språk, fra hebraisk og arameisk til polsk og russisk. Mange ord og uttrykk er hentet fra religiøse eller kulturelle jødiske tradisjoner. Det gjør at språket er svært rikt og har mange lag, sier Anita Christensen, som er fornøyd med at hennes første jiddischklasse også reflekterer dette.

Noen har god kjennskap til jødisk kultur mens andre kan relevante språk – tilsammen bidrar dette til undervisningen.

Løsark og notater hører språkstudier til.
Rolf Øhman

Jiddisch var et rikt kulturspråk i Europa, men i dag er de fleste som vokste opp med det som morsmål i ferd med å forsvinne.

— Det er viktig å ta vare på kunnskapen som ligger i et levende morsmål før det blir borte, sier Bente Kahan, norsk-jødisk kunstner som har flyttet til den polske byen Wroclaw. Her har hun bygget opp kulturstiftelsen Bente Kahan Foundation og deltatt aktivt i restaureringen av synagogen Den hvite storken som nå er blitt et kultursenter i byen.

Her kan du lese mer om Bente Kahan Foundation og historien om synagogen Den hvite storken.

Lærte språket hjemme

En av kursdeltagerne, Eva Aasheim, snakket språket som barn, hennes polske far og østerrikske mor var opptatt av at hun skulle bruke språket hjemme.

Helt øverst på skapet i synagogen der menighetens Tora-ruller oppbevares, er det skrevet en forkortet versjon av de ti bud på hebraisk. Bokstavene er de samme som brukes på jiddisch, men språkene er ikke gjensidig forståelige, siden hebraisk er semittisk og jiddisch er germansk.
Rolf Øhman

– Men da jeg ble 12–13 svarte jeg dem på norsk når de snakket til meg på jiddisch. Det er lenge siden jeg har praktisert språket aktivt, men jeg har en god venninne som jeg snakker det med i tillegg til mine slektninger i Israel. Dessverre lærer ikke deres barn jiddisch, så med dem må jeg snakke engelsk.Språket fulgte jødene, både når de flyktet fra jødeforfølgelsene under tsardømmet og gjennom den voksende nazitrusselen i Europa i mellomkrigstiden.

Etter krigen var seks millioner jøder drept, Polen hadde mistet 90 prosent av sin jødiske befolkning. Men emigrantene til Israel, Argentina og Australia fortsatte å snakke jiddisch, og fremfor alt ble det snakket og skrevet jiddisch i den store, jødiske befolkningen i New York.

Minoritetsspråk i Sverige

Likevel var det mange som fryktet at språket ville dø ut sammen med generasjonen som hadde hatt det som sitt morsmål i Øst-Europa.

— Språket og kulturen viste seg å være overraskende levedyktig, sier Jan Schwarz professor i jiddisch ved Universitetet i Lund .

Han har nylig gitt ut boken Survivors and Exiles, Yiddish Culture after the Holocaust.

– Gjennom de første 25 årene etter andre verdenskrig vokste det frem nye jiddische forfattere og kulturarbeidere som tok vare på gamle tekster. Vi håper at det en dag kan komme en like tydelig forfatterstemme som Isaac B. Singer . Hans forfatterskap skapte stor interesse for den jiddische kulturarven da han fikk Nobels Litteraturpris i 1978.

Isaac Bashevis Singer (1902-1991)

Forfatteren Isaac B. Singer
Kathy Willens
  • Jødisk forfatter som skrev på jiddisch selv om hele hans forfatterskap ble skapt i USA.
  • Vokste opp i Warszawa, flyttet til Russland og emigrerte til USA i 1935.
  • Temaet i bøkene kretser ofte rundt tradisjonell jødisk kultur og liv i møte med den moderne, sekulære tid.
  • Trilogien Familien Moskat er blant de mest kjente i hans store forfatterskap.
«Hvorfor skriver jeg i et døende språk? Jeg liker å skrive om spøkelser. Ingenting passer bedre for et spøkelse enn et døende språk. Spøkelser elsker jiddisch, alle sammen snakker det.

Språket er kjent gjennom amerikansk populærkultur

Amerikanere flest kjenner til jiddisch gjennom innflytelsen dyktige jødiske artister, filmskapere og komikere har hatt og fortsatt har i landets populærkultur.

— Det er en helt annen situasjonen enn vi er vant til i Europa, hvor jiddisch først og fremst snakkes i ortodokse jødiske miljøer i Antwerpen, London og Paris, fortsetter Schwarz, som er oppvokst i København og har undervist i jiddisch i Lund i flere år.

– I Sverige har jiddisch status som ett av fem nasjonale minoritetsspråk sammen med finsk, meänkieli (tornedalsfinsk), rom og samisk. Det er en sjenerøs og gunstig ordning for et språk som brukes av 5000 mennesker. Selv om det er et lite språksamfunn, gis det statlig støtte og tilrettelegging for undervisning, forskning og kulturelle aktiviteter. Nå kan vi tilby videregående kurs.

Sverige har Nordens største jødiske befolkning med mellom 15–20 000 mennesker. Og i vårt naboland, som i resten av Europa, vokser interessen for et av Europas gamle kulturspråk

Her kan du følge det internasjonale nyhetsbildet i The Yiddish Daily Forward, en sekulær jiddicsh nettavis: http://yiddish.forward.com/

  • Bordet er dekket! Se de forskjellige rettene og les om det helt spesielle sedermåltidet som jødene spiser til høytiden pesach.
Det må gruppearbeid til for å øve på personlige pronomen og bøyning av verb i presens når et nytt språk skal læres.– Det er likt tysk, sier Einar J. Berle som hørte jiddisch daglig da han arbeidet på det jødiske sykehuset Mount Sinai i Miami. Sammen med Karin Johansen og Åse Trandheim trener han på enkle setninger som «Ikh redn yidish», «du shraybst a briv» og «zi est an epl».
Rolf Øhman