Norge

Trenger vi 25 økonomiutdanninger i Norge?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ber høyskolene vurdere om de bør legge ned studietilbud. Fredag kom en stortingsmelding om fremtidens utdannings-Norge.

Økonomi og administrasjon tilbys ved 25 institusjoner i Norge. Nå vil kunnskapsministeren at høyskoler og universiteter skal samkjøre tilbudene sine bedre. Foto: Aleksander Andersen/NTB scanpix

  • Jørgen Svarstad

Fredag kom Regjeringen med enstortingsmelding om struktur i høyere utdanning.

Som kjent mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at det er for mange høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Han mener for mange driver med det samme.

I meldingen, som bærer navnet «Konsentrasjon for kvalitet», bes «institusjonene vurdere om de har fagmiljøer som bør overføres til andre institusjoner».

Bør for eksempel en høyskole, som tilbyr bachelorstudier i økonomi og administrasjon, flytte studentene og de ansatte til høyskolen i nabofylket, som tilbyr samme utdanning?

«Der to eller flere institusjoner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å samle disse ved én institusjon», heter det i meldingen.

Videre mener Regjeringen at «tilsvarende vurderinger bør gjøres internt ved flere flercampusinstitusjoner som oppstår som følge av sammenslåinger».

19 lærerutdanninger i Norge

Kunnskapsministeren ber altså høyskoler, som slår seg sammen, vurdere om de bør flytte utdanninger fra et studiested til et annet.

Det er i hvert fall ikke tvil om at mange høyskoler og universiteter tilbyr samme utdanning.

  • 19 universiteter og universiteter tilbyr i dag lærerutdanning.
  • Sykepleierutdanning tilbys av 19 statlige institusjoner, spredt på over 30 steder i landet.
  • 25 offentlige og private institusjoner tilbyr økonomisk-administrativ utdanning.
  • Du kan studere historie 11 steder i Norge.
    Antall studenter varierer sterkt. 30 lærere ble ferdigutdannet ved Høgskolen i Nesna i 2014, mot over 200 ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold tilbyr for eksempel økonomi og administrasjon ved fire studiesteder: På Ringerike, i Drammen, Bø og på Bakkenteigen. De skal slå seg sammen med Høgskolen i Telemark, som tilbyr denne utdanningen to steder.

— Det gir ingen mening at en stor institusjon skal ha økonomiutdanning på seks forskjellige campuser, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Anders Kvernmo Langset.

Studentene (NSO) er positive til meldingen

— For å få reel arbeidsdeling, må man fokusere på det man er gode på, og gi slipp på det man ikke er så gode på. Det er institusjonenes ansvar å vurdere om fagmiljøene bør legges ned og overføres til en annen institusjon, eller samles på en campus, fortsetter han.

En rekke høyskoler har allerede bestemt seg for å fusjonere, noe som vil føre til at 14 institusjoner blir til 5 (se faktaboks).

Blant annet blir høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik en del av NTNU.

Les Aftenpostens reportasje fra Høgskolen i Ålesund her.

Andre, for eksempel høyskolen i Sogn og Fjordane, Molde og Volda, ønsker å stå alene, men kunnskapsministeren mener at de er for små til å fortsette sin singeltilværelse.

Fremtiden til de 13 høyskolene og universitetene som fortsatt står alene, skal avgjøres på grunnlag av noen kvalitetskriterier, blant annet antall årsverk med doktorgrad eller tilsvarende, antall søkere pr. studieplass og hvor mange studenter som gjennomfører på normert tid (se faktaboks).

Slik ser det foreløpige nye utdanningskartet ut. Trykk på ikonene for mer informasjon.

— Ikke organisert for å møte fremtidens krav

I stortingsmeldingen heter det at universitets- og høyskolesektoren «ikke er organisert for å møte fremtidens krav for kvalitet i utdanning og forskning».

Regjeringen peker på en rekke problemer, som de mener sammenslåinger og en annen arbeidsdeling kan bidra til å løse:

  • Mange små fagmiljøer tilbyr de samme utdanningene.
  • Svak rekruttering og små studentkull
  • For lave ambisjoner på studentenes vegne
  • Fagpersonale med for lav kompetanse
  • Svak gjennomføring og lave kandidattall
  • Stor variasjon i karaktersetting
  • Mange små og sårbare forskningsmiljøer med lav publisering og lave eksterne forskningsinntekter
    Et annet forslag som vil skape debatt, er at Regjeringen går inn for at høyskoler og universiteter skal ansette sin rektor.

I dag kan i dag velge om rektoren skal ansettes eller velges. De aller fleste har rektorvalg der ansatte og studenter stemmer over rektorkandidater hvert fjerde år.

Trond Giske er skuffet

Leder Trond Giske (Ap) for Stortingets utdanningskomité sier i en pressemelding at det kunnskapsministeren har lagt frem er «skuffende tynt».

– Kunnskapsministeren inviterer institusjonene til å slå segsammen, uten at de vet hvilke vilkår de møter. Det er en dårlig fremgangsmåtefor å få universitets- og høyskolesektoren til å ta gode og velfunderte forkvalitet og utvikling, sier Giske.

Han sier at noen av de viktiste spørsmålene, nemlig hvordan et fremtidig finaniseringssystem skal se ut, forblir ubesvart.

Det er uforståelig at regjeringen legger frem en melding omstruktur i universitets- og høyskolesektoren som ikke inneholder forslag tilfremtidig finansiering.

Og videre:

– Det er for svakt at kunnskapsministeren eneste forslag erå erstatte valgte rektorer med tilsatte. Det er god ledelse og ledelseskulturpå fakultetene, avdelingene og instituttene som er forutsetningen for å hevekvaliteten på undervisning og forskning, sier Giske.

Les også

  1. Kunnskapsministeren åpner for at høyskoler kan bli universiteter igjen

  2. Derfor vil kunnskapsministeren at høyskoler skal slå seg sammen

  3. Danske fusjoner ga konflikter, kaos og byråkrati

  4. Ti høyskoler kan bli universiteter

  5. - Kan være vanskelig å vite hva studentene har lært