Norge

Hard EU-kritikk av norsk dyrehold

Sultne og skitne dyr, overfylte båser og syke kalver som ikke får hjelp: EFTAs overvåkingsorgan kritiserer Norge og Mattilsynet for manglende kontroll med dyrenes helse i norske fjøs.

- Jeg ber sauene om unnskyldning hver dag, sier Karstein Bergset. Dyrene ble utsultet og vanstelt da sauebonden slet med store ubetalte regninger, kreft og personlige problemer. Nå retter EFTAs overvåkingsorgan kritikk mot Mattilsynet for mangelfull oppfølging av dårlig dyrehold. –Selv har jeg aldri fått et eneste besøk, sier Bergset. Foto: STEIN BJØRGE

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Les også Dyrene var utsultet, og ullen var begynt å falle av sauene. Et dødt dyr lå i hjørnet, og på gulvet lå frossent vann og avføring. På gården til sauebonde Karstein Bergset i Rendalen gikk det mot en dyrekatastrofe. Bergset slet med store økonomiske problemer, kreft og dødsfall i familien, men takket være venner som reagerte, fikk han hjelp.

Ingen tilsyn

–Jeg har ikke hatt et eneste besøk fra inspektørene i Mattilsynet siden jeg begynte som bonde og tok over farsgården i 2003. Det er et stort problem at Mattilsynet og dyrevernnemndene er overarbeidet, og at vanstell ikke blir fulgt opp, sier Bergset.

Norske fjøs og veterinærmyndigheter fikk i september besøk av inspektører fra EFTAs overvåkingsorgan ESA og EU-kommisjonens veterinærkontor. Nå kommer inspektørene i en fersk rapport med til dels hard kritikk av dyrehold i norske fjøs, og mener Norge bryter EU-reglene for dyrehold som Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS-avtalen:

  • Syke dyr får ikke hjelp.
  • Både griser, høner og kalver har altfor dårlig plass.
  • Mattilsynet utfører altfor få kontroller av bøndene for å sjekke dyrestellet.
  • Kritikkverdige forhold Mat— tilsynet oppdager, blir ikke rapportert videre – for å spare tid.

Fikk ikke hjelp

EU-kontrollørene reagerte særlig etter besøket ved en gård, hvor de oppdaget en alvorlig skadet kalv. Dyret klarte knapt å stå som følge av smerter i ledd og hase. Hverken bonden eller Mattilsynets inspektør la merke til det skadede dyret.

«Den skadede kalven fikk ikke hjelp av hverken Mattilsynets inspektør eller eieren for å sikre at dyret ikke ble utsatt for unødig smerte og lidelse», bemerker overvåkingsorganets kontrollører.

Innestengt om sommeren

Inspektørene fra Brussel besøkte også en «problemgård», hvor bonden tidligere hadde fått 300000 kroner i bot fordi han lot kuene stå inne i fjøset hele sommeren. Inspektørene ble forbauset da de oppdaget at etter to år hadde bonden ennå ikke vært nødt til å betale boten.

Den bøtelagte bonden hadde fortsatt skitne kalver tjoret i fjøset, og slapp unna reaksjoner fra Mattilsynet på at kalvene sto stengt inne i bur med utstående nagler, slik at dyrene kunne skjære seg mens de sto i båsene.

«Muntlige instrukser er noen ganger foretrukket fremfor pålegg på grunn av begrensede ressurser og knappe budsjetter. Årsaken er at dersom den norske veterinæren gir et pålegg, må han eller hun også ha en obligatorisk oppfølgingskontroll, noe som betyr merarbeid».

Ved en annen gård var kalvene stuet sammen på altfor trang plass, samtidig som de fikk for lite mat.

Et annet sted reagerte inspektørene på overfylte båser, dårlig hygiene ved melking og lekkasjer fra taket.

«Til tross for disse kroniske feilene, ble gården ikke fulgt opp fra distriktsinspektørene i Mattilsynet», påpeker ESA.

Biter haler

Ved en tredje gård var båsene for nyfødte griser så overfylte at grisungene hadde begynt å bite av halene til hverandre. En dyrevernnemnd ba Mattilsynet om å sjekke gården, men EFTAs overvåkingsorgan reagerer på at Mattilsynets inspektører ikke fulgte opp. Etter en telefon til bonden ble saken liggende, siden bonden opplyste at dyrene var blitt slaktet.

ESA og EU reagerer også på at Norge har innført overgangsregler som gjør at norske griser først i 2013 får 6 kvadratmeter hver å leve på, som EU mener er et minimum for en gris.

EU-inspektørene reagerte også på at norske høner var stuet så trangt sammen at de ikke har sittepinner eller grener i burene, slik reglene krever.

Ber om unnskyldning

Bergset fikk stor sympati da han i fjor våget å stå frem i Aftenpostens A-magasinet, NRK og andre medier for snakke om hva som gikk galt da dyrene hans ble vanstelt. «Jeg ber sauene om unnskyldning hver dag», sa sauebonden.

–EFTAs overvåkingsorgan har helt rett i at Mattilsynets inspektører ofte ikke har tid til å ta tak i sakene. Dette temaet står høyt på dagsorden blant norske bønder nå. Selv møter jeg mange som sliter med problemer, sier Bergset.

Han peker på at det ligger mange ulike årsaker bak vanstell av dyr, fra skilsmisser og sykdom, til økonomiske problemer og tøff konkurranse.

–Mange sliter med å få betalt regningene, mens andre har satset over evne – slik jeg gjorde – og klarer ikke å tjene så mye de hadde håpet på. Jeg håper økt åpenhet fører til at naboer, dyrevernnemnder eller Mattilsynet raskere griper inn for å forhindre nye dyretragedier.

Les også

Mattilsynet politianmelder gårdbrukere