Norge

Dette er de nye «Scandinavian Star»-bevisene

Manglende diesel, brannsimuleringer, et bøyd rør, et nytt vitnemål, lagring av gassflasker og et mulig motiv, mener Stiftelsen etterforskning av mordbrannen på «Scandinavian Star» beviser omfattende sabotasje.

159 mennesker omkom i brannen på «Scandinavian Star». Her står fortsatt ferjen i brann etter å ha blitt dratt til kai i Lysekil.
  • Lorns Bjerkan

Det er mange løse tråder etter brannen som kostet 159 menneskeliv, natt til 7. april 1990.

Søndag presenterte Stiftelsen etterforskning av mordbrannen på «Scandinavian Star» det de mener beviser at omfattende sabotasje var årsaken til brannene på skipet, og at det var mannskap om bord på fergen som utførte dette.

Blant de nye bevisene er vitnemålet til den tidligere sjøfartsinspektøren Flemming Thue Jensen, som sto frem i flere medier lørdag kveld.

Han hevder at det var to av mannskapsmedlemmene som sto bak brannen.

Stiftelsen peker derimot på ni potensielt mistenkte.

Dette er bevisene de mener gir nye svar på hva som skjedde aprilnatten for 26 år siden.

  • Den nylig avpensjonerte sjøfartsinspektøren Flemming Thue Jensen går ut i flere medier med nye opplysninger om brannen som kostet 159 menneskeliv.

1. Den manglende dieselen

Stiftelsen mener det manglet diesel i tankene på «Scandinavian Star» etter brannen, sammenlignet med hvor mye det er naturlig at fergen ville brukt.

– Det er rundt 120.000 liter diesel, eller ti tankbiler, som man ikke kan gjøre rede for, mener Gisle Weddegjerde, som er sjøteknisk sakkyndig for stiftelsen.

Gisle Weddegjerde, sjøteknisk sakkyndig for stiftelsen, mener at omtrent 120.000 liter diesel ikke kan gjøres rede for etter brannen, og at det derfor er sannsynlig at denne dieselen har lekket ut der det brant.

Samtidig forteller Weddegjerde at det ikke er noe som tilsier at det manglet fuelolje. Det er tidligere antatt at det er fuelolje som skal ha holdt liv i brannen på båten.

Dette får ikke stiftelsen til å stemme, på bakgrunn av mengden fuelolje det var igjen i tankene.

2. Resultater fra brannsimuleringer

Branningeniørene Ståle W. Eilertsen og Håkon Winterseth har datasimulert brannforløpet om bord på «Scandinavian Star».

– Det vi har sett hele veien er at når vi sammenligner tilgjengelig energi om bord på båten, så harmonerer dette dårlig med brannforløpet, sier Eilertsen.

At den tredje brannen om bord på skipet kan ha skjedd som følge av at brann nummer to blusset opp, slik politiet har påsatt, mener Eilertsen er usannsynlig.

Ståle W. Eilertsen har sett på forløpene til brannene på «Scandinavian Star» forløp seg. Han mener det er usannsynlig at brannene kunne ha utviklet seg som de gjorde uten tilførsel av energi, som eksempelvis at diesel lekket ut der det tidligere hadde vært branner.

– Korridoren var da allerede utbrent, så når vi simulerer den tredje brannen klarer vi ikke det uten at brannen tilføres energi, sier han.

– Tilfører man den dieselen som manglet i tankene, harmonerer det godt med at brannen kunne forløpt seg slik det er blitt beskrevet, sier han.

3. Det bøyde hydraulikkrøret

Det har i lang tid blitt stilt mange spørsmål om det bøyde hydraulikkrøret i korridoren utenfor lugar 315. Politiets teori har vært at dette røret har bøyd seg etter at det ble varmet opp og avkjølt under de første brannene.

Flere ganger har en teori om at det må være noen som har bøyd dette røret blitt nevnt. Det er også stiftelsens teori.

De motstrider at en kobling i skjøten på det bøyde hydraulikkrøret kan ha blitt fjernet og satt et annet sted etter brannen, i forbindelse med en lekkasje på båten.

Har dette røret blitt revet opp, er det fuelolje som skal ha lekket ut i gangen. Sett i lys av den manglende diesel mener stiftelsen at noen kan ha vært i maskinrommet under bildekket på skipet, for å koble om rørene slik at diesel lekket ut av hydraulikkrøret.

– Det er meget enkelt for enhver kyndig maskinist å koble dette, og det er veldig enkelt å skjule det. Det må være eneste mulighet. Dessuten er fuelolje vanskelig å tenne på, sier Weddegjerde.

4. Flemmings observasjoner

Flemming Thue Jensen har beskrevet flere ting som tyder på sabotasje, slik som en madrass som ble brukt for at en dør ikke skulle lukke seg og en kloss som hindret en annen dør fra å gå igjen.

Den nylig avpensjonerte sjøfartsinspektøren Flemming Thue Jensen ble sendt sammen med en kollega som offisielle representanter fra den danske Søfartstyrelsen, som tilsvarer det norske Sjøfartsdirektoratet. De gikk om bord på den utbrente båten like etter at den ble slept til kai i Lysekil i Sverige. Der skulle de observere mest mulig mens åstedet ennå var ferskt, mens likene fortsatt ikke var hentet ut fra fergen.Thue Jensen mener å ha observert flere ting som underbygger hans påstander om sabotasje, og han påstår også at gjerningsmennene må ha vært mannskap på båten.

– Det måtte være en bevisst og planlagt handling, sier han.

5. Gassflaskene om bord

Bak på «Scandinavian Star», i hydraulikkrommet på styrbord side, ble det funnet 27 gassflasker, ifølge Terje Bergsvåg, daglig leder i stiftelsen.

Til Aftenposten forteller at han mener dette underbygger teorien om en planlagt brann fordi det bare skulle vært nødvendig med to gassflasker på skipet.

– Flaskene sto plassert i et rom, og døren til rommet ble blokkert åpen. Hadde brannen spredt seg til dette området hadde det blitt en større eksplosjon enn det var i Oslo 22. juli. Da ville alle beviser sunket vekk, sier han.

6. Et mulig motiv

Et påstått motiv for at brannen ble påsatt er forsikringssvindel. Seaescape kjøpte «Scandinavian Star» 30. mars 1990, bare én uke før brannen. Da hadde Seaescape driftet skipet i flere år.

I forbindelse med overdragelsen ble det tegnet nye forsikringer.

– Forsikringssummen var fire-fem ganger høyere enn skipets verdi, sier Gisle Weddegjerde til Aftenposten.


Se tidslinje for «Scandinavian Star»-saken her. Ved å trykke på pilene på sidene av grafikken kan du bla deg frem og tilbake i tid: