Norsk samling. Irland var forbildet

Irland kan ha vært et forbilde i forbindelse med at Norge ble samlet til ett rike, fremgår det av et nytt doktorgradsarbeid.

Slaget ved Hafsfjord var inspirert av hendelser langt utenfor Norges grenser.
  • Cato Guhnfeldt

I tidsperioden 600 til 800 opplevde dagens Irland, til tross for stadig innbyrdes konflikter mellom flere småkonger, en gullalder både i kulturell, politisk og økonomisk sammenheng. Ifølge Ann Zanette Glørstad så Harald Hårfagre (ca. 848/850-ca. 930/932) og hans sønner Eirik Blodøks og Håkon den gode nettopp til Irland der de hentet nye tanker og ideer om maktkonsolidering i hjemlige trakter.

Etter hvert som vikingene på 800-tallet etablerte seg i Irland, grunnla Dublin og skaffet seg kontroll over handelen på Irskesjøen, fikk kontakten med Irland stor betydning i prosessen med å samle Norge under ett regime, antyder hun i et nytt doktorgradsstudium.

Sterk påvirkning

— De nordmenn som reiste over til Irland ble godt integrert i befolkningen der, samtidig som møtet med den fremmede kulturen bidro til å påvirke samfunnet i datidens Norge, blant annet i form av kristendommen, sier Glørstad.

— Samlingsprosessen i Norge var likevel en del av en prosess som lenge hadde pågått ute i Europa. Men kontakten med Irland ble trolig bevisst brukt i samlingsprosessen, og landet kan i denne sammenheng godt ha vært et forbilde. De to samfunnene påvirket hverandre gjennom utveksling av oppfatninger og symboler, noe som endret nordmenns syn både av seg selv og av utlandet. Påvirkningen fra Irland var mye sterkere enn det vi til nå har trodd, sier hun.

Som utgangspunkt for sine funn har Glørstad studert forekomsten av de såkalte keltiske ringspennene som var viktige statussymboler for aristokratiet i ulike irske maktdynastier, og spennenes vandring fra Irland til Norge. Keltiske stormenns klesdrakt med kapper var festet med slike rikt dekorert ringspenner av bronse eller forgylt sølv og som understreket deres autoritet. Ved å studere spennenes vandring og bruk i datidens Norge mener hun å kunne se hvordan den norske maktelite ble påvirket av de irske kelternes symboler og tradisjoner.

I kvinnegraver

— De arkeologiske funnene har avslørt at nordmenn tok med seg ringspennene som uttrykk for status fra Irland til Norge, sier Glørstad. –De tidligste norske funn av ringspenner er fra kvinnegraver mellom år 800 og 850. En årsak til dette kan ha vært at vikingene innledningsvis ikke forholdt seg til maktsymbolikken rundt spennene men ga dem til sine ektefeller eller kjærester. Men nesten over natten rundt år 850 forandrer dette seg. Fra nå av begynner man i Norge å kopiere de irske spennene. Og nå finner vi spennene i mannsgraver som er så rikt utstyrt at vi snakker om gravlagte stormenn. Så, på 870- eller 880-tallet får vi slaget i Hafrsfjord, og riket samles.

I Norge ble de nye kopiene av ringspennen laget av bronse med overtrekk av tinn- eller sølv, og med ornamentikk i form av den mer særnorske borrestilen. I tillegg ble det laget store praktspenner av sølv, som er funnet igjen i mange av de rike skattefunnene fra perioden. Av 165 ringspenner man har funnet er 25 fra Irland, 140 av den norske typen.

— Norge er for øvrig det eneste land i Skandinavia hvor vi både har funnet ringspenner av irsk modell og hvor denne ble kopiert, sier Glørstad.

Avbildninger

Ringspennene ble opprinnelig ikke bare benyttet i forbindelse med klesdraktene i Irland, men ble der også avbildet, både på billedsteiner og steinkors. I Skandinavia har man bare funnet ett eksempel på det samme.

— På flere såkalte gullgubber, små kultgjenstander fra 700- og 800-tallet som i 1887 ble funnet på Klepp i Rogaland, ser vi også avbildning av ringspennene. Ringspennen er også her en del av mannskappen, på en skikkelse som kan ha representert en mytisk stamfar for datidens herskerdynastier. Også dette understreker spennenes symbolverdi, deres uttrykk for herskermakt, og at dette kan knyttes til det norske området, sier hun.

Ingen av gullgubbene som er funnet andre steder i Skandinavia har avbildninger av ringspennen.

Statussmykker

Størrelsen og utformingen vitner om at ringspennene bare ble brukt ved spesielle anledninger, f.eks. møter med andre stormenn der det var viktig å understreke egen status/posisjon gjennom måten man fremsto på. Spennene ble benyttet for å vise at man var del av et organisert aristokrati, ens plass innen dette maktsystemet, nesten på samme måte som man i dag bærer medaljer eller uniformer.

— Man har visst lenge at Harald Hårfagre, den første til å forsøke å styre over store deler av Vest-Norge, må ha forsøkt å befeste sin makt gjennom økonomiske, militære og administrative tiltak. Datidens politiske system bygde på utveksling av tjenester og eksklusive gaver i den hensikt å etablere gjensidige bånd mellom ulike aktører. Gjennom å introdusere nye symboler, kan kongen ha forsøkt å påvirke hva slags relasjoner og bånd som ble skapt, sier Glørstad.

Bånd over Nordsjøen

Harald Hårfagre lot sin sønn Håkon den gode bli oppfostret hos den engelske kong Adelstein i Wessex i nærmere ti år i 920-årene, derav også hans tilnavn «Adelsteinsfostre». Da han etter farens død vendte tilbake til Norge rundt 931-933, fortsatte han en kristningsprosess som var startet flere steder i landet gjennom kontakt med utlandet.

— Det er klart at organiseringen av Håkon den godes opphold som ung gutt i England ikke skjedde over natten. Hårfagres politiske og strategiske bånd til De britiske øyer, både til England og Irland, må ha blitt etablert gjennom flere år. Og ringspennen er et synlig bevis på den nære kontakten, sier Glørstad.

En av gullgubbeplatene funnet på Klepp i 1887.
Del av en sølvskatt på Storr Rick på Skottlands kyst.
Steinsøyle fra 700- eller 800-tallet på White Island.
Irsk ringspenne funnet i Rogaland.
Tegning av en gullgubberelieff. Ringspennen er markert med gult..