Norge

Her står 50 pansrede kjøretøyer som Forsvaret skal skrote - de kostet tre millioner stykket

Forsvaret har sluttet å selge materiell det ikke vil ha. Derfor står pansrede biler til en innkjøpspris på 150 millioner parkert på Trandum.

Nå kan de ende som spiker. Pansrede kjøretøyer på rad og rekke, som har vært brukt i Afghanistan, står lagret i Trandum leir på Romerike. Foto: Ørn Borgen

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Både Offisersforbundet og forsvarsekspert Nils Holme er overrasket over at bilene ikke utnyttes bedre.
Det er nesten full stans i Forsvarets avhending av biler, fly og helikoptre.

Her kan du høre artikkelen opplest:

Forklaringen er at avdelingen for «salg og avhending» bruker nesten all kapasitet på å gå gjennom tidligere salg av utrangert forsvarsmateriell, på oppdrag fra Stortinget, og at Forsvaret nå er livredd for å trå feil, etter avsløringene rundt salg av marinefartøyer, lastebiler og beltevogner, i all hovedsak til afrikanske land.

Mister inntekter for 100 millioner i året

Konsekvensene er at fartøy, et Hercules-fly, helikoptre, kjøretøy, artilleri og et hav av annet utstyr lagres på ubestemt tid, delvis ute i det fri. Når Aftenposten spør hvor store inntekter man mister på tapt salg, svarer Forsvarsmateriell ca. 100 millioner kroner i året.

Pansrede kjøretøyer har stått på lager i 3-4 år

På Trandum nord for Oslo har over 50 feltvogner av typen Iveco stått lagret siden 2013-14, det siste året ute i det fri.

De pansrede kjøretøyene ble kjøpt inn for tre millioner kroner stykket da det hardnet til i Afghanistan. Flere norske soldater hadde mistet livet på grunn av veibomber. Ifølge brigader Bjarne Nermo i Forsvarsmateriell fungerte kjøretøyene svært godt. De reddet flere norske liv.

Forsvaret stiller ikke krav om pansrede biler i Norge

En grunn til at Forsvaret ikke ønsker å bruke dem er at det gjennomgående ikke er krav om pansrede feltvogner i Hæren. Kravene er ikke endret tross en ny og vanskeligere sikkerhetspolitisk situasjon for Norge. Derfor har forsvarssjefen kommet til at man klarer seg med 110 slike kjøretøyer til sammen, i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, sier Nermo.

Å skrote pansrede feltvogner er imidlertid ikke bare populært.

– Det er ingen tvil om at pansring er et viktig virkemiddel for å unngå tap og skader, som igjen går ut over stridsevnen, sier Torbjørn Bongo, nestleder i Norges Offisersforbund.

– Erfaringen fra Afghanistan var at det å investere i kjøretøy med høyt sikkerhetsnivå var både viktig og riktig. Vi skal tenke oss godt om før vi kvitter oss med slike biler, sier han.

Forbauset over at hærstyrker ikke trenger pansrede kjøretøy

– Jeg kjenner ikke tanken bak den militære strategien der hærstyrker ikke skal ha behov for pansring. Men det virker ugjennomtenkt uten videre å kvitte seg med dette materiellet, sier tidligere direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Nils Holme.

– Jeg forstår at de vil koste mye å oppgradere kjøretøyene, men at det
ikke skal være behov for pansring forbauser meg. Jeg husker en tidligere forsvarsminister som spurte «hvorfor har vi ikke behov for pansring i Norge?», da daværende regjering ble bedt om å finansiere pansrede ambulanser under Kosovo-operasjonen, sier han.

Holme konstaterer at en oppgradering av kjøretøyene på Trandum koster en brøkdel av hva ett nytt F-35 kampfly koster.

Får nye feltvogner uten pansring - økonomi avgjørende

Forsvarsmateriell har fått i oppdrag å skaffe Heimevernet feltvogner. Men bilene på Trandum er ikke aktuelle. Heller ikke HV har pansring som krav.

– Er ikke soldater og befal tryggere med pansring?

– Pansring er tryggere enn ikke-pansring. Men driftskostnadene for disse kjøretøyene er for store for oss. Vi må tenke økonomi, og enkle biler med kort opplæringstid, sier major Nils Arne Skaret, talsmann for HV-sjef Tor Rune Raabye.

  • Forsvarsmateriell er Forsvarets nye etat, som skal spare store summer. Men etter bare et halvt år i drift måtte etaten selv be om titalls millioner kroner.

Begrunnelsen lød på uforutsatte utgifter som «telefoni, husleie og bemanning.»

Ivecoer i bruk i Afghanistan. De ga god beskyttelse mot veibomber og reddet garantert flere norske liv, sier Forsvaret. Foto: Forsvaret

  • Den 17. juni kommer Regjeringen med sin plan for fremtidens forsvar.

Forrige uke lettet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide litt på sløret.

Får ikke bruke bilene selv om de ønsker det

Brigader Bjarne Nermo opplyser overfor Aftenposten at det internt i Forsvaret er fremsatt ønsker om å bruke kjøretøyene på Trandum.

Men ut fra en totalvurdering, der stor slitasje som følge av ekstreme forhold og påkjenninger i Afghanistan, store kostnader ved bruk av bilene og mislykkede forsøk på salg teller med, ligger det nå an til at bilene plukkes fra hverandre, som delebiler, og for å bli spiker.

Hans Ivar Lynne fra NAF i samtale med brigader Bjarne Nermo i Forsvarsmateriell. Ifølge Nermo er de pansrede bilene man har valgt å beholde i Forsvaret mer moderne, og dekker dagens behov bedre enn dem som står ute på Trandum. Foto: Ørn Borgen

NAFs Hans Ivar Lynne gjorde en uavhengig vurdering av millionkjøretøyene som skal bli spiker, på Trandum. Foto: Ørn Borgen

Bilene «står seg ihjel» når de ikke brukes

Forsvaret inviterte Aftenposten til å kikke nærmere på bilene på Trandum. Vi tok med uavhengig bilekspertise fra NAF.
Hans Ivar Lynne har ti års erfaring fra teknisk bilvurdering i NAF, utdannelse og mange års erfaring med biloppretting og bilmekanikk, og dessuten som takstmann i forsikringssammenheng.

Han gir denne vurderingen av bilene:

– Det er ikke så forferdelig nøye om disse bilene står lagret ute eller inne. Men min generelle erfaring med sivile biler er at de «står seg i hjel» om de bare blir stående. Når man begynner å kjøre med dem igjen lekker det olje. Dette gir en usikkerhet.

– Hva tror du om verdien av bilene?

– Om behovet er 110 biler, og de har 170, virker det fornuftig at de brukes som delebiler. Dette er kjøretøyer med svært mange spesielle deler, som sannsynligvis har svært lang leveringstid og høy pris, og som nesten ikke er omsettelig i bruktmarkedet, sier Lynne.

– Men dersom Forsvarets behov var langt høyere enn 110 ville regnestykket sett ganske annerledes ut, sier Lynne.

Iveco på vanskelig føre og under sterk varme, i Afghanistan. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Brigader Bjarne Nermo, sjef for landkapasiteter i etaten Forsvarsmateriell. Foto: Ørn Borgen

Forsvaret sier millionkjøretøyene ikke blir særlig mye dårligere av å stå bom stille. NAF har en annen vurdering, basert på erfaring med sivile biler. Foto: Ørn Borgen

Gjør det enda vanskeligere å selge forsvarsmateriell

Så sent som torsdag i forrige uke varslet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) at hun ytterligere vil skjerpe reglene for salg av forsvarsmateriell.

Offisersforbundet: Stortinget bør ta selvkritikk

Når Stortinget har rettet såpass krass kritikk mot Forsvarets gjennomføring av salget, mener Torbjørn Bongo i Offisersforbundet at de burde se på sin egen pådriverrolle.

– På 2000-tallet presset Stortinget veldig på for salg, for å vise handlekraft. Det var ikke forsvarssjefen som sa at vi på død og liv måtte kvitte oss med materiellet. At vi nå tar oss bedre tid synes vi er bra, sier Bongo.

  • Nå er det et faktum. Om få uker trer likestilt verneplikt i kraft i Norge, også i praksis. Over hver femte soldat som møter til førstegangstjeneste vil være jente.

Les her om hvordan verneplikten blir for dem som skal inn de kommende årene.

Les mer om

  1. Forsvaret

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forsvarssjefen: Bilene passer ikke inn i Norges krigføring

  2. NORGE

    Høyre om NATO-sjefens budsjettutspill: - Han kaster stein i glasshus

  3. NORGE

    USA vil ha ubåthavn i Tromsø

  4. NORGE

    Sjefer i Forsvaret mobber egne soldater

  5. NORGE

    Datatrøbbel i Forsvaret etter brann på Kolsås

  6. NORGE

    Forsvarsministeren lover betydelig større forsvarsbudsjett