Norge

– Foreldre bør få informasjon om barnas helse til de er 18 år

Fra ungdom er 16 bestemmer de selv hva foreldre får vite om helsen deres. Samtidig slutter mange å gå til lege for psykiske plager. Legeforening-leder mener foreldre bør få informasjon om barnas helse til de er myndige.

Mange unge slutter å oppsøke fastlegen for psykiske plager når de fyller 16 år. Det bekymrer Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Legeforeningen

  • Ingunn Røren
    Journalist
  • Anette Aasheim
    Journalist

– En 16-åring er ikke nødvendigvis moden nok til å ta de riktige avgjørelsene, og foreldrene mister viktige muligheter til å hjelpe barna sine. Det oppstår et vakuum etter fylte 16 år. Jeg mener denne grensen bør heves til 18 år og følge myndighetsalderen, sier Marte Kvittum Tangen.

Hun leder Norsk forening for allmennmedisin.

Legene har taushetsplikt om pasienter over 16 år. Aftenposten har vært i kontakt med en rekke etterlatte som har mistet unge familiemedlemmer i selvmord. Flere opplevde 16-årsgrensen på helseopplysninger som et hinder for at barna fikk hjelp.

Flere foreldre fikk først vite hva slags behandling barnet deres hadde fått, og hvilke behov de hadde for oppfølging, etter dødsfallene.

For en 16-åring er helserettslig myndig. Unntaket er informasjon som foreldrene må få for å kunne ivareta foreldreansvaret.

– Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men opplysninger om for eksempel selvmordsfare ligger normalt innenfor det foreldre skal informeres om, sier Legeforeningens advokat, Aadel Heidelmann.

Heidelmann sier dette er vanskelige vurderinger, der ungdommens tillit til legen må vurderes opp mot foreldrenes behov for informasjon.

Må betale som voksne

Over 20 prosent av konsultasjonene hos norske fastleger dreier seg om psykisk helse.

Men fastlegene ser en dramatisk nedgang i antall ungdom som oppsøker lege for psykiske problemer fra det øyeblikket de fyller 16 år. Mens legetimer er gratis for barn, må de over 16 betale egenandel som voksne. Antallet som oppsøker lege for psykiske plager faller med 50 prosent idet folk fyller 16 år. Andelen som kommer til legen med fysiske helseplager påvirkes ikke.

Legeforeningen mener at aldersgrensen for egenandel må heves til 20 år. De tror det at ungdom må betale som voksne, er en av årsakene til at mange har for lite kontakt med fastlegen.

– En 16-åring har ikke selvstendig økonomi, og det kan være mye vanskeligere for ungdom å be foreldrene om penger til en legetime som ikke handler om fysiske plager. Mange sier ikke noe om de tunge tankene sine, forteller Marte Kvittum Tangen.

Ungdom er en av gruppene de er mindre i kontakt med.

– Det kan være vanskelig for ungdom mellom 16 og 18 år å skulle ta initiativ og orientere seg i helsevesenet selv, påpeker hun.

– Aldersgrensen for helseopplysninger bør heves til 18 år, mener Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Privat

Les også

Ni historier: De rakk ikke å bli voksne

Mange får avslag hos Bup

Når ungdom først kommer til legen og forteller om depresjon og mørke tanker, er det svært varierende hva slags apparat legene kan henvise dem til.

For å få helsehjelp hos Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), må det foreligge en henvisning fra fastlege eller psykolog. Hvor mange av disse henvisningene som blir avslått, varierer imidlertid stort og er avhengig av hvor i landet man bor. Noen steder avslås 8 prosent av henvisningene, andre steder over halvparten, viser tall fra Norsk pasientregister.

Dette er en kjent problemstilling for fastlegene.

– Vi ser at det er uforholdsmessige geografiske variasjoner, noe som kan føre til at leger i områder med mange avslag til slutt tenker at det ikke er vits i å henvise, sier Marte Kvittum Tangen.

Hun påpeker at det ofte handler om bemanning og kompetanse hos BUP. Helseminister Bent Høie (H) bekrefter overfor Aftenposten at det er et problem å skaffe nok kvalifisert personell. Det finnes ikke nok utdannede psykologer og psykiatere til å fylle stillingene.

Flere av de etterlatte har påpekt at ungdom som sliter med tunge tanker, ikke kan få beskjed om at de skal få hjelp om noen uker. De må få hjelp umiddelbart.

Tangen er helt enig og viser til at unge ikke har det samme tidsperspektivet som voksne.

– Det handler ofte om å lage konkrete avtaler som gjør at ventetiden blir mindre vanskelig og sørge for så tett oppfølging som mulig til de kan få behandling hos spesialisthelsetjenesten.

– Pakkeforløp er ikke for alle

På Tynset, der Tangen er fastlege, har den psykiatriske poliklinikken en time hver dag som ikke bookes. Den holdes åpen slik at fastleger og legevaktleger kan henvise pasienter som trenger det, til en vurdering samme dag eller dagen etter.

– Vi har gode erfaringer med dette, fordi pasienten opplever at det skjer noe umiddelbart. Det betyr ikke alltid at de kommer raskt til behandling, men de får en akutt vurdering og en opplevelse av at oppfølgingen er i gang.

Samtidig får fastlegen en plan for oppfølging av pasienten til ytterligere behandling kan starte.

– Det oppleves som trygt for legen også å få en vurdering fra flere hold. Fastlegeyrket kan være ensomt. Du har få å støtte deg på i vurderingene som gjøres, påpeker Tangen.

Les også

Uklart hvem som har ansvaret: Helsegransker frykter at unge som sliter med selvmordstanker, havner i et ingenmannsland og ikke får hjelp.

På spørsmål om det er behov for nasjonale føringer for behandling av ungdom med psykiske plager, svarer Bent Høie at det er etablert et pakkeforløp også for psykisk helse for å sikre en riktig behandling. Det er ikke alltid tilstrekkelig, mener Tangen.

– Pakkeforløp kan noen ganger virke som en begrensning på hvor mye oppfølging du kan ha. Noen pasienter kan få nok oppfølging med tre behandlinger, andre er ikke i nærheten av å være ferdig behandlet etter ti timer. Det må alltid være en individuell vurdering. Alle passer ikke i et pakkeforløp.

Klarer ikke være leger mer når pasienter tar livet sitt

Når et ungt menneske tar sitt eget liv, er det mange som sitter igjen med skyldfølelse. Det gjelder også legen deres.

Tangen kjenner til flere leger som er blitt langtidssykemeldt eller har sluttet som lege etter at pasienter har begått selvmord.

– Det er en forferdelig belastning for helsepersonell som kan bli sittende igjen med skyldfølelse. Det er selvfølgelig vondest for familien, men det går også dypt inn på dem som har behandlet avdøde, sier Tangen.

Les også

Ny rapport: En bølge av psykiske problemer blant unge

Hun har selv vært skolelege i mange år, og det har mange ganger slått henne hvor store og dramatiske følelser unge kan ha.

– Det handler om at de ikke har erfart den følelsen før. Det er første gang de opplever konflikt med venner, dårlige karakterer, brudd med en kjæreste, krangel med foreldre. De har ikke erfaringsgrunnlaget voksne har om at ting går over med tid. Noe av det viktigste vi kan gjøre som helsepersonell og foreldre, er å ta disse følelsene på alvor. For det er ikke en bagatell for ungdommen det gjelder, sier hun.

Les mer om

  1. De orket ikke leve
  2. Psykisk helse
  3. Fastlegene
  4. Pakkeforløp
  5. Ungdom
  6. Selvmord
  7. Legeforeningen