Derfor vil kunnskapsministeren at høyskoler skal slå seg sammen

Fusjoner vil bidra til at studentene studerer mer og Norge får mer forskning i verdensklasse, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

- Fusjoner kan være vanskelige, innrømmer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Den siste tiden har Aftenposten skrevet flere saker om fusjonsvinden som feier over Utdannings— og Forsknings-Norge.

Kunnskapsministeren mener det er for mange små høyskoler, og han vil at flere av dem skal slå seg sammen frivillig. Det ligger an til at 10 av landets 19 statlige høyskoler kan forsvinne for å bli en del av et universitet.

Før påske kommer kunnskapsministeren med en stortingsmelding med flere detaljer.

- Noen mener dere undervurderer hvor ressurskrevende det er å fusjonere?

— Jeg mener vi ikke undervurder det. Det er ressurskrevende og krevende med fusjoner, det er det ingen tvil om. Det kan ta tid før alt er på plass. I stortingsmeldingen vil vi diskutere nettopp det. Jeg mener også at det er fullt mulig å styrke, spisse og prioritere mens man fortsatt er inne i en fusjonsprosess, sier Røe Isaksen.

Les også: Fem gode argumenter for og mot fusjon.

- Hvor mye vil dette koste?

-I årets budsjett ligger det inne 75 millioner. Det vil helt sikkert komme 75 millioner neste år også, og det er mulig at den potten må bli større. Det er viktig at vi ikke havner en situasjon der institusjonene kommer til politikerne og sier at kostnader ved sammenslåingene har gjort at de må redusere annen virksomhet.

Slik kan det nye utdanningskartet i Norge bli. Trykk på ikonene for mer informasjon.

Lignende runde i Danmark

Danmark gjennomførte en lignende fusjonsrunde i 2007. Det ble mer byråkrati. Ved Aarhus Universitet førte fusjonen til konflikter, misfornøyde ansatte og studenter og kaos. Fusjonsprosessen der er fortsatt ikke over.

— Vi har tatt oss bedre tid enn i Danmark, i Danmark tok prosessen et halvt år. I Norge har disse løsningene vokst frem nedenfra på en helt annen måte enn i Danmark. For å unngå det som skjedde i Århus handler det mye om de praktiske tingene: At man har en god prosess, en enkel og grei måte å ordne arbeidsgiveransvar på og at man midler til at datasystemer skal snakke sammen, sier Røe Isaksen.

Isaksen tror det er en fordel at de ikke har startet med et ferdigtegnet kart.

— Vi startet med spørsmålet: «Hvis det blir færre institusjoner, hvem vil dere slå se fordeler ved å slå dere sammen med?» Da vi startet denne prosessen for et år siden, tror jeg ikke mange ville trod at så mange institusjoner ville peke klart og tydelig på institusjoner de ønsket å slå seg sammen med.

- De har ikke hatt så mye valg?

- Nei, vi har vært ganske insisterende i spørsmålsstillingen. Men det som nå blir et landsomfattende NTNU er ikke et resultat av at vi hadde et kart på kontoret der det sto at vi skal ha et NTNU med campuser i Ålesund og på Gjøvik.

NTNU skal som kjent slå seg sammen med høyskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag.

Les Aftenpostens reportasje fra Høgskolen i Ålesund her

- Får sterkere institusjoner

Men små høyskoler på Vestlandet står fortsatt alene.

— Nå får vi sterke institusjoner i Nord-Norge. Østlandet samler seg. De vil ha sterkere fagmiljøer og kanskje være mer attraktive for studentene. Vi vil gjøre vårt beste for at diskusjonen om hvordan Vestlandet skal svare på dette ikke er ferdig i mars, vår prosess fortsetter.

- Hva skjer hvis de små høyskolene i Volda, Molde og Sogn og Fjordane insisterer på å stå alene?

— Vår veldig klare analyse er at blant annet at de tre vil slite med det. De vil blant annet slite med å møte kravene til ny lærerutdanning. Med stortingsmeldingen vil vi legge frem noen kvalitetskriterier som vi mener gir et bilde av hvilke institusjoner som er sterke nok til å stå alene, og hvilke som ikke er det. Da vil disse tre kunne ta utgangspunkt i det. Prosessen kommer til å fortsette, men i siste instans er det et politisk spørsmål hva slags struktur vi skal ha i universitets- og høyskolesektoren.

- Hvordan skal man måle om fusjonene har vært vellykket?

— Bedre kvalitet i utdanningen og flere og sterkere verdensledende miljøer er to klare kriterier. Man bør kunne se noen resultater etter relativt kort tid, men de virkelige konsekvensene tror jeg ikke blir tydelige før om fem-ti-femten år. Det vil for eksempel ta tid for det et stort NTNU å utnytte de enorme mulighetene som ligger i kompetansemiljøene i Ålesund og Gjøvik til det fulle.

- Bedre til å hente internasjonale forskningsmidler

Kunnskapsministeren fortsetter:

— Om fem til ti år er vi bedre til å hente internasjonale forskningsmidler og vi har flere institusjoner som tiltrekker seg midler fra Forskningsrådet. Studentene bruker mer tid på studiene fordi det er klarere krav til hva de skal lære. Vi har flere vitenskapelige ansatte og vi har institusjoner som er store nok til å ta strategiske faglige beslutninger på egen hånd.

- Hvordan vil fusjoner bidra til det?

— Da kan man samle ressursene og satse sterkt på noen prioriteringer. Sterke institusjoner kan bidra til å løfte svake institusjoner. Spissede forskningsmiljøer kan bli bedre ved å komme under en større paraply. Ålesunds marine og maritime miljøer er for eksempel veldig gode på det de driver med, men det er også snevert. Det kan åpne nye muligheter å bli en del av et teknisk universitet.

- Flere frykter at høyskolene og universitetene blir for like?

- Da vil jeg si som Einar Førde sa om fargefjernsyn i sin tid: «Me får finne oss i at synda hev komme til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar», sier han.

— Synden har allerede kommet i form av at vi nå har en felles lov for universiteter og høyskoler. Forskjellene mellom noen av de nye universitetene og en del av de nye høyskolene er ikke veldig stor. Man kan ikke putte den tannpastaen tilbake på tuben. Men det vi kan gjøre er å sikre at de nye institusjonene som kommer ikke blir overakademisert, at vi får klassiske breddeuniversiteter- eller høyskoler på hvert nes. De nye institusjonene må ha praktiske utdanninger tett på arbeidslivet og tett koblet til regionens behov.

I stortingsmeldingen denne måneden kommer blant annet et forslag til hva som skal til for at en høyskole skal kunne rykke opp og bli universitet, røper Røe Isaksen.