Norge

Utmeldingsbølgen i Kirken er over

Tallene har normalisert seg etter at Kirken i fjor fikk rekordmange ut- og innmeldelser da muligheten for digital statusendring ble innført.

Flere er nysgjerrige på kristendommen enn før, diskusjoner rundt grunnlaget for norsk kultur og verdisyn kan være en av årsakene.
  • NTB

Da muligheten for å melde seg inn eller ut av kirken på nett ble kjent, ble det en massiv utmelding i perioden 15. til 17. august. På tre døgn meldte 14.455 personer seg ut, 489 meldte seg inn og 2.880 korrigerte medlemsstatusen sin. De tilsvarende datoene i forrige uke var det til sammenligning 131 utmeldinger, 22 innmeldinger og 15 korreksjoner.

– Dette er en utvikling vi så for oss og som vi kjenner fra før. Det kommer bølger av ut- og innmeldinger, særlig når saker får mye medieoppmerksomhet, tas opp i offentlighet og ved kirkevalg. Jeg tror vi er tilbake på noenlunde normalt nivå, sier avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes i Kirkerådet til NTB.

Noe har likevel endret seg. Flere vil melde seg inn i Kirken enn tidligere år.

Les også

Ny biskop i Oslo: Dette er kandidatene

Store spørsmål

I perioden januar til juli i år har det vært en økning i antall innmeldelser på 103 prosent, fra 763 i 2016 til 1.547 i 2017. I samme periode var det en økning i antall utmeldelser på 22 prosent fra 8.578 i 2016 til 10.479 i 2017. Muligheten for digital endring av medlemsstatus er en forklaring. Men Wirgenes påpeker en annen faktor.

– Noen av dem som henvender seg til oss med spørsmål, spør nå hvordan de kan bli medlem. Det har vi ikke fått så mange spørsmål om tidligere. Et av spørsmålene vi får er «må jeg bli døpt for å bli medlem?», sier Wirgenes.

– Slik jeg tolker det, er dette mennesker som søker, på leting etter tilhørighet, men med en viss vegring mot å ta det store spørsmål om å bli døpt. Det føles kanskje mer radikalt å la seg døpe enn å bli medlem, sier han.

Les også

Anne Bitsch: I det øyeblikket jeg begynte på skolen og kunne speile meg i de andre barna, skjønte jeg at vi var annerledes

Ny bevissthet

Wirgenes viser til at spørsmål om tro, hvilken tro man bekjenner seg til og hvordan det kommer til uttrykk, har blitt et tema i samfunnet de siste årene, i mye sterkere grad enn tidligere. Han ønsker hijab- og korsdebatt, dialog om religioners betydning for nasjonal kultur og verdidiskusjoner hjertelig velkommen.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) er en av dem som bruker kristne symboler og debatterer ulike verdisyn.

– Hele samfunnsutviklingen fører til at mange stiller seg bevisste spørsmål om dette, og det syns vi er en god situasjon. Vi er gjerne med og gir næring til denne typen samtaler. Vi har bak oss mange år der det har vært tabu å snakke om religion. Det var nesten lettere å snakke om sex enn å snakke om tro, sier Wirgenes.

Den til tider ekstremt private, uuttalte norske måten å tro på står i kontrast til troende som ifører seg religiøse plagg eller på andre måter viser åpent hva de tror på.

– I møte med andre kulturer i et internasjonalt samfunn, bevisstgjøres vi egne livsvalg. I møte med folk som tenker og lever annerledes, lærer du mye om deg selv. Det har vokst fram et behov for å kunne snakke om dette i det offentlige rom, og nå ser vi at det skjer, sier Wirgenes.

Les også

  1. Etter at hun åpnet en moske hvor også homofile er velkommen, må hun passes på av seks politifolk døgnet rundt

Les mer om

  1. Den norske kirke
  2. Kirkesamfunn