Norge

PST-sjefens alarm

I Norge har vi både sviktet og feilet i kampen mot radikalisering. Nå er det fare på ferde, er PSTs dystre budskap.

Sjefen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) konkluderer med at terrortrusselen mot Norge og norske interesser er økende i 2014.
  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

Hvert år siden 2004 har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) offentliggjort en åpen trusselvurdering. I større eller mindre grad har de alle vært interessant lesning. Stort sett har de også vært fulgt av noen forklarende ord fra PST-sjefen. Ord som har vært preget av et underliggende alvor, men som likevel har munnet ut i et beroligende hovedbudskap:

Terrortrusselen i Norge er lav. Selv før 22. juli-katastrofen ble denne doktrinen vurdert som god latin.

Vilje til vold

Det er den ikke lenger. Terrortrusselen er «skjerpet», for å låne PST-sjef Benedicte Bjørnlands egen retorikk. Den plasserte PST-sjefen blant dem som har gått veien fra det beroligende til det advarende. Det var sterk kost. For på tirsdagens pressekonferanse måtte vi helt mot slutten av spørrerunden før hun — nærmest i en tilfeldig bisetning - nevnte at det «i hovedsak er trygt i Norge».

For selvfølgelig er det «i hovedsak» trygt i Norge. Det var bare ikke dette som var budskapet fra PST-sjefen.

Kun for automatisk bildebyline, ikke front eller artikler (skyldes spesifikk crop)

Snarere tegnet hun et bilde av et samfunn som — med hennes egne ord - både har «feilet» og «sviktet» i å forhindre den radikaliseringsprosess som skjer i enkelte islamistiske miljøer. PST-sjefen ser nå ut gjennom et tidsvindu der en stadig voksende gruppe unge muslimske landsmenn lar seg forføre til voldsdåder i religionens navn.Hun beskriver unge kvinner og menn som reiser ut som «vestlige fremmedkrigere» og som kommer hjem til Norge med både evne og vilje til vold for å oppfylle sine villfarne ideers mål.

Ny trend

I trusselvurderingen for 2007 slo PST fast at det ikke fantes noen indikasjoner på at norske muslimer radikaliseres her hjemme. Syv år etter er konklusjonen den stikk motsatte:

Det skjer nå en pågående rekruttering til voldsforherligende religiøse miljøer, og det skjer nettopp her hos oss. Vi har «som samfunn mislykkes i å motvirke dette», er Benedicte Bjørnland strenge evaluering.

Det er ikke overraskende at det er slik. Dette er den nye skremmende trenden i mange europeiske land. Senest for to uker siden gikk den britiske innenriksministeren James Brokenshire offentlig ut og advarte mot at sikkerhetstjenestene nå står overfor et stort problem i form av det kan kalte «jihadturister».

Taus justisminister

PST-sjef Bjørnland beskrev en farlig sirkel der gjensidige provokasjoner fra radikale islamister og like radikale høyreekstremister kan få det til å slå gnister i form av voldelige konfrontasjoner. En gjensidig påvirkning der viljen til retorisk og fysisk vold er det minste felles multiplum. Og der en stadig sterkere polarisering blir en slags drivkraft for det destruktive.

For det finnes nå kapasitet til å utføre voldelige handlinger, både hos høyreekstremister og radikaliserte muslimer.

Dessverre er det all grunn til å tro at dette trusselbildet dekker virkeligheten. I alle fall en del av den. Det åpne spørsmålet er hvordan dette håndteres fremover. PST-sjefens pekefinger ble rettet mot et samfunn som har sviktet, men som nå må «ta grep for motvirke radikalisering». I klartekst etterlyste hun et «taktskifte».

Og ved siden av henne satt en nesten taus justisminister Anders Anundsen (Frp). Tirsdag spilte han statistens rolle. Nå er det han som har ansvaret for å gjøre alle advarslene om til praktisk politikk.